– Det har aldri vært et større fokus på Norge i Hollywood enn det er nå. Det de vet om Skandinavia, og spesielt Norge, har økt drastisk de siste to-tre årene, sier Tommy Wirkola.
Han har jobbet i Hollywood siden 2009 og holder i disse dager på å fullføre «What Happened to Monday?», med Noomi Rapace, Willem Dafoe og Glenn Close på rollelisten.
Regissøren forteller om hvordan man forgjeves har forsøkt å lokke store internasjonale filminnspillinger til Norge. Den siste James Bond-filmen «Spectre» vurderte å spille inn deler her, mens BBCs vikingtrilogi om Harald Hardråde oogså valgte vekk Norge.
Nå kan det se lysere ut. 18. januar neste år starter innspillingen av «Snømannen», filmatiseringen av Jo Nesbøs krimroman med samme navn.
– Hvis det går bra med «Snømannen», så tror jeg det kan gi en veldig stor effekt, og det kan bli mer og mer, sier Wirkola
– Mange forespørsler
«Snømannen» er den første utenlandske filmproduksjonen som tar i bruk regjeringens nye filminsentivordning, som går ut på å betale tilbake 25 prosent av summen som produksjonsselskapet legger igjen i Norge – til potten på 45 millioner er brukt opp.
En sum Tommy Wirkola mener er altfor liten.
– Jeg tror det kommer til å bli veldig mange forespørsler etter hvert, og da er veldig dumt hvis potten er tom og man ikke har noe å tilby dem. For det kan komme mye større filmer enn «Snømannen».
Han sier at de 45 millioner kronene Norge vil bruke på utenlandsk film kanskje høres mye ut, men at det er småpenger når Hollywood kommer og banker på døra. Da blir pengene fort brukt opp, og Norge kan miste store produksjoner.
- Les også: Michael Fassbender blir Harry Hole.
Ikke nok trygghet
Wirkola får støtte av regissør André Øvredal, som nå holder på å fullføre sin første Hollywood-film «The Autopsy of Jane Doe».
«Trolljegeren»-regissøren mener økonomene i Hollywood har et stort fokus på trygghet – noe de ikke får med den norske ordningen.
– 45 millioner kroner strekker ikke langt i en Hollywood-produksjon. Jeg er redd for at det vil begrense seg til enkeltscener og småting som folk føler seg trygge på at de kan få ut disse pengene på.
Øvredal mener Norge derfor bør øke den totale summen i filminsentivordningen.
– Det virker på meg som om de mest suksessfulle landene egentlig har ubegrenset med insentivpenger, eller så høye summer at de fremstår ubegrenset. Det virker mer som et lotteri her med en så begrenset sum, sier han.
- Les også: