For etter flere dager med næringsfattig kost var kjøttpølser kjøpt av høkeren et kjærkomment innslag på middagsplanen for Anno-deltakerne. Selv for Maren, som ikke hadde smakt pølser på 10 år.
– Det var veldig godt der og da, men jeg har ikke spist kjøtt etter at jeg kom hjem igjen, sier Maren.
For Maren er valget om å spise vegetarisk hovedsakelig på grunn av miljøet, og også fordi hu ikke føler behov for kjøtt.
– Det er mange elementer som gjør at jeg ikke spiser kjøtt. Først og fremst på grunn av miljøet, men jeg synes også synd på dyrene, sier hun.
Derfor var det en krevende oppgave for Maren når hun måtte plukke fjær og fjerne innvoller fra en kalkun.
– Det sto ikke akkurat øverst på bucketlisten min, men jeg kunne ikke si nei til en utfordring. Anno handlet mye om å gjøre ting man ikke gjør på fritiden, sier hun.
(Saken fortsetter etter bildet)
Ble ikke seg selv
Gjennom turneringene klarte Maren seg godt, men da hun ble valgt som førsteduellant av Lars Kristian var det med blandede følelser.
– Jeg hadde en søster som skulle hjerteopereres tre dager etter duellen, så jeg tenkte mye på det den siste uka. Jeg var derfor veldig delt i fokuset før duellen. Jeg ville jo være med lenger, samtidig som det ikke var verdens undergang å reise hjem. For da kunne jeg være med søsteren min, sier hun.
Katja tapte turneringen, og møtte Maren i duell. Som den beste fekteren blant jentene, vant Katja sin andre duell, og Maren måtte reise hjem.
– Det var veldig gøy å fekte, men jeg hadde ikke fokus helt på plass. Jeg tenkte mye på søsteren min og så for meg at jeg var hjemme. Akkurat da var det greit å reise hjem, men jeg ble ikke helt meg selv før hele programmet var over. Jeg tenkte mye på hva jeg gikk glipp av der inne, sier hun.
- LES MER: – Det lukta skikkelig dårlig utedass
- LES MER: Anno-Sunna: – Jeg har en hemmelighet
Har fått en annen ro
Maren jobber blant annet som yogainstruktør, og hun forteller at yoga og meditasjon i 1721 var ganske annerledes enn i 2016.
– Det var helt fantastisk å meditere der 2015. Hodet får en helt annen ro, og det var helt magisk. Plassen var jo også fantastisk, så det var en del av totalopplevelsen, sier hun.
Etter Anno har hun fått en litt annen ro og trygghet, særlig rundt de små tingene i livet.
– Jeg har blitt flinkere til å slippe det som ikke betyr noe, og det man ikke har kontroll over, sier hun.