Hopp til innhold

Supermann er trøtt av å være amerikansk statsborger

– Jeg er lei av at mine handlinger blir tolket som uttrykk for amerikansk politikk, sier superhelten fra Krypton i blad nummer 900.

Superman
Foto: HO / Reuters

Superhelten sier ikke direkte at han frasier seg sitt amerikanske statsborgerskap, men at han har planer om å gjøre det.

Likevel har heltens utsagn skapt bølger blant konservative kommentatorer i USA.

– De uttrykker sin avsky over at stålmannen ser ut til å ha forlatt sitt motto: «Sannhet, rettferdighet og det amerikanske», skriver nyhetsbyrået Reuters.

– Tror superhelten på britisk intervensjon eller sveitsisk nøytralitet? Hvis Supermann ikke lenger tror på Amerika, da tror han ikke på noe, skriver Jonathan Last i The Weekly Standard.

Vil være verdensborger

I blad nummer 900 fra Time Warner DC Comics har tegneserieskaperne Jim Lee og Dan DiDio gitt heltens ustoppelige kamp mot det onde et mer globalt fokus.

Superman’s Citizenship

Supermann nummer 900

Foto: Ap

Superhelten fra Krypton, som ble oppdratt av et vanlig par fra Kansas, sier at han synes verden er for liten. Han ser seg selv som en verdensborger, og leker med tanken om å si fra seg sitt statsborgerskap fra FNs talerstol.

Konservative amerikanere har gått fra konseptene. De synes han er «uamerikansk». I blogger og på sosiale medier blir det dratt flere paralleller til konspirasjonsteoriene rundt president Barack Obamas fødselsattest.

Er superinnvandrer

Supermann vandrer rundt i en oppdiktet amerikansk by. Joe Shuster, som var en av to tegneserieskapere, var fra Canada. Supermanns liv blir sett som et bilde på vellykket amerikansk integrering. Han er selve Innvandreren med stor I.

At han nå heller vil være verdensborger, har altså skapt kritikk. I blad nummer 900 prøver Supermann likevel å fremstå som patriot.

– Jeg vil alltid være knyttet til mine adoptivforeldre. Mine røtter er i Smallville. Jeg er en helt vanlig bondegutt, sier Supermann. Eller var det alterego Clark Kent?

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober