Hopp til innhold

Får 85.000 kroner per styremøte

Styret i Finnmarkseiendommen har i gjennomsnitt hatt ca. åtte styremøter per år – dermed har styremedlemmene fått over 85.000 kr til sammen i snitt per styremøte.

FeFo-styret

FeFo styret får årlig til sammen nesten 700.000 i styrehonorarer. Økonomiprofessor sier det høres mye ut.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Styret til Finnmarkseiendommen (FeFo) har til sammen godtgjørelser på 670.000. 150.000 til styreleder, 120.000 til nestleder, og 100.000 til de tre øvrige styremedlemmene.

Antall FeFo-styremøter per år

År

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Antall styremøter

12

7

8

7

8

6

7

7

Etter oppstartsåret i 2012, da styret hadde 12 styremøter, så har FeFo hatt i gjennomsnitt 7,75 styremøter i året. Dermed har styret i snitt hatt drøyt 86.000 kroner i godtgjørelse per styremøte.

Styregodtgjørelsen er uendret siden FeFos oppstart i 2006.

– Umiddelbart høres det mye ut

Professor Morten Huse ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI sier til NRK at styrehonorarer skal gjenspeile ansvaret og arbeidet styret legger inn.

– På et generelt grunnlag kan jeg si at det umiddelbart høres det mye ut, men en tommelfingerregel er at styret får i honorarer ca. det samme som daglig leder, sier Huse.

Daglig leder i FeFo er direktøren, som har en årslønn på ca. 875.000, dermed har FeFo styret mindre i honorarer enn direktøren, som ifølge BI-professoren er vanlig i de fleste selskaper.

Styrelederen avstår fra å kommentere

FeFos styreleder Marit Kirsten A. Gaup sa til NRK at hun ikke kunne kommentere styrehonorarene da NRK tok kontakt, siden hun er nyvalgt inn i styret.

Hartvig Hansen og Marit Kirsten Anti Gaup

Sametingsrepresentantene Hartvig Hansen og Marit Kirsten Anti Gaup ble valgt til nestleder og leder i FeFo i februar i år. Økonomiprofessor mener det er en fordel med politikere i et styre.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

FeFo er et offentlig forvaltningsorgan som forvalter land og vann i Finnmark på vegne av befolkningen i Finnmark. Grunnen i Finnmark var tidligere statseid, og ble overført tilbake til Finnmark i henhold til Finnmarksloven i 2006.

Flere har uttrykt sin misnøye med deler av forvaltningen til FeFo.

Halvparten av statseide Entra

FeFo hadde per 31. desember 2012 en egenkapital på i overkant av 60 millioner kroner. Til sammenligning har det statseide eiendomsforvaltningsselskapet Entra Eiendommen ca. 21 milliarder i egenkapital, eller 350 ganger større enn FeFo.

Styret til Entra får 1,4 millioner i styrehonorarer, omtrent det dobbelte av det FeFos styre får.

Professor Morten Huse ved BI

Professor Morten Huse ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI mener det er naturlig å sammenligne styrehonoraret i FeFo med styrehonoraret i statseide Entra Eiendom.

Foto: BI


Den norske foreningen for styremedlemmer – Styreforeningen forteller til NRK at styrehonoraret skal gjenspeile risikoen det medbærer å sitte i et styre.

På sine hjemmesider kommer Styreforeningen med følgende anbefaling:

«Det er en klar oppfatning i dag at styremedlemmer og andre skal honoreres etter den risiko de utsettes for ved å delta i styrets arbeid. Dette fordi et styremedlem har et personlig ansvar for de vedtak vedkommende er med på å fatte i styret, og dermed også være forberedt på de følger hvert enkelt vedtak vil få.»

Ifølge Styreforeningen regnes eiendomsmarkedet som et lav risiko marked.

Aksjeloven setter ingen føringer for hvordan styrehonorarer skal fastsettes:

Aksjelovens § 6-10: «Godtgjørelse til styremedlemmer, varamedlemmer og observatører fastsettes av generalforsamlingen.»

Følger stort sett administrasjonen

FeFo-styret utpekes av Sametinget og Fylkestinget. Tre representanter fra hver. Dagens FeFo styre: Leder: Marit Kirsten Anti Gaup (Sametinget, Ap), nestleder: Hartvik Andreas Hansen (Sametinget, Árja), Mathis Nilsen Eira (Sametinget, reindriftens representant), Bente Haug (Fylkestinget, Ap), Raymond Robertsen (Fylkestinget, Høyre), Harald Larssen (Fylkestinget, Ap).

Professor Morten Huse mener det er gunstig med politikere i et styre.

– Jeg har tidligere uttrykt at det er gunstig med politikere i styret. De er personer som forstår helhetsperspektivet, forteller Huse.

Etter det NRK erfarer har FeFo-styret stort sett fulgt FeFo-administrasjonens innstilling opp igjennom. Oversikt over FeFos styremøter finner du her.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK