– Først meldte jeg meg på bare for trass. Men når jeg satte meg inn i konseptet, syntes jeg det så mer og mer spennende ut også, forteller Marius.
Han så på deltakelsen i Anno som den mest spennende ferien han kunne være med på, og «ferien» viste seg å bli veldig bra.
– Man fikk en helt vanvittig ro i kroppen av å være der inne, og jeg savnet ikke mobilen eller 2015, sier han, så hans nærmeste tok feil i antakelsene.
Under hele Anno-oppholdet har Marius, som er utdannet murer, imponert med sin gode arbeidsmoral og håndverksferdigheter. Men det var først da søm og design var ukens oppgave at han fikk prøve seg som svenn, i hattermakerlauget. Kanskje ikke helt det han hadde trodd før det hele startet.
– Men jeg meldte meg jo på for å få utfordringer, så det var gøy å lage hatt. Og det var veldig gøy å få skryt for fine sting, før Anno hadde jeg ikke sydd noe siden barneskolen, sier han.
Saken fortsetter etter bildet
Gråt da han kom hjem
Noe av det Marius gruet seg mest til da han gikk inn i 1721, var å være borte fra bestkompisen sin, blandingshunden Alfred fra Ungarn.
– Det lengste jeg har vært borte fra han før er to dager, så vi var litt spente på hvordan det skulle gå, sier han.
Men da han kom hjem var det ingenting å bekymre seg for, han møtte en overlykkelig Alfred, og gjensynsgleden var så stor at han måtte ta til tårene.
– Det var helt utrolig å komme hjem til han, så da gråt jeg. Det var første gang jeg har grått på veldig lenge.
- LES MER: Droppet vegetarlivsstilen i Anno
- LES MER: Fabeldyr og ostekake fra bunn
Stolthetsfølelse
For Marius var det ekstra spesielt i leve 300 år tilbake i tid i Fredrikstad. Han er født og oppvokst i byen, og kunne nesten se hjem fra Isegran.
– Det fungerte veldig fint å bare å gå inn i en boble i 1721, men jeg merket på savnet hjem da jeg hadde bursdag der inne. Dagen før så jeg nemlig bilen min, foreldrene og hunden min på den andre siden av elva, forteller Marius.
En stor del av Anno er å fortelle byhistorien. I fjor var det Bergen, og i år Fredrikstad. Marius forteller at han som lokal har fått en større stolthetsfølelse av byen sin etter Anno.
– Den følelsen var ikke så eksisterende før. Man ser seg blind på ting, men nå som jeg har sett byen på litt avstand er det annerledes. Jeg trengte et seksukers opphold i 1721 for å våkne litt, sier han.
LES MER: – Det lukta skikkelig utedass
LES MER: Anno-Sunna: – Jeg har en hemmelighet