Mørk ekstase

Det er ingen liten begivenhet når Astrup Fearnley Museet torsdag 21. januar åpner dørene for den store retrospektive Bjarne Melgaard-utstillingen Jealous.

Melgaard er verdensberømt. Han er utskjelt og feiret, og regnes i dag nærmest som en levende legende i det norske kunstlivet. I en årrekke har han markert seg med installasjoner, skulpturer, fotografier og malerier preget av kombinasjoner av gjenstander han har funnet, eller fått laget, og hans egen karakteristiske tegneserieaktige skriblestil.

North American Man/boy love Association

Hans ekspressive, homoerotiske motiver, som ofte har sadistiske, så vel som burleske innslag, har gjennom årene opprørt og rystet publikum. Hans verk er blitt vandalisert, og han har til og med blitt politianmeldt.

I fjor skapte han en voldsom etikkdebatt da han i et prosjekt benyttet fotografier av unge gutter hentet fra et magasin drevet av en støtteorganisasjon for pedofile, North American Man/boy love Association (NAMBLA).

Noen av disse bildene er også inkludert i utstillingen. Magasinet som bildene er hentet fra hadde sin storhetstid på 70-tallet, og eksisterer ikke lenger i dag. Bladet benyttet seg bare av bilder av barn som allerede var publisert i en annen sammenheng, og var derfor lovlig.

Likevel er det vel opprørende for de fleste at en liten gutt som er fotografert for en varekatalog, skal settes inn i en ny sammenheng, der han plutselig blir sett på som begjærsobjekt. Her reiser Melgaard ubekvemme, men interessante spørsmål nettopp knyttet til hvordan et bilde forvandles av den sammenhengen det til en hver tid er en del av.

Noe av problemet med debatten i fjor var vel at man ikke helt klarte å skille verket fra Melgaard selv. Det at Melgaard beskjeftiger seg med fenomenet NAMBLA er ikke det samme som at han deler deres synspunkter, eller tilbøyeligheter.

Melgaard har alltid interessert seg for outsider-kulturer, og NAMBLA er en av mange slike subkulturelle miljøer som han utforsker. I et av verkene på utstillingen bruker han bilder av en massemorder, og like lite som dette kan sees som et uttrykk for feiring av en morderisk adferd, gjør NAMBLA-bildene ham til noen talsmann for pedofili.

En destruktiv kjærlighetshistorie

Utstillingen omfatter også et tjuetalls helt nye arbeider, der han har tegnet og skrevet på fotorealistiske bilder produsert av hans assistenter. Bildene knyttes sammen av den fiktive, destruktive kjærlighetshistorien mellom Bjarne og Jean Claude.

Her får vi innblikk i et univers preget av rå drift. I de seksuelle eksessene som skildres finnes en sårbar spenning mellom en ekstatisk fryd og en mørk, aggressiv kulde.

Fotografiene som disse bildene baserer seg på er gjerne banale feriebilder, kunstneren selv på en strand, eller på en kafé med moren sin. Det er tegningen og teksten som er skriblet over lerretet som gir bildene deres uttrykkskraft og smertefulle innhold. Skribleriene kan være assosiative reaksjoner på motivet, eller visuelle tolkninger av tematikken i bildet.

Munch-inspirert rockestetikk

Det er en sterk opplevelse å ta inn Melgaards univers i en slik bredde. Med sitt vulgære, romantiske prosjekt henter Melgaard inspirasjon fra rockestetikken. En annen åpenbar innflytelse er Edvard Munch. Dette kommer ikke bare til uttrykk i den frie buktende linjeføringen, men også tidvis i selve motivene.

Eksempelvis kan et av de tidligste bildene hans sees omtrent som parafrase over Munchs berømte bilde Hendene. I Munchs verk ser vi en kvinne omkranset av hender som begjærlig griper etter kroppen hennes. Hos Melgaard er kvinnen byttet ut med en ung mann, og det er ikke hender som omgir ham, men erigerte peniser.

Som Melgaard var også Munch i sin tid svært radikal i sin behandling av erotiske motiver. Ikke minst i sin berømte Madonna-fremstilling, der vi ser en ekstatisk kvinne i unnfangelsesøyeblikket.

Sjelsettende opplevelse

Melgaard dyrker og utforsker det fremmedartede og eksotiske. I sine arbeider fremhever han det tøylesløse, grenseoverskridende individ som motsetter seg samfunnets konvensjoner.

Det er en sterk og sjelsettende opplevelse å vandre gjennom utstillingen fra de tidligste arbeidene fra 90-tallet, og frem til flunkende nye malerier, der malingen enda ikke har rukket å tørke.

I denne begeistrende mangfoldige presentasjonen av en av våre fremste samtidskunstnere, er aggressiviteten og lidenskapen en blodrød tråd som binder det hele sammen.