Supermann - Christoffer Reeve spilte Supermann i flere filmer om den kappekledde helten. Rettighetene til superhelten gikk på billigsalg i 1938. DC/ NTB Scanpix

Christoffer Reeve spilte Supermann i flere filmer om den kappekledde helten. Rettighetene til superhelten gikk på billigsalg i 1938.

Foto: DC/ NTB Scanpix

Supermann-sjekk solgt for rekordsum

I 1938 solgte Supermanns skapere rettighetene til verdens mest kjente superhelt for 750 kroner. Nå er sjekken de to serieskaperne fikk, solgt på auksjon for 930 000 kroner.

Barndomsvennene Jerome Siegel og Joe Schuster solgte i 1938 rettighetene til Supermann til Detective Comics (senere DC Comics, journ. anm.) for noen få hundrelapper.

Supermannblad fra 1938 - Supermann debuterte i dette bladet fra 1978. - Foto: ComicConnect.com / Scanpix/Reuters

Supermann debuterte i dette bladet fra 1978.

Foto: ComicConnect.com / Scanpix/Reuters

Kjøpet må være et av de største kuppene innen underholdningsindustrien. Sjekken skapte en milliard-industri som ligger til grunn for hele superheltbølgen, slik vi kjenner den i dag.

– Supermann startet alt

På mandag ble sjekken DC Comics skrev ut til de to serieskaperne solgt i en nettauksjon, og interessen for det historiske dokumentet var stor.

– Hele konseptet om superhelter startet med Supermann, og denne sjekken startet en epoke som senere ble fulgt av Batman, Spiderman og X-men, forklarte Vincent Zurzulo til Reuters.

Zurzulo er en av eierne av auksjonshuset Comic Connect som holdt auksjonen, og han mener sjekken er en svært viktig del av vår kulturhistorie.

– Tenk om sjekken aldri hadde blir skrevet ut. Da kunne vi hatt en verden uten Supermann, og det er vanskelig å tenke seg, spekulerte han.

Sjekk for salg av Supermann - Denne sjekken på 130 dollar fikk Shuster og Siegel i bytte for rettighetene til Supermann. NTB Scanpix

Denne sjekken på 130 dollar fikk Shuster og Siegel i bytte for rettighetene til Supermann.

Foto: NTB Scanpix

Fikk ingen del av suksessen

Joe Schuster og Jerome Siegel var sønner av jødiske immigranter, og skapte Supermann da de var i starten av i tjueårene. Etter en stund fikk de solgt ideen til DC Comics, som senere gjorde helten til allemannseie.

Men Supermann ble ingen lukrativ historie for de to serieskaperne. For selv om Supermann vokste til å bli en enorm industri, fikk ikke seriens skapere nyte godt av suksessen.

Da den første Supermann-filmen kom i 1978, var 64 år gamle Shuster etter sigende så blakk, at han måtte jobbe som bud.

Lang rekke rettssaker

De to gikk senere til rettsak mot DC Comics og moderselskapet Warner Bros for å få en oppreisning. De ble belønnet med 115 000 kroner i året resten av livet, samt garanti for at alle relaterte produkter skulle krediteres opphavsmennene.

Shuster døde i 1992 og Siegel i 1996, og arvingene til de to serieskaperne har senere vært i flere rettssaker mot DC Comics og Warner Bros om fordelingen av pengemaskinen Supermann.

Det har vært enighet mellom partene flere ganger, men nye rettssaker gjør at det vil være drakamp om Supermann mann i tiden fremover også.

Siste nytt: Kultur

  • Amy Winehouse - Foto: Tim Ireland / Ap
    Foto: Tim Ireland / Ap

    Avduket Amy Winehouse-statue

    Søndag, på det som ville vært 31-årsdagen til Amy Winehouse, avduket familie og venner statuen av henne i London. – En trist, men vakker, dag, skrev pappa Mitch Winehouse på Twitter på forhånd om anledningen.

  • Y-blokka - Foto: Gaute Zakariassen, NRK /
    Foto: Gaute Zakariassen, NRK

    10.000 besøkte regjeringskvartalet

    Denne helga fikk publikum slippe inn i Y-blokka og høyblokka i regjeringskvartalet. Statsbygg opplyser at 10.000 besøkende var innom, og at besøket var jevnt fordelt mellom de to blokkene. Y-blokka skal rives, mens høyblokka får stå.

  • Frøken Julie - Foto: Nordisk Film Distribusjon AS /
    Foto: Nordisk Film Distribusjon AS

    Skral åpning for «Frøken Julie»

    Liv Ullmann-regisserte «Frøken Julie» hadde kinopremiere fredag, men har ikke slått bredt an. Bare 3000 solgte billetter er fasit så langt. Filmen fikk terningkast fem av NRK, og blir omtalt som «nydelig og opprivende».

Kultur og underholdning på TV og radio

Kulturprogram - nyhetsprogram
Musikalsk fest i mange sjangre med Totto Mjelde og Tarjei Strøm som lokførere. 
Gjester, spalter, humor, konkurranser og den aller beste musikken
Hvem er det som bestemmer hvordan historiske hendelser skal huskes? Er det historikerne eller øyenvitnene? Et all-europeisk nettsted gir deg alt du måtte ønske under en paraply, både de store og de små historiene. / Hun var den uekte datteren av en kaptein og en slavekvinne, men vokste opp blant sosieteten i England på slutten av 1700-tallet. Nå kommer filmen om Dido Elizabeth Belle som bidro til at slaveriet ble opphevet i Storbritannia. / Hva får du hvis du setter en tribune ut mot havet? En strøm av assosiasjoner. / Selfiestafetten fortsetter, vi ringer dagens forfatter / Hvordan få barn og unge til å lese bøker innimellom dataspillene og mobilbruken? / Vi byr på avhengighetsdannende mobil-spill, rock fra 70-tallet og en svensk tegneserieskaper med eget radioprogram i dagens Anbefalingspanelet / Vi blir bedre kjent med datidens Oprah Winfrey i vår serie om glemte historiske kvinner.