Hopp til innhold

Forarges over nye regler for lakseelvene

FeFo vil innføre nye retningslinjer for hvordan lakseelvene skal ivaretas, og ha en større andel av overskuddet fra fiskekortsalget. De lokale foreningene som har tatt vare på elvene er opprørt.

Laksefiske

Finnmarkseiendommen har nye linjer for hvordan lakseelvene skal forpaktes på høring. FeFo vil ha inn mer penger fra laksefisket. Mange av lokallagene som i dag forpakter lakseelvene i Finnmark er opprørt over FeFos forslag. (Illustrasjonsbilde)

Foto: Tore Wuttudal / Samfoto

– Det man får med de nye avtalene, det er at man skal ha null lokalbestemmelse, og FeFo skal ha alle pengene. Det er en avtale som helt uaktuell for oss å signere, sier leder i Vestre Jakobselv Jeger- og fiskeforening Nikolaj Christensen irritert.

Han sikter til Finnmarkseiendommens – FeFos forslag til nye retningslinjer for forpaktning av laksevassdragene i Finnmark.

Vil øke fiskekortavgift

I FeFos kontraktsforslag til forpakterne, de lokallagene rundt omkring i Finnmark som til daglig sørger for oppsyn og ivaretakelse av Finnmarks lakseelver, kommer det fram at FeFo vederlagsfritt overdrar løsøre, ordrett fra kontrakt: eksempelvis utedo, skilt, søppelbøtter, m.v. til den som eventuelt tar over forpaktningen av elva.

I tillegg skal oppsynshytter også vederlagsfritt overdras til ny forpakter i en tilleggskontrakt. Og de nye retningslinjene legger opp til at FeFo får en avgift på fiskekortsalget på opptil 40 prosent.

I dag er denne avgiften på 25 prosent for de største lakseelvene, mens under Statskog var den samme avgiften på 15 prosent.

Hva mener du om forpaktningen av lakseelvene? Kommenter nederst i saken.

På høring etter reaksjoner

I 2012 fikk Vestre Jakobselv Jeger- og fiskeforening som forpakter Vestre Jakobselv i Øst-Finnmark overlevert en ny forpaktningskontrakt fra FeFo. En kontrakt de ikke aksepterte. På grunn av denne uenigheten så bestemte FeFo seg for å ha de nye forpaktningslinjene på høring, en høring som pågår nå, og har frist 31. mars.

– Forpaktningsavtalen som vi ble presentert la opp til en detaljstyring av forpaktningsoppgavene, samt en kraftig økt forpaktningsavgift. Førsteutkastet tok i tillegg utgangspunkt i at FeFo skulle ha overdradd alt av driftsmidler i foreningen, forteller Christensen.

Den avtalen sier Christensen at de umulig kunne signere. I 2013 presenterte FeFo den avtalen som nå er på høring, og som alle forpakterne skal inn under.

En stor del av forpakterne har på tidligere høringer, og under et møte med høy temperatur i Lakselv i helga, der FeFo møtte forpakterne, vist sin misnøye med FeFos kontraktforslag.

Artikkelen fortsetter under klippet.

Nikolaj Christensen i Vestre Jakobselv Jeger- og fiskeforening kunne ikke akseptere FeFos forpakterkontrakt.

Se deler av intervjuet med Nikolaj Christensen. Foto: Erlend Leithe

– Dem er ikke på linje med befolkningen

Nestleder i Vest-Finnmark Jeger- og fiskeforening Knut Altmann reagerer med vantro på de nye retningslinjene og kravene som FeFo legger opp til.

– At vi skal gi alle våres eierdeler, verdier for flere millioner kroner som vi har opparbeidet gjennom 90 år med dugnadsinnsats, vederlagsfritt til FeFo. Dem er jo ikke på linje med befolkningen, som dem skal forvalte skal forvalte ressursene til det beste for, når man går til sånne skritt. Også ta ifra oss alt, vi er målløs. Rett og slett målløs, sier Altmann tydelig opprørt.

Vest-Finnmark JFF forpakter Repparfjordelva, og hovedinntekten til foreningen kommer fra forpaktningen av elva. De har lagt mye arbeid i elva, blant annet bygget en laksetrapp til flere millioner.

– Vi har bygget opp Repparfjordelva til å være en middelmådig ørretelv, til å bli en av de beste lakseelvene i Finnmark, forteller Altmann.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Knut Altmann

Nestleder i Vest-Finnmark JFF Knut Altmann har reagert med vantro til FeFos nye forpaktningslinjer.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Jobber gratis for elvene

Nesten alle forpakterne av laksevassdrag i Finnmark er lokale lag og foreninger som baserer store deler av sin drift på dugnadsarbeid. Lederen i Vestre Jakobselv JFF synes det er betenkelig at FeFo ser ut til å ville tjene penger på dugnad.

– Det arbeidet som gjøres rundt omkring i foreningene som forpaktere av elvene er i høy grad basert på dugnadsinnsats. Og det er klart at når FeFo nå kommer og sier de skal ha høyere forpaktningsavgift, så vil det si at vi er nødt til å jobbe flere dugnadstimer for å kunne betale mere penger inn til FeFo.

Christensen har ikke noe imot å betale forpaktningsavgift. Spesielt siden intensjonen med forpaktningsavgiften er å finansiere drifta av de mindre elvene.

– Jeg stiller meg spørrende til den forpaktningsavgifta som i dag betales inn, at en så stor andel av den går til FeFo administrasjonen, og ikke direkte til de små elvene.

Han legger til at dersom Vestre Jakobselv JFF skulle signert den avtalen som nå er foreslått, så vil foreningen årlig gå med dundrende underskudd.

Rekordfangster i Finnmark

Etter at Staten overførte Finnmarks land og vann tilbake til befolkningen i Finnmark ble FeFo opprettet. FeFo er forvaltningsorganet som forvalter og administrerer eiendommen i Finnmark, dermed også alle laksevassdragene utenom Tana, Neiden og Alta vassdragene.

Til sammen ca. 50 vassdrag.

Forpakterne i Finnmark har de siste årene klart å bygge opp laksestammene slik at det har vært rekordstore laksefangster i nesten alle vassdragene. Dermed har også inntekten av fiskekort økt. Ifølge tall fra FeFo var omsetningen til elvene på rundt ni millioner i 2013.

FeFo tror ikke dugnadsånden svekkes

NRK har fått innsyn i Finnmarkseiendommens administrasjonskostnader. I 2013 hadde FeFo totalt to millioner kroner i admistrative og direkte kostnader på elveforpaktning. Mens de fikk inn i underkant av 1,4 millioner kroner i forpaktningsavgift.
Dermed gikk FeFos administreringen av laksevassdragene med over 600.000 i underskudd.

De administrative kostnadene er en av grunnene til at FeFo nå vil øke forpakteravgiften.

– Når vi foreslår å øke forpaktningsavgiften for de store forpakterne, så skyldes det to ting. Vi ønsker å sikre at vår egen drift går i balanse på produktet, og vi ønsker også å øke tilskuddsordningen, slik at en større del av inntektene fra laksefiske blir omfordelt til de små forpakterne fra de store, forteller utmarkssjef i FeFo Einar Asbjørnsen.

Utmarkssjefen forteller også at FeFo er fornøyd med dagens forpaktere, og at de vil legge vekt på at det er lokale lag som skal få forpakte vassdragene også i fremtiden.

Siden dere nå endrer forpaktningslinjene, er det noe med dagens forpaktning som er for dårlig?

– Nei, vi er veldig godt fornøyd med den jobben våre forpaktere gjør i dag. I motsetning til resten av landet så har vi i Finnmark gode bestander av laks, og det er i stor grad takket være lang forpaktningsinnsats. At lakseressursen i Finnmark står så sterkt, det er vi veldig godt fornøyd med, og det viser at forpakterne over lang tid har gjort en god jobb.

Mange av forpakterne er redd for å miste hytter og løsøre som skal videreføres til neste forpakter, har du noen kommentar til det?

– Det er ulike vilkår for hytter. Mange hytter står per i dag på ordinære festekontrakter, og FeFo har ikke ønske eller mulighet til å overføre eller endre disse kontraktene. Slike festekontrakter lever sitt eget liv på siden av en forpaktningsavtale. I de tilfellene det er satt opp rene oppsynshytter, som kun har fått tillatelse til å bli satt i medhold av at de er oppsynshytter i forbindelse med forpaktning, og det står at de skal rives når kontrakten opphører, de har vi foreslått at skal kunne overføres vederlagsfritt til en ny forpakter, men heller ikke her har det vært snakk om at FeFo skal eie disse hyttene.

Tror FeFo de nye forpaktningslinjene vil forsterke dugnadsånden?

– Vi håper og tror at den dugnadsinnsatsen vi har i elvene våre i dag vil bli videreført, og at det fortsatt vil være engasjement i vassdragene våre, også i tiden etter at denne høringen her er over.

Bruker 2 millioner på administrasjon

6 av de 50 vassdragene FeFo forvalter står for 70 prosent av den totale omsetningen av laksevassdragene i Finnmark. FeFo har lagt opp til en tilskuddsordning på 500.000 til de mindre elvene i Finnmark for 2014.

Det betyr at største delen av pengene FeFo får inn i forpaktningsavgift vil gå til administrasjon.

FeFo har utgifter på to millioner til forpaktning viser tall fra 2012. Hvilke utgifter er det snakk om?

– Det er i hovedsak administrasjon med de 50 vassdragene som vi har ansvaret for. Det er oppfølging av forpaktere, oppdatering av regelverk, og vi mener at vi har en effektiv og rasjonell administrasjon av den fiskeforvaltningen her.

Men er det ikke stort sett forpakterne som står for administrasjon av vassdragene?

– Det er helt riktig at forpakterne administrerer drift i vassdrag. Vi har et overordnet ansvar for å se til at forpaktning skjer innenfor Finnmarksloven, at den skjer til beste for innbyggerne i fylket, og med ansvaret for 50 vassdrag mener vi at vi har en god og rasjonell drift på det produktet.

Einar Asbjørnsen

Utmarkssjef i FeFo Einar Asbjørnsen sier at det er nødvendig med nye forpaktningslinjer, og at de skal ta med meningene til lokallagene i utformingen av disse.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK