Hopp til innhold

– Ikke mulig med avbøtende tiltak

Gruveselskapet Nussir og de berørte reinbeitedistriktene i Kvalsund har fått en hard nøtt i fanget fra statsråd Sanner. Den kan bli umulig å knekke, mener reineier Ragnhild Marit Sara.

Rein i Repparfjord

Rein i Repparfjord

Foto: Bente Bjercke

Sara er reineier og juridisk rådgiver for Reinbeitedistrikt 22, Fiéttar. Hun mener at statsråd Jan Tore Sanner og Kommunal-og moderniseringsdepartementet opptrer useriøst ovenfor industrien, samtidig som de bryter med sine rettslige forpliktelser overfor reindriften.

– Departementet stiller et vilkår for Nussir som, i følge faglige utredninger og lovverk, er umulig å oppfylle, sier Ragnhild Marit Sara.

– Ikke i tråd med lovverket

Ragnhild Marit Sara

Reineier og juridisk rådgiver for Reinbeitedistrikt 22, Fiettar, Ragnhild Marit Sara

Foto: Bente Bjercke

Hun mener at det i seg selv er en alvorligs saksbehandlingsfeil at styret i reinbeitedistriktet ikke er blitt konsultert i saken. Hun understreker at departmentets vedtak ikke holder mål, og at det bryter med mer enn konsultasjonskravet.

– Vi anser at vedtaket ikke er i tråd med verken nasjonalt eller internasjonalt lovverk. Det foreligger en rekke folkerettslige og forvaltningsrettslige mangler ved vedtaket, sier Sara.

Departementet mener at kravene i plan-og bygningsloven til konsekvensutredning, offentliggjøring, medvirkning og politisk prosess er oppfylt, skriver de i en e-post til NRK Sápmi. Departementet opplyser også at de har vurdert tiltaket etter Folkerettens artikkel 27.

– Ikke tatt hensyn til det faglige

Den juridiske rådgiveren understreker at reinbeitedistriktet fra starten av har forholdt seg til de faglige og lovmessige vurderingene som er gjort i saken.

– Så lenge de faglige vurderingene ikke er hensyntatt i departementets vedtak, er ikke grunnlaget som vedtaket er basert på holdbart i forhold til blant annet plan-og bygningsloven § 14 -3, sier Sara.

Departementets kommunikasjonsavdeling skriver i en e-post til NRK Sápmi at de anser vedtaket i Nussir-saken som et lovlig vedtak med hensyn til plan-og bygningsloven. .

– Har satset på å oppnå enighet

Øystein Rushfeldt

Administrerende direktør i Nussir, Øystein Rushfeldt

Foto: Marte Lindi

– Vi har satset på å oppnå enighet med reindrifta fra første dag. Dessverre meldte reinbeitedistriketet seg ut av dialogen for en tid tilbake.Vi håper de kommer tilbake. Det vil vi sette stor pris på, skriver Øystein Rushfeldt, administrerende direktør i Nussir i en e-post til NRK Sápmi.

– Trekkleiene kan ikke erstattes

Ragnhild Marit Sara mener konsekvensutredningen ivaretar reindriftens interesser på en tilstrekkelig måte, men at departementet overlater til gruveselskapet å håndtere de alvorlige og omfattende konsekvensene av tiltaket. I sin begrunnelse viser departementet til utredningsgrunnlaget, og skriver at gruvedriften vil være kritisk for reinens trekkleie og kalvingsområde.

– I følge konsekvensutredningen hindrer terrengformasjonen at trekkleiene kan erstattes. Inngrepet medfører derfor en vesentlig krenkelse av det materielle grunnlaget for utøvelse av reindriften, og strider utvilsomt i mot Sp artikkel 27, sier Sara.

– Setter interessentene opp mot hverandre

Hun har ikke sans for at statsråd Sanner overlater det folkerettslige ansvaret til gruveselskapet.

– Det er å sette interessentene opp mot hverandre. I slike saker hvor det er umulig å oppnå enighet, er det avgjørende at partene klarer å forholde seg til regelverket. Det skaper mest ryddige og fredelige forhold for de menneskene som også i fremtiden skal leve side om side i et felles samfunn, avslutter reineieren.

Mener avbøtende løsninger finnes

Det har ikke vært mulig å få tak i en ytterligere kommentar fra Øystein Rushfeldt. Han befinner seg utenlands med skranten telefon -og e-postforbindelse.

Kommunal-og moderniseringsdepartementet vil ikke svare på spørsmålet om de har gitt reineierene og Nussir en umulig oppgave i arealkampen som nå pågår i Kvalsund.

De henviser til sin tidligere e-post til NRK Sápmi der de mener det er mulig med løsninger for avbøtende tiltak. Slik kan det bli både reindrift og gruvedrift. Ønsket om sameksistens mellom næringene er i tråd med regjeringens mineralstrategi.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK