Dagestan: – Penger fra statsbudsjettet går til ekstremister, banditter og terrorister

Han heter Ramazan Abdulatipov, er fra Dagestan, men han har vært folkevalgt i Moskva de siste 20 årene.

I Dagestan dominerer svært omfattende korrupsjon og terrorisme samfunnet. Den russiske delrepublikken på bredden av det kaspiske hav har tatt over som terroristreir i Russland etter Tsjetsjenia.

Denne uken har Dagestan og terror blitt koblet sammen også i forbindelse med at de to terrormistenkte brødrene i Boston skal ha hatt tilknytning til området.

Se kart nederst i saken.

Terrorgruppene kalles «Skogsbrorskapet». I intervju med NRK sier Dagestans fungerende president eller guvernør Ramazan Abdullatipov: «Korrupsjonen nærer terrorismen. Til og med penger fra det føderale budsjettet i Moskva kanaliseres til ekstremister, banditter og terrorister av lokale makthavere her i Dagestans hovedstad Makhatsjkalà!»

Nylig skjelte Abdullatipov ut regjeringen og embetsverket sitt og sa: «Ungdom er tvunget til å flykte til skogs og til fjells fra banditter i selve maktapparatet eller rundt maktapparatet. Det pågår et dobbeltspill også, som skal stanses. I maktapparatet har vi folk som egentlig er på parti med terroristgruppen «Skogsbrorskapet». Så det er på tide at dere bestemmer dere hvor dere vil være – på vår side eller i skogen!»

Formann for islamsk råd i Russland er mufti Ravil Hainutdii. Han sier til NRK, at makthavere som ut fra sine egne, snevre interesser ikke overholder statens lover, provoserer frem radikalisering av islamsk ungdom, særlig i Dagestan. ”Og når de unge drar til skogs eller fjells der ”Skogsbrorskapet” gjemmer seg, skapes en alvorlig konfrontasjon. Slikt ville skape et stort problem i enhver stat!” – sier mufti Ravil Hainutdii.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fortidens krenkelser syder i dagestanerne

NRK besøkte denne uken landsbyene Tsjok og Alkhadsjakent, som ligger på 1700 meters høyde i de dagestanske høyfjellene.

I disse utilgjengelige landsbyene lever salafistene, de bokstavtro og fundamentalistiske muslimene, som har sympati for ungdom som med våpen i hånd tyr til terrorisme i Dagestan.

De unngår det president Vladimir Putin kaller for «tradisjonell islam», og holder ofte bønnemøter hjemme fremfor å gå til de offisielle moskeene.

I dette miljøet fikk NRK høre at den dyptgående korrupsjonen i det dagestanske samfunnet støter islamsk moral slik at disse mennene ønsker seg et shariat i hele det muslimske Nord-Kaukasus, men uten å ta til orde for separatisme, som i Tsjetsjenia i forrige tiår.

I Dagestan fins over 30 ulike nasjonaliteter, fordelt over 155.000 kvadratkilometer. Mye er fjellområder, og mange har mistet skriftligheten i morsmålene sine.

Da blir den muntlige tradisjon viktig. En muslimsk dagestaner med selvrespekt kan sin familiehistorie 8 generasjoner bakover. Da huskes også krenkelsene.

Dette er blodhevnens anatomi i både Nord-Kaukasus generelt og Dagestan spesielt. Allerede i 1912 skrev Russlands keiserlige, geografiske selskap i St. Petersburg om dette.

Men hatet til russerne fikk ny næring under 1930-tallet. Da kollektiviserte Josef Stalin landbruket, knekket ryggen på både bondeklassen og håndverksstanden.

Dette førte til en hungersnød som tok fem millioner liv over hele Sovjetunionen i 1933 og 1934. Svært mange fra Nord-Kaukasus ble deportert til Sibir.

Arealproduktiviteten i de rike hveteområdene i Nord-Kaukasus falt fra 1600 kg per hektar i 1930, i 1931 var tallet 850 kg og i 1932 250 kg. Slik er tallene for hungersnødens basis.

I landsbyen Alkhadsjakent sier folkeskolelærer og salamit Mageomed Akhdukhanov til NRK: «Jeg tilgir aldri, aldri russerne for kollektiviseringen for mer enn 80 år siden! Jeg forteller om dette til de unge og ber dem bringe videre beretningen om dette til de neste generasjonene. Jeg forbanner det som skjedde!» – sier 67-åringen til NRK.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fattige Dagestan

«Ikke én eneste kopek har tilflytt Dagestans budsjett fra det kaspiske hav på 20 år!» – sier fungerende president Ramazan Abdulatipov til NRK i Dagestans hovedstad Makhatsjkalà.

Når vi spør om det ville være så vanskelig å strekke et olje- & gassrør fra det ressursrike Kaspihavet til Dagestan, og etablere olje- & gassindustri der, svarer Putins mann i republikken: «Ingen har noensinne tenkt på å utvikle Dagestan. Både her og i mange andre regioner av Russland er det ingenting som blomstrer!»

Dagestans leder forteller også, at en del av subsidiene som sentralmakten i Moskva sender til Dagestan, kanaliseres av lokale makthavere til «Skogsbrorskapet», som terrorgruppene kalles.

En del av subsidiene havner tilbake i Moskva som bestikkelser, også, legger Dagestans fungerende president til. Korrupsjonen er samfunnsproblem nummer én ved siden av boligmangel for ungdom, helsevesen og et jordbruk som nærmest ligger brakk.

I 1985 satte Mikhail Gorbatsjov i gang sin antialkoholpolitikk. Da ble to tredeler av vingårdene hugget ned i Dagestan. Fortsatt er vindruehøsten bare en tredel av hva den var i Dagestan før 1985.

Vingårdene på statens hender ligger brakk, mens de private vingårdene settes i stand. Men på grunn av kollektiviseringstragedien for 83 år siden er det få dugelige jordbrukere og håndverkere i Dagestan den dag i dag.

«Vi pleide å si, at hvis en landsby ikke hadde bønder og håndverkere, bønnhørte ikke Den allmektige landsbyen!» – forteller president Ramazan Abdullatipov, som selv sier han tror på en høyere makt, og regner seg som muslim.

I dag ligger Dagestan som en fattig buffersone mellom det oljerike Azerbajdjan og det enda mer ressursrike Russland.

Dagestan har en lang kystlinje til det salte, svære innlandshavet Kaspi og mellom de vakre sandstrendene og de kaukasiske høyfjellene er det stedvis bare åtte til ti kilometer.

Hadde Dagestan fått tilført kapital, kunne republikken blitt et ferieparadis for russerne. Men den korrupte, dagestanske eliten har stort sett sperret av strendene med sine inngjerdete, enorme luksusboliger.

Der Russland kunne ha utviklet Dagestan som et utstillingsvindu mot Azerbajdjan, Tyrkia og Iran især og Sentral-Asia på andre siden av de kaspiske hav, er republikken i stedet blitt Russlands nye terrorisme-problem.

• Les også: Moskva-mistenkt drept i Dagestan