Hopp til innhold

Dette har FeFo kostet deg

Hyttetomtprisene er opptil femdoblet, småviltjakt og fiske er dyrere, men elgjakta er billigere etter tiden under Statskog.

FeFo og priser

Etter at Finnmarkseiendommen (FeFo) overtok forvaltningen av Finnmark fra staten, ved Statskog, har hyttetomtprisene steget med opptil fem ganger så mye, fiske etter laks og rypejakt er blitt dyrere, mens elgjakta er blitt billigere.

Foto: Fotomontasje / NRK

Dersom du skaffet deg hyttetomt før 2008 så betaler du nå ca. 1200 kroner i årlig punktfesteavgift. Dersom du skaffet deg hyttetomt etter dette, betaler du oppimot fem ganger så mye.

FeFo opplyser at punktfesteavgiften til en hyttetomt på Finnmarkseiendommen ligger mellom 2500 og 4500 kroner, opplyser avdelingsleder i FeFo Sverre Pavel. Prisen beregnes utifra tomteverdien.

Der 5 prosent, én tyvende del, av tomteverdien blir avgiften man betaler i leie i året.

Punktfesteavgift for fritidshytter

Punktfesteavgift

Statskog

FeFo

Endring i kr

Endring i prosent

2005 (viderført til FeFo i 2006)

989 kr

989 kr

0

0

2008 (Avtaler inngått før 2008 følger Statskog prising)

1035 kr

2500-5000 kr

1465-3965 kr

146 - 383 %

I 2006 tok FeFo over punktfestekontraktene til Statskog. Kontraktene som er inngått før innføringen av Finnmarksloven følger fortsatt den gamle punktfesteavgifta.

Hva synes du om avgiftsnivået på hytter, jakt og fiske i Finnmark? Diskutér under artikkelen.

Synes avgiften er høy

Et svært populært hytteområde med over 100 hytter er Vuorašjávri i Kautokeino kommune.

Da FeFo la ut 28 nye hyttetomter i 2011, så skaffet Bente Hætta og hennes mann seg en hyttetomt nær vannet. De betaler nå nærmere 5200 kroner i årlig punktfesteavgift.

Bente Hætta

Bente Hætta setter pris på hytteturer og turer i Finnmarksvillmark. Selvom rypejaktkortprisene er økt, så synes både hun og mannen hennes at det er veldig billig å jakte i Finnmark.

Foto: Privat


Hun synes festeavgiften er dyr.

– Jeg synes festeavgiftene er litt høy, spesielt om jeg sammenligner med andre som har hytte i samme område, og også om jeg sammenligner med de som jeg vet fester boligtomt fra FeFo, forteller hytteeier Bente Hætta.

Til tross for høy pris, så mener hun det er verdt det.

– Jeg er jo villig til å betale den prisen for å ha hytte i et fantastisk område, forteller hun.

114.000 i engangsavgift for hyttetomt

I tillegg til startavgift på 5000 kroner per år, måtte Hætta ut med en engangsavgift på 114.000 kroner til FeFo. Den engangsutfgiften gikk på oppgradering av parkeringsplass og vei til hyttefeltet.

– Jeg synes engangsavgiften er litt mye, men vi har jo ikke noe valg, så vi har vært villige til å betale, sier Hætta.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hytta til Bente Hætta

Bente Hætta synes FeFo tar en stiv pris for hyttetomtene, men hun er villig til å betale den, og er storfornøyd med denne flotte hytta som hun og hennes mann satte opp i 2011.

Foto: Bente Hætta

FeFo forteller de ikke tjener på engangsavgiften

Engangssummen på 114.000 ble betalt av alle de 28 nye hytteeierne – tilsammen nesten 3,2 millioner kroner.

– Dette er det det koster å tilrettelegge for hytter, forteller leder for grunn og rettigheter i FeFo Sverre Pavel.

Han forteller at dersom de ikke får festet bort alle hyttene som de har tilrettelagt for i hyttefeltene, så må FeFo tapsføre utgiftene til tilrettelegging av vei og parkering for de tomtene som det eventuelt ikke blir satt opp hytter på.

Eiendomssjef Sverre Pavel i FeFo

Sverre Pavel forteller at i FeFos strategiplan for 2008 gikk FeFo inn for nye priser på punktfeste, og at disse er i henhold til tomtefesteloven. (Bildet er fra en tidligere anledning.)

Foto: Thor Thrane / NRK

– De samlede kostnadene fordeles likt på de ulike tomtene, det er ikke meningen å tjene noe på engangsavgiften, men å komme i null, forteller avdelingslederen.

Gjennomsnittet på festeavgift i Norge ligger under fem prosent nå, hvorfor har FeFo lagt seg på fem prosent?

– Det er snakk om gamle festeavgifter, den nasjonale standarden er fem prosent, og vi har derfor lagt oss på det, forteller Pavel.

Selger ikke hyttetomter

Punktfestene til hytter gjelder til evig tid, og FeFo vil ikke at disse skal innløses. Da dette skal være med på å sikre inntekten til FeFo.

Til tross for at Bente Hætta betalte 114.000 i engangsavgift for oppgradering av vei og parkering til hyttefeltet hun har hytte i, så ble det ikke opprettet vei til de nye hyttene, og brøytingen av parkeringsplassen står hytteforeningen i Vuorašjávri for.
– Vi har også innlagt strøm på hytta, så nå har vi nesten like store utgifter på hytta som på huset nå, forteller Hætta.

Dyrere rypejakt

I tillegg til dyrere punktfesteavgift, har FeFo også økt prisene for småviltjakt med nesten det dobbelte for folk fra Finnmark.

Artikkelen fortsetter under tabellen.

Småviltjakt kortpriser

Korttype

Priser i kr

Endring

Bosatt i Finnmark:

Statskog 2003-2005

FeFo 2013

Kroner

Prosent (avrundet til nærmeste hele)

Sesongkort i bostedskommune

100

 280

180 

 180 % 

Sesongkort annen kommune

285

 390

105

37 %

Sesongkort hele Finnmark

445

 800

355 

 80 % 

Ukekort hele Finnmark

270 

 -

 -

  

3 døgnskort hele Finnmark

150 

 -

 -

  

Sesongkort bostedskommune ungdom under 20 år

 60

 -

  

Sesongkort hele Finnmark ungdom under 20 år

 120

 -

  

Bosatt utenfor Finnmark:

 

 

 

  

Dagskort én kommune

-

190

-

 

Ukekort (Staskog pris gjelder hele Finnmark, FeFo pris én kommune)

340

1150

810

238 %

Sesongkort én kommune (Gjelder fom 25. sept.)

355

900

545

154 %

Sesongkort hele Finnmark

555

-

-

 

3 døgnskort hele Finnmark

190

-

-

 

Dagskort én kommune ungdom under 20 år

-

50

-

 

Sesongkort hele Finnmark ungdom under 20 år

-

200

-

 

Ekspander/minimer faktaboks

Kortprisene for å jakte rype og annen småvilt i Finnmark har økt med opptil tre ganger for finnmarkinger, men mest har det økt for folk utenfra. Statskog opererte med litt andre korttyper enn FeFo, derfor finnes ikke prisen der det i tabellen kun er markert med «-».

Dyrere fiskekort

Innlandsfisket er fortsatt gratis for finnmarkinger, men fiske etter laks i flere av Finnmarks lakseelver er blitt dyrere, bekrefter både Vest-Finnmark Jeger- og fiskeforening og Børselv Jeger- og fiskeforening.

De forteller at de har måttet øke fiskekortprisene siden FeFo økte forpaktningsavgiften fra 15 prosent under Statskog til 25 prosent nå. Fiskekortene koster nå opptil tre ganger så mye for finnmarkinger enn i 2005.

FeFo vurderer å øke forpaktningsavgiften enda mer, noe som har opprørt flere av de lokale forpakterne.

Billigere elgjakt

Elgjakta har derimot blitt billigere etter tiden under statskog. Grunnen til det er at elgjakt i FeFo er fritatt merverdiavgift. Merverdiavgiften på matvarer i Norge er på 15 prosent.

«FeFo er fritatt for moms på salg av elgjakt. Jeger slipper derfor å betale moms på de oppgitte prisene.», skriver FeFo i epost til NRK Sápmi.

Elgjaktprisene til FeFo er ca. fem prosent billigere enn under Statskog.

Tabell for grunnavgift er under kilopristabellen.

Pris for elgkjøtt (slaktevekt)

Slaktevekt, prisklasse

Under 50 kg  

Opptil 100 kg

Eksempel 143 kg

Dyr over 250 kg

 

Statskog, pris per kg (2005), prisklasse 1
 

 12

35,89 

 42,08

57,14

 

2

12

31,37

 37,56

52,63

3

12

26,89 

 33,08

48,14

FeFo, pris per kg (2013), prisklasse 1
 

10,98

34

40

 54

 

2

 10,98

 30

36

50

3

 10,98

 25

 31

46

Endring i kr per kg, prisklasse 1
 
 

-1,02

 -1,89

  -2,08

  -3,14

 

2

-1,02

-1,37

-1,56

-2,63

3

-1,02

-1,89

-2,08

-2,14

Endring i prosent (ca.)

 - 8,5 %

 - 5 %

 - 5 % 

 - 5 %

 

Ekspander/minimer faktaboks

Prisene fra Statskog er inklusive mva. FeFos priser er uten mva. siden de er fritatt moms på elgjakt. Minus i fortegn angir hvor mye billigere det er blitt. FeFo har en eksponensielt økende kilopris for elgkjøtt i forhold til størrelsen på dyret, men er i snitt likevel billigere enn Statskog.

Grunnavgift elgjakt

Grunnavgift, klasse

Voksne dyr Statskog

Voksne dyr FeFo

Endring i kr

Ungdyr Statskog

Ungdyr FeFo

Endring i kr

Kalv Statskog

Kalv FeFo

Endring i kr

Snittendring i prosent

A

2925

2360

- 565

2150

1770

- 380

1350

1180

- 170

- 19 %

B

2500

2360

- 140

1875

1770

-105

1250

1180

- 70

- 6 %

C

2050

2360

310

1575

1770

195

1075

1180

105

13 %

Snitt avgift

2492

2360

- 132

1867

1770

- 167

1225

1180

- 45

- 5 %

Også grunnavgifta er billigere under FeFo enn under Statskog.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.