Hjerneforsker: Nettbruk gjør barna dummere

Den tyske nevrologen Manfred Spitzer er i Oslo i forbindelse med at boka hans «Digital Demens» kommer ut på norsk.

I boka argumenterer Spitzer, med utgangspunkt i andres forskning, for at omgang med internett og digitale medier fra tidlig alder ikke gjør barna våre smartere – snarere tvert imot.

Når NRK møter ham til intervju på Kastellet ungdomsskole i Oslo, ønsker han å advare mot konsekvensene av at barn og ungdom omgir seg med så mye digital informasjons- og underholdningsteknologi i hverdagen.

– Vitenskap eller medisin er umulig uten informasjonsteknologi. Men det er risikoer og bieffekter også, spesielt når vi snakker om barn og ungdommer, advarer han.

• Les også: Hvor Facebook-avhengig er du?

Koreanske konsentrasjonsvansker

Spitzer adopterte selve uttrykket «digital demens» fra sørkoreanske leger, som for noen år siden begynte å se en økning i visse typer diagnoser i det høyteknologiserte samfunnet.

– Legene diagnostiserte symptomer som mangel på oppmerksomhet, redusert minnefunksjon og dårlig humør. De fant dette hos unge menn som brukte datamaskiner og internett mye, forteller Spitzer til NRK.

Han understreker hvor viktig det er at barn blir tidlig stimulert både fysisk og mentalt for at de skal kunne nå sitt fulle potensial som voksne.

– Jo mer du leker med fingrene i barnehagen, jo bedre blir du i matte når du er 20 år. Nobelprisvinnere har lekt mer med klosser enn andre folk. Musikk, håndverk, idrett, alt er veldig bra for hjernen, sier Spitzer.

En ting han imidlertid mener ikke er bra for hjernen, er internettbruk og dataspill.

– Digitale medier er distraherende, avhengighetsskapende og hindrer læring. Læring handler om å bruke hjernen. Når vi hele tiden bruker nettet, «outsourcer» vi hjernens arbeid. Hvis du bærer på en lommekalkulator hele tiden, lærer du deg ikke hoderegning, sier Spitzer.

– Vi vet at London-taxisjåfører har et mer velutviklet navigasjonssystem i hjernen fordi London er så komplisert. Vi vet at vår sosiale hjerne utvikles jo mer vi bruker den. Og vi vet at ungdommer som bruker mer tid foran skjermen, har mindre empati for foreldre og jevnaldrende, fortsetter han.

• Les også: Dei som multitasker oftast er dei som er dårlegast til det

Mener IKT-satsing i skolen er et feilspor

Nå slår den tyske nevrologen alarm om det han mener er en altfor utbredt bruk av internett og digital underholdning, både privat og i skolen.

– Det er en aktiv måte å gjøre barn dummere på. Barn trenger interaksjon med den virkelige verden, ikke med en virtuell, fattigere versjon av den. Den virtuelle virkeligheten har ingen lukt, ingen smak, ingen følelse. Den er ikke engang interaktiv på den samme måten byggeklosser er interaktive.

Spitzer mener funnene viser at nettbrettene og e-læringens inntog i skolen er et feilspor.

– Vi har alle beviser vi trenger på at datamaskiner ikke er bra for læring. Hvorfor blir de da solgt som læringsverktøy? En bil er ikke et treningsverktøy, den fjerner fysisk bevegelse, og er dårlig for deg. På samme måte er datamaskiner dårlig for hjernen, mener han.

Spitzer understreker at han ikke er en motstander av teknologi, men at han mener samfunnet bør være langt mer tilbakeholdne overfor barn og unge.

– Jeg bruker en bil hver dag. Men vi lærer ikke barnehagebarn å kjøre bil. Vi drikker alkohol som en del av vår kultur, men vi gir det ikke til barn.

Les også: Gadgets ødelegger søvnen

– Nødt til å forholde oss til teknologien

Trond Ingebretsen, direktør ved Senter for IKT i utdanningen, er sterkt uenig i Spitzers påstand om at skolevesenet har et feilslått fokus på nett og informasjonsteknologi.

– Spitzer forskning baserer seg på konsumerende bruk av teknologi. Det vil vi gjerne også redusere, til fordel for aktiv og produserende bruk, der du lager presentasjoner, filmer, tekster eller simuleringer, sier Ingebretsen, som medgir at det gjøres for lite av dette i skolen i dag.

Han er enig i konklusjonen at overdreven spilling er skadelig, men mener det bør brukes mer, ikke mindre IKT i skolen.

– Teknologien i seg selv lærer ingen noe som helst, det er bruken av den som kan bidra til læring. Vi mener ikke man skal bruke IKT til alt overalt, men at man skal gjøre det i de tilfellene der det støtter læringsmålene og bidrar til variasjon og motivasjon, sier Ingebrethsen.

– Er Spitzer bakstreversk?

– Det er greit å fokusere på de negative sidene av teknologien, selv om det blir blåst noe opp. Teknologien er her, vi er nødt til å forholde oss til den og skolen er nødt til å lære barna selvkontroll overfor teknologien.