Hopp til innhold

Synes avgiftene til FeFo er urovekkende

Sametingspolitikere er usikre på om Finnmarkseiendommen er i takt med befolkningen.

Lars Oddmund Sandvik og Hartvik Hansen

NRK møtte Árja representantene Lars Oddmund Sandvik og Hartvik Hansen på Sametinget, de skjønner at folk er misfornøyd med avgiftene til FeFo.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Jeg synes det er en uheldig vekst. FeFo er jo her for å ta vare på Finnmarks befolkningen og deres behov, og med det i mente så er det urovekkende at det er blitt såpass mye dyrere med FeFo, sier Sandvik (Árja).

Avgiftene til både småviltjakt, fiske, og spesielt hyttetomter har vokst mange ganger i forhold til prisnivået som gjaldt under Statskog. Árja-politikeren stiller spørsmål ved om det er riktig at det er dyrere for Finnmarks befolkning nå når Finnmarks befolkning eier Finnmark, enn det var før da staten eide Finnmark.

– Gode lønninger

NRK møtte Sandvik og hans partikollega Hartvik Hansen på Sametinget under siste plenumsmøte. Hansen som er nyvalgt nestleder i FeFo styret er mer nøktern i sin uttalelse.

– Spørsmålet er jo om man har hatt behov for å øke så mye? Nå sier jo FeFos direktør at man er nødt til å ha ekstra buffer på fond, i tilfelle man skulle gå i underskudd. Det er alltid slik at de som må betale synes det er dyrt, mens den som selger mener det er rimelig, sier Hansen.

Både Sandvik og Hansen er enige om at lederlønningene i FeFo er gode.

– Særlig om man ser på antall ansatte i FeFo, så er jo lønningene høye, mener Sandvik.

– Ja det er gode lønninger lederne i FeFo har, men så har direktøren et stort ansvar, legger Hansen til.

FeFo opp i Sametingets plenum


Begge mener at avgiftsnivået og administrasjonskostnadene til FeFo er noe man må vurdere.

Sametinget vil ta Finnmarkseiendommens strategiplan opp i plenum, under plenumsmøtet i sommer.

– Jeg håper også at Fylkestinget kommer med innspill, oppfordrer Hansen.

Direktøren mener lønnsnivået er normalt

FeFos direktør Jan Olli er uenig i at lønnsnivået i FeFo er høyt.

Har du forståelse for at lønningene i FeFo kan virke høy?

– Nei. Det har jeg virkelig ikke. FeFo er en kunnskapsbedrift der det stilles høye krav til kompetanse, ferdigheter, erfaring, innenfor mange ulike felt. Og i mange av stillingene så må man tåle offentlighetens søkelys, som kan være belastende til tider. Det er også sånn at FeFo er en liten organisasjon som forvalter et landområde på størrelse med Danmark, og i en liten organisasjon så er det helt naturlig at andel ledere blir høyere enn i store organisasjoner. Sånn at det at FeFo har en noe høyere lønn enn samfunnet for øvrig, det finner jeg helt naturlig, sa Olli til NRK i mars.

Han skrev også i en e-post til NRK at FeFo mener de har en rasjonell drift og rimelige priser sammenlignet med andre grunneiere i Norge i dag, men at noen alltid vil være misfornøyde.

– Avgiftene gjør folk sinte

Også Arbeiderpartiet og Høyre har lagt merke til at avgiftene til FeFo gjør folk i Finnmark sinte.

– Det er først og fremst avgiftene, som jeg har merket meg, både irriterer og gjør folk sinte. Noen avgifter er mangedoblet i forhold til hva Statskog krevde av Finnmarks befolkning, og det er selvfølgelig ikke bra, for det går utover FeFo sin legitimitet over lengre tid, mener Johan Vasara, som representerer Ap på Sametinget.

Ellen Kristina Saba representerer Høyre på Sametinget, og mener at det er på høy tid at styremedlemmene undersøker hva Finnmarks befolkning forventer seg av FeFo.

– Nå er det på tide at styremedlemmene undersøker hvor er det skoen trykker? Hva ønsker Finnmarks befolkning? Og hvilken forventning har de til FeFo? Så om man forhører seg med befolkningen, tror jeg man kan får et veldig godt resultat av det, sier Saba.

Ellen Kristina Saba og Johan Vasara

Ellen Kristina Saba (H) mener FeFo styret må høre på befolkningen i Finnmark, og Johan Vasara (Ap) mener de høye avgiftene til FeFo kan gå utover legitimiteten til FeFo.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole