Knausgård glad for Mette-Marit-ros

I dag lanserer forfatter Karl Ove Knausgård og fotograf Thomas Wågström boken «Nakker». Boken er en fotobok med bilder av nakker, hvor Knausgård har bidratt med et 12 sider langt essay.

I essayet beskriver Knausgård nakken som et sårbart punkt på kroppen. Hans første assosiasjon til ordet var «halshogging», men samtidig beskriver han på en personlig måte den dramatiske fødselen til sitt fjerde barn tidligere i år.

Dramatisk fødsel

Knausgård skriver i essayet at han var redd for at datteren var død, og forteller om hjelpeløsheten og sårbarheten til et nyfødt barn, som ikke engang har muskler i nakken til å holde oppe sitt eget hode.

Knausgård har tidligere fått kritikk for å være utleverende, men han benekter at det er tilfelle her.

– Hvis du skal beskrive noe på alvor, så må det være på alvor. Det er ingenting med denne teksten som er utleverende. Kraften kommer fra å ha sett noe, og så beskrive det. Det finnes ingenting mer naturlig for meg å gjøre, sier han.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Knausgårds ærlige skildringer av eget liv i «Min Kamp» har slått bredt an. Og Kronprinsesse Mette-Marit fortalte tidligere denne måneden om hvor sterkt Knausgårds skildringer fra sitt eget liv i «Min Kamp»-bøkene traff også henne.

– For meg har noe av det vanskeligste temaet i mitt liv vært forholdet til min far og forholdet mitt til døden. Den siste setningen av «Min kamp», første bind, siterer jeg ofte inne i meg, i perioder daglig, fortalte hun.

Hun fortalte også at det var som om noe inni henne gikk i stykker, og at det åpnet seg et stort hull i brystet hennes da hun leste Knausgård for første gang.

– Det var vinter, vi var på hytta, og når jeg gikk på ski oppe på vidda var det som om vinden blåste rett gjennom meg, sa en beveget kronprinsesse.

Knausgård sier til NRK at han er glad over hvor mye litteraturen hans har betydd for andre.

– Når man er forfatter, så ønsker man å bli lest, og at det du skriver skal bety noe. Men det er ingenting man forventer når man sitter og skriver for seg selv. At dette da viser seg å bety noe for andre er en sinnssykt absurd tanke. Når sånne ting skjer, blir jeg så klart veldig glad. Det viser hva litteratur kan gjøre, sier han.

– Har det noen inspirasjon for deg at folk kjenner seg igjen?

– Det har det i ettertid, men mens jeg skriver kan jeg ikke tenke på det. Da dør jeg som forfatter. Jeg kan ikke skrive «Min Kamp» på nytt, og det kan godt hende at folk hater det neste jeg skriver.

– Jeg skriver masse

– Kan et essay og en fotobok om nakken bli for sært, eller er dette en forlengelse av «Min Kamp»?

– Ofte så er det jo særere, jo bedre. Noe særere enn å skrive 3500 sider om sitt eget liv kan ikke tenkes. Ingen i verden trodde det skulle selge mye, så man kan ikke tenke på hva som er sært eller ikke. Dessuten: Alle mennesker har jo en nakke, og mye kunstlitteratur handler om de helt vanlige tingene. For min del så er jeg opptatt av det jeg er opptatt av, og jeg forsøker hele tiden å komme videre på det.

– Dette er noe som gir min skriving et lite puff i sida, sier Knausgård, som forteller at han skriver masse for tida, men da for det meste essayer.

Noen ny roman blir det ikke med det første, slår han fast.

– Kjenner du på forventningspresset?

– Det føles ikke så vanskelig å skrive for tida. Det er ikke helt lett heller, men det føles som at jeg er mye friere nå enn før jeg skrev «Min Kamp».