Ganieva var i begynnelsen av 20-årene da hun skrev sin første skjønnlitterære tekst; en novelle hvor hun skildrer en dag i livet til en ung gutt i den konfliktfylte russiske delrepublikken Dagestan.
– Jeg sendte teksten til en stor debutantkonkurranse under et mannlig pseudonym. I flere måneder skjulte jeg meg bak dette falske navnet, forteller hun.
Ganieva er en av tre russiske forfattere som Bokprogrammet har møtt i forkant av OL i Sotsji. Du kan se hele programmet i nett-tv.
«Gulla» slo tusenvis av konkurrenter
– Han heter Gulla Khirachev. Jeg fant ham på nettet, sier Alisa Ganieva og peker på et bilde av en ung dagestansk mann.
– Jeg brukte både bildet og navnet hans da jeg sendte inn manuskriptet mitt til konkurransen. Jeg vet ikke om han noen gang fikk vite det.
Manuskriptet hennes var ett blant over 50 000 som hvert år kjemper om den russiske debutprisen for unge forfattere.
Ganieva klarte å holde sin identitet hemmelig helt frem til utdelingsseremonien, da hun fikk vite at hun var vinneren av den gjeve prisen.
– Reaksjonene var forskjellige. Noen var positivt overrasket, andre ble sjokkerte og kritiserte meg fordi de mente at jeg hadde vært uærlig.
.
– Følte meg veldig sårbar
Ganieva sier til NRKbok at det var flere grunner til at hun valgte å bruke et mannlig forfatternavn.
– For det første var jeg allerede kjent som litteraturkritiker og jeg ville ikke at det skulle påvirke juryens avgjørelse. Men det var også fordi teksten handlet om situasjonen i Kaukasus. Den så ut som den hadde blitt skrevet av en ung og dristig mannlig forfatter, som var i stand til å skildre denne mannsdominerte verden fra innsiden. Jeg fremstår mer som en «ordentlig» jente som er interessert i filologi og litteratur. Det passet ikke helt, forklarer hun.
– Dette var dessuten den første skjønnlitterære teksten jeg skrev, og jeg følte meg veldig sårbar.
– Hvordan tror du at novellen ville ha blitt mottatt dersom du hadde brukt ditt eget navn?
– Jeg tror at den ville ha blitt mottatt mer som et litterært eksperiment. Etter at leserne mine fra Kaukasus fant ut hvem jeg var, ble de overrasket over at jeg kunne gi et så troverdig bilde av regionen. Spesielt siden jeg ikke har bodd der på mange år, sier den nå Moskva-baserte forfatteren.
Ganieva har også opplevd å bli møtt med fordommer fordi hun er kvinne.
– «Kvinnelig prosa» i Russland er ensbetydende med prosa som holder et lavt nivå. Folk har sagt til meg at de ikke kan tro at en kvinne kan beskrive livet og det krigsherjede og mannsdominerte samfunnet på en så presis måte; «Kvinner skriver jo bare om kjærlighet!».
Kritisert av sine egne
Dagestan preges i dag av korrupsjon, arbeidsledighet, fattigdom og terrorisme.
Misnøyen med samfunnsforholdene har i over ti år ført til opprør mot russiske myndigheter, og Russland hevder at dagestanske ekstremister utgjør den største trusselen mot sikkerheten under vinter-OL.
- Les også:
- Les også:
Ved å skildre dagliglivet i Dagestan, har Ganieva hisset på seg sine egne folk.
– Etter at jeg fikk prisen, var det mange lesere som skrev til meg. Noen syntes at det jeg gjorde var flott; andre var ikke like begeistret. Det ble sagt at en ung jente fra en fin familie ikke kunne skildre gatelivet på den måten, og lokale myndigheter i Kaukasus har kritisert meg fordi de mener at jeg skader Dagestans rykte, sier hun.
Hun mener at det finnes en «mur» mellom Russland og Kaukasus, og håper hun kan være med på å nyansere fordommene mot regionen gjennom sitt forfatterskap.
– Tidligere bøker om Kaukasus har vanligvis vært fortalt fra soldatens synspunkt. Dagliglivet er fortsatt ukjent og eksotisk for mange russere. Da jeg flyttet til Moskva, var det folk som spurte hva slags valuta vi bruker i Dagestan. Noen visste ikke engang at vi er en del av Russland.
– Som forfatter er jeg opptatt av å vise andre sider ved denne motsetningsfylte verden som er Nord-Kaukasus, med store brylluper, religiøs krangling og det gamle og det moderne side om side.
