Hopp til innhold

– Sanners gruve-ja strider mot folkeretten

– Vedtaket i Nussir-saken er i strid med folkeretten, mener jusprofessor Mattias Åhrén.

Borekaksdeponi
Foto: Bente Bjercke

Åhrén er professor ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske Universitet. Han leder også Samerådets menneskerettighetsavdeling. Han har liten tro på at Nussir får starte kobbergruve i Kvalsund.

Mattias Åhren

Jusprofessor Mattias Åhrén mener statsråd Sanners vedtak er i strid med folkeretten. Han tror neppe Nussir får starte gruve i Kvalsund

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vedtaket er i strid med folkeretten. Derfor blir det ingen gruve, fastslår jusprofessoren.

ILO-konvensjonen utelatt

Vedtaket fra Sanners departementet nevner ikke ILO-konvensjon nr 169, som inneholder en rekke bestemmelser om urfolks rettigheter. Denne konvensjonen har Norge ratifisert.

– Forholdet til reindrifta synes ikke å ha vært godt nok vurdert. Det mangler helt en vurdering i forhold til ILO-konvensjonen, sier Ole Kristian Fauchald, professor ved Institutt for offentlig rett ved universitetet i Oslo.

– Naturlig å konsultere de som blir berørt

Øyvind Ravna

Øyvind Ravna, professor ved Universitetet i Tromsø

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Her er det naturlig å konsultere reinbeitedistrikene som blir berørt av inngrepet, sier Øyvind Ravna, professor ved Universitetet i Tromsø.

Han utdyper hva bestemmelsene i ILO-konvensjonen inneærer:

– ILO-konvensjonens artikkel 6 slår fast at urfolk skal konsulteres når der det overveies å innføre lovgivning eller tiltak som kan få direktekte betydning for dem. For gruvevirksomhet o.l er det nedfelt en utvidet konsutasjonsplikt i artikkel 15. Bestemmelsen sier også at urfolk har rett til å delta i bruk, styring og bevaring av naturressurser i sine landområder.

Har ikke konsultert reindriftsutøverne

Departementet valgte å ikke etterkomme Sametingets innsigelse på reindrift.
I begrunnelsen for vedtaket fremgår det at departementet ikke har konsultert reindriftsutøvere som vil bli berørt av gruvedriften.

Selve innsigelsen ble skrevet under tidligere samtingspresident Egil Ollis (Ap) ledelse. For to uker siden var Sametingrådets Silje Muotka (NSR) i møte med statsråd Sanner.

Etter at vedtaket ble kjent, gjentok Muotka sin bekymring for konsekvensene gruvedriften vil få for reindrift, fiske og miljø. Hun understreket at Miljødirektoratet ikke har avgjort utslippssøknaden. Nussir har søkt om å slippe ut gruveavfallet i Repparfjord.

Et vilkår må oppfylles

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt et vilkår før Nussir kan starte gruvedrift i Kvalsund. Vedaket innebærer at ”tiltakshaver i samråd med reindriftsnæringen kommer frem til avbøtende tiltak som legger grunnlaget for videreføring av reindriften i området. Dette må skje før tiltaket iverksettes.”
Det betyr at vedtaket kan åpne for et veto fra reindriftsutøverne. Eller ikke.

– Det er vanskelig å se konsekvensene av vilkåret. Det ser ved første øyekast ut til at det gir reineierne en mulighet for veto, sier professor Fauchald.

Professoren understreker at muligheten for et veto kan være begrenset.

– Først må det forhandles mellom partene. Begge parter må utvise forhandlingsvilje. Hvis det ikke lykkes å få til en avtale mellom partene, regner jeg med at Nussir kan fremme en "ensidig" avtale som så kan godkjennes av Kommunal-og moderniseringsdepartementet, fortsetter Fauchald.

– Rettighetspørsmålet ikke avklart

Professor Ravna mener at spørsmålet rundt vetoretten også berører det faktum at rettighetene for eierskap og bruksrett for det aktuelle området i Kvalsund ikke er avklart.

– Finnmarkskommisjonen har ikke avklart rettighetsforholdene i dette området. Man bør være forsiktig å gjennomføre inngrep før rettighetsforholdene er avklart, sier Ravna.

– Ikke i strid med folkeretten

Statsråd Jan Tore Sanner (H) er ansvarlig for vedtakene departementet treffer, og han vil ikke svare på om vedtaket er i strid med folkeretten. Men departementes kommunikasjonsavdeling svarer på vegne av statssekretær Per Willy Amundsen (Frp).

I en e-post til NRK Sápmi skriver de at Nussirs gruvedrift ”er vurdert i forhold til artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter”.

Departementet fortsetter å skrive: ”Vi finner at vedtaket om reguleringsplanen, med avbøtende tiltak, ikke er i strid med folkeretten, herunder artikkel 27 og ILO-konvensjon nr.169”. Departementet mener også at vedtaket er i tråd med plan-og bygningsloven.

Mener avbøtende tiltak er løsningen

Kommunal-og moderniseringsdepartementet mener videre ”at det vil være mulig å komme frem til løsninger for de avbøtende tiltak her, som gjør at både gruvedriften og reindriften kan foregå i tråd med forutsetningene i reguleringsplanen.”

– Om inngrepet fra gruvedriften er så omfattende at det fører til at reindrifta i området må avvikles, eller i beydelig grad reduseres, vil det være i strid med artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, sier Ravna.


– Reindrift er et typisk eksempel på det materielle grunnlaget for kultur, som FNs mennekerettskomité har fastslått at artikkel 27 omfatter, avslutter jusprofessoren.

Godkjent forrige uke

I forrige uke godkjente statsråd Jan Tore Sanner og Kommunal -og moderniseringsdepartementet Nussir ASAs omstridte reguleringsplan. Oppstart av gruva vil få store konsekvenser for reindriftsutøvere som har kalvings- og beiteområder sine i Kvalsund.


Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby