– Julekonsertene er med på å forskyve jula fremover på kalenderen, slik at den er mer eller mindre slutt på julaften, sier professor i religionssosiologi Pål Repstad, som også er en av forfatterne til boken «Julekonserter».
Mens stadig færre oppgir at de tenker seg i kirken i jula, er julekonsertmarkedet voksende, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
- Les også:
- Les også:
Norge skiller seg ut
Repstad deler julekonsertene inn i tre hovedkategorier: lokale konserter med kor og korps, klassiske julekonserter med orgel og orkester og kommersielle showturneer. Det er den siste kategorien som står for det meste av konsertøkningen.
Klassiske julekonserter med orgel finner sted i katedraler over hele Europa, men Norge skiller seg ut med en så stor mengde kommersielle juleturneer. Popartister drar land og strand rundt og synger religiøse folketoner, klassiske julesvisker og ballader a la Bing Cosby og Frank Sinatra om hverandre, sier religionsprofessoren.
- Les også:
Folk vil ha mer
Britt-Synnøve Johansen, Hanne Sørvaag og Randi Tytingvåg har slått sammen kreftene og laget konserten ”Julestjerner” i Stavanger. Kveldens konsert har lenge vært utsolgt, og de tror derfor at folk slett ikke har fått nok av jul og julekonserter.
– Folk vil tydeligvis ha mer siden de kommer på alle disse konsertene, sier de tre mer eller mindre i kor. – Vi elsker jula!
Ikke for barn
Mens mye av julen er rettet mot barn, har Repstad og medforfatter Anne Løvland funnet ut at barn egentlig ikke går på julekonserter.
–De barna du vil finne på julekonserter, er de som står og synger i koret. Mange juleturne-artister synes også det er fint å ha med seg et lokalt kor eller en liten, flink barnesolist på sine konserter, sier Repstad – som har hørt seg gjennom et antall, gode og mindre gode, konserter de siste årene.