Torgeir Larsen forteller at boken først og fremst handler om Eirik Jensens karriere i politiet og hans arbeidsmåter, men at den bruker pågripelsen og etterforskningen som ramme for fortellingen.
– Den begynner med pågripelsen, vi blir minnet på det underveis og avslutningsvis handler det om arrestasjonen og hvordan Jensen opplevde det.
– Historien om Jensens vei inn i politiet, og hvordan han som tøff og ukonvensjonell politimann er med på å etablere en helt ny etterforskningskultur i Oslopolitiet er spennende. Det er en hardbarka virkelighetsdokumentar fra politimiljøet i Oslo som vi har lest mye om, men som vi har aldri fått innblikk i på denne måten før.
- Les også:
– Arrestasjonen er det minst interessante
Larsen trekker paralleller til en av Norges mest kjente krimfigurer.
– Han er en slags virkelighetens Harry Hole. Handlingen er veldig maskulin og språket er direkte og fullt av slanguttrykk. Boken er spennende, fordi den gir innblikk i noen av Norges største etterforskninger, dialogprosjektet Jensen sto bak er også god lesing og kampen mot MC-miljøene.
De som leter etter ny informasjon om korrupsjonssiktelsen, leter forgjeves, forteller Larsen.
– Hvis du har fulgt saken i mediene, så kommer det ikke så mye nytt frem. Det nye er hvordan han selv opplevde arrestasjonen, tiden han tilbrakte på glattcella og avhørene. Det er den delen av boken som er minst interessant.
Den pågående etterforskningen er bokens største svakhet, mener han.
– Uvissheten om skyldspørsmålet henger ved meg som leser, og det sliter på helhetsinntrykket.