Hopp til innhold

- Vi har et kommunikasjonsproblem

Spotify mener de har et kommunikasjonsproblem med norske plateselskap som vil trekke musikken sin ut av tjenesten. Til nå i år har tjenesten generert over 150 millioner kroner i inntekter til musikkbransjen.

Gründerne bak Spotify, Daniel Ek og Martin Lorentzon

Gründerne bak Spotify, Daniel Ek og Martin Lorentzon genererer millioner av kroner til musikkindustrien.

Foto: Spotify

Spotify føler at deres største problem i forhold til markedet er av pedagogisk art, og skjønner at enkelte plateselskap er skeptiske til deres forretningsmodell. Dette er imidlertid relativt spesielt for Norge.

Vurderer å trekke seg ut

Den siste tiden har flere norske plateselskap som daWorks og Grappa vurdert å trekke sin musikk ut av musikkstreaming-tjenesten, fordi de føler at de sitter igjen med for lite penger til sine artister. Dette er en tilbakemelding Spotify ikke har fått fra veldig mange plateselskap.

Jonathan Forster, Spotify

Jonathan Forster er han alle Spotifybrukere vil kjenne som stemmen som sier «Hi, I'm Jonathan from Spotify». Han er også Europasjef i Spotify.

Foto: Rasmus Andersson / Spotify

Europasjef i Spotify, Jonathan Forster sier han er enormt fornøyd med mottakelsen deres tjeneste har fått, men at de har visse pedagogiske utfordringer.

- Vi har vært veldig heldige, både pressen og publikum har reagert fantastisk godt. Men det virker som vi en pedagogisk jobb å gjøre. Derfor har vi nå mer folk i sving med å få budskapet vårt ut, spesielt til plateselskap, sier Forster.

- Noe galt med kommunikasjonen

Europasjefen sier han synes det er synd om enkelte plateselskap ønsker å trekke musikken sin ut av deres tjeneste.

- Det er stor skam om de ikke vil ha musikken sin på Spotify. Vi jobber med mange tusen plateselskap, og mange av dem vil gjerne stå fram og si at det vi gjør fungerer godt. Men min første reaksjon dersom noen er misfornøyd, er at det er noe galt med kommunikasjonen oss i mellom, og at de ikke helt har skjønt hva dette dreier seg om.

Med nye medier og nye forretningsmodeller er det kanskje lett å få for store forhåpninger i forhold til hvor mye penger man skal tjene. Spotify har på få måneder blitt etablert som en av de største aktørene innen digital distribusjon av musikk, og mener de gir tilbake nok av sine inntekter til plateselskap og artister.

- 20 millioner Euro

- De inntektene vi gir tilbake til selskap og artister i Norge er langt fra ubetydelige, og jeg vet at Tono kan støtte oss der.

Forster hevder deres tjeneste har generert mange millioner kroner tilbake til musikkindustrien.

- Jeg signerer sjekkene som går ut til artister hver måned, og vi har betalt mange millioner Euro i år. Jeg mener vi ... har betalt 20 millioner Euro (ca. 157 millioner kroner) tilbake til musikkindustrien så langt i år.

- Føler du at alle artister som er på Spotify får et godt økonomisk resultat ut av det?

- Nei, absolutt ikke. Dette er en svært demokratisk tjeneste. Enkelte artister har musikk på Spotify som aldri har blitt hørt på.

Nødvendig gratisdel?

Og Spotify er heller ikke fornøyd med de totale inntektene de klarer å generere tilbake til musikkindustrien.

- Absolutt ikke. Selv ikke ut fra våre egne mål. Men i første kvartal neste år vil inntektene være langt større enn vi var i første kvartal i år.

Jørn Dalchow, daglig leder i det norske plateselskapet daWorks

Jørn Dalchow er daglig leder i det norske plateselskapet daWorks.

Foto: daWorks

Jørn Dalchow i plateselskapet daWorks har tidligere sagt til NRK at han ønsker at deres musikk kun er tilgjengelig i den betalte delen av Spotify, men det er ikke mulig med dagens forretningsmodell. Spotify og Jonathan Forster har bestemt seg for at gratis-delen – der man med jevne mellomrom blir avbrutt av reklame, er nødvendig.

- Gratisdelen av Spotify er med på å dra brukere inn i abonnementstjenesten og er med på å få folk bort fra å drive med ulovlig nedlasting, sier Forster.

Dette siste poenget er vanskelig å bevise, men uavhengige undersøkelser viser at streaming fører til mindre ulovlig nedlasting.

- Må se på totaliteten

- Derfor er vi i en posisjon der vi mener at vi kan si at vi dukket opp for relativt kort tid siden, vi lager inntekter som ikke var der før, abonnementstjenesten vokser stadig og det er fordi vi også har en gratistjeneste, som også er i ferd med å drepe ulovlig nedlasting.

- Men det som skjer er at folk ønsker å dele tjenesten opp, fordi de ikke liker begge deler. Men man må se på totaliteten. Om du tar bort en del av vår tjeneste blir det noe helt annet, sier Forster som også hevder det er flere plateselskap i Sverige som har Spotify som sin største inntektskilde.

- I det øyeblikket den gratis delen av tjenesten ikke er bra nok vil ungdommen gå tilbake til ulovlig nedlasting, mener Forster.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters