Hopp til innhold

Lønnsfesten til Finnmarkseiendommen

For 2013 ble det budsjettert 3 millioner mer i lønnsutgifter enn i 2012. Direktørens årslønn er på 850.000 – som er mer enn det FeFo delte ut i «Grønne midler» i 2013.

Finnmark

Finnmarkseiendommen har til sammen lønnsutgifter totalt på ca. 25 millioner i året. (Illustrasjonsbilde Finnmarkseiendommen)

Foto: Pierre-Henry Deshayes / Afp

I gjennomsnitt utgjør lønnsutgiftene, medregnet pensjon, styrehonorarer, og sosiale kostnader, til ansatte ved Finnmarkseiendommen over 700.000 i året per ansatt.

Gjennomsnittlig årslønn til de ansatte er, ifølge FeFo, per 2014, 548.000 kroner. (se regnskap for 2012 og budsjett for 2013).

Gjennomsnittslønna i Norge var i 2012 på 470.900 ifølge SSB, mens for kommune- og fylkesansatte lå den på 436.800 per år.

Budsjettert 26 millioner i lønnskostnader på 35 ansatte

Finnmarkseiendommen (FeFo) hadde for 2013 budsjettert 26.050.000 i totale lønnskostnader. FeFo har 35 ansatte.

Det er over 3,5 millioner mer enn for 2012 budsjettet.


I regnskapet for 2012 kommer det fram at lønnskostnadene ble overskredet med nesten 1,4 millioner i forhold til budsjettet for 2012.

FeFo har i tillegg til direktøren syv administrative ledere.

Årslønnen utgjør mer enn «Grønne midler» for 2013

Direktør i FeFo Jan Olli har en årslønn på 850.000 ifølge tall fra FeFo, mens avdelingslederne tjener mellom 695.000 og 745.000 i året, opplyser FeFo til NRK.

Til sammenligning delte FeFo i 2013 ut 645.500 kroner i «Grønne midler», som kommer fram i tildelingslista til FeFo fra 2013. Som utgjør mindre enn årslønnen til avdelingslederne i FeFo, og drøyt 200.000 mindre enn årslønnen til direktøren.

Jan Olli

Direktør i FeFo Jan Olli sier at lønnsnivået de har satt seg på er for å være konkurransedyktige på arbeidsmarkedet.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK


Grønne midler er FeFos økonomiske støtteordning til frivillige lag og foreninger i Finnmark. Formålet er å stimulere innbyggere til økt friluftsliv, og aktiv bruk av naturen. FeFo har i budsjettet som mål å dele ut én million i året i Grønne midler.

250.000 ble av «Grønne midler» potten satt av til et felles prosjekt med Gjensidigestiftelsen og Finnmark fylkeskommune til merking av turstier. I tillegg deler FeFo ut én million kroner årlig til samarbeidsprosjekter i fylket.

Mener lønnsnivået er rimelig


Statskogs distriktssjef i Finnmark tjente ca. 550.000 kroner i året i 2005, mens FeFos første virkeår (2006) var lønnen til FeFos direktør på 610.000, til 2007 var det ingen økning, etter det har lønnen økt til 850.000 i 2013. De siste årene har økningen i direktørlønna vært mindre enn fra 2007–2009.

Direktørlønn FeFo

År

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Direktørlønn (i hele tusen kroner)

610

610

655

720

750

790

826

850

Prosentvis økning fra år til år: 2006 til 2007: 0 %. 2007 til 2008: 7,4 %. 2008 til 2009: 10 %. 2009 til 2010: 4,2 %. 2010 til 2011: 5,3 %. 2011 til 2012: 4,6 %. 2012 til 2013: 2,9 %.

Årlig lønnsvekst i Norge de siste årene har vært ca. 4,5 prosent i perioden 2006–2011.

FeFos direktør Jan Olli forteller at økningen i lønnskostnadene fra 2012 til 2013 skyldes flere ting.

– Det skyldes flere forhold. Det ene er en økning i pensjonspremien, som for så vidt er utenfor vår kontroll, på 1,2 millioner. Det er en økning i pensjonsforpliktelsen som følger ansatte staben, den utgjør 600.000. Så har vi økning i fastlønn, der har vi en ekstra rådgiver, som kostet ca. 900.000, og så hadde vi ordinære lønnsreguleringer på 700.000, og det utgjør til sammen 3,4 millioner, forklarer Olli til NRK.

Styreleder FeFo

Nyvalgt til FeFo styret, og ny leder i FeFo, Marit Kirsten A. Gaup ønsker ikke å kommentere lønnsnivået.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Sin egen lønn kommenterer ikke direktøren, siden det er styrelederen sin oppgave. Nyvalgt styreleder i FeFo Marit Kirsten A. Gaup sier hun ikke har noen kommentar til direktørens lønn, siden hun ikke har fått satt seg inn i lønnen i FeFo ennå.

Slik forklarer direktør Jan Olli lønnsnivået i Finnmarkseiendommen:

– Når det gjelder min egen lønn så er den vel noe høyere, den var 850.000 da jeg begynte, og etter siste lønnsreguleringer 3,4 prosent over det. Når det gjelder min egen lønn så er det styret som fastsetter den, så den har jeg ikke noen kommentar til. Når det gjelder lederlønninger for øvrig, så er det viktig for oss å ha tilstrekkelig kompetanse og erfaring i de ulike stillingene, og det er
rett og slett for å være konkurransedyktige, men vi anser våre lederlønninger til å være på et rimelig nivå i forhold til arbeidsmarkedet.


Så det er på samme nivå som i lignende foretak?

– Det er ikke noe høyere enn ellers.

God pensjonsordning

FeFo sikret at tidligere direktør Jon Meløy skal få 60 prosent av lønnen i pensjon, det vil si at det den statlige pensjonskassen ikke dekker, dekkes av FeFo. FeFo har også en avtale med dagens direktør Jan Olli om etterlønn i 12 måneder.

Er det vanlig med slike pensjonsavtaler i offentlige organ?

– Det er en avtale som ble inngått da han ble ansatt. Den er avtalefestet, så den har jeg ikke noen ytterligere kommentar til. Det jeg kan si er at jeg ikke har en sånn avtale, forteller Olli.

Dersom du slutter har du en avtale om etterlønn, er dette vanlig?

– Ikke dersom jeg slutter. Dersom jeg blir sagt opp har jeg en etterlønn, men om jeg slutter frivillig har jeg ikke det. Det er en helt normal måte å gjøre det på, for også ledere er beskyttet av arbeidsmiljøloven.

– Har redusert lønnskostnadene

Direktør Jan Olli viser til at de for 2014 budsjettet har redusert lønnskostnadene. For 2014 budsjettet kommer det fram at det er redusert med ca. 800.000 i forhold til 2013. De budsjetterte økningene for 2014 utgjør fortsatt ca. 2,5 millioner mer enn for 2012.

– Lønnsutgifter for 2013 ligger to millioner under budsjett, forteller direktør Olli.

Dermed betyr det at lønnskostnadene for 2013 ikke har økt med mer enn 1,5 millioner i forholdt til 2012. Dette vil komme fram i regnskapet for 2013, forteller Olli.

Fylkesrådmannen har 30 ganger flere ansatte – men nesten samme lønn

Finnmark fylkeskommune har 1150 ansatte, der er fylkesrådmannen øverste sjef i administrasjonen. Han har en årslønn på 907.900 pluss et tillegg på 89.110.

FeFos direktør er øverste administrative leder for 35 ansatte i FeFo, og tjener dermed bare rundt 150.000 kroner mindre i året enn fylkesrådmannen, selv om fylkesrådmannen har 30 ganger flere ansatte.

Bruttobudsjettet til Finnmark fylkeskommune er på ca. 1,5 milliarder, FeFos bruttobudsjett er på mellom 45 og 50 millioner, 1/30 del av fylkeskommunens.

Over 40 millioner i administrative kostnader

40–45 millioner har Finnmarkseiendommen totalt i lønns- og administrative kostnader per år viser regnskapstall for de siste årene.

FeFo fikk inn ca. 4 millioner kroner i inntekter for elgjakt i 2012, og hadde administrative kostnader på nesten tre millioner til forvaltningen av elgjakt. Dermed gikk de én million i pluss på dette.

  • Se budsjettene for utmark her


Til elveforpaktning hadde FeFo i 2012 nesten to millioner i administrative kostnader, ca. halvmillion mer enn de foregående år. De fikk inn i 2012 ca. 1,4 millioner, og bokførte dermed et underskudd på 618.000 på elveforpaktning i 2012.

Mens for innlandsfiske får FeFo inn ca. to millioner i året.

Lønnsutgiftene utgjør ca. 55 prosent av det totale budsjettet til FeFo, noe som gjenspeiler andelen som går til lønnsutgifter ellers i næringslivet.

Drøyt 7,6 millioner i overskudd satt Finnmarkseiendommen igjen med i 2012. Det er av dette overskuddet FeFo deler ut «Grønne midler».

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP