Hamsuns Hitler-nekrolog under hammeren

En samling på 15 brev fra Knut Hamsun til Aftenpostens sjefredaktør Doery Smith legges nå under hammeren hos auksjonshuset Blomqvist.

Brevene er fra perioden 1943-45, da andre verdenskrig herjet i Europa og Aftenposten var underlagt den nazistiske okkupasjonsmakten.

Les også: Hun nekter å hylle Hamsun

Blant brevene finnes også forfatterens berømte nekrolog over Adolf Hitler, som sto på trykk i Aftenposten 7. mai 1945. Brevsamlingen er vurdert til å ha en verdi på 300.000-400.000 kr.

Les også: Disse notene kan bli solgt for 15.000.000

Ville ha Hamsun til å bidra

Samlingen har hittil vært i privat eie, og flere av brevene har aldri tidligere vært publisert eller vist frem, forteller kunstekspert Gunnar Krogh-Hansen hos Blomqvist.

– I hovedsak dreier brevene seg om Aftenpostens forsøk på å få Hamsun til å skrive i avisen, samt tillatelse til å bruke et utdrag av Hamsuns reiseskildring «Fra det moderne Amerikas Aandsliv», forteller Krogh-Hansen.

Brevene henviser også til korrespondanse med den tyske rikskommisaren, som ønsket å bruke den samme boken i sin propaganda, og til redaktørens og rikskommissarens forsøk på å etablere en litteraturpris i Hamsuns navn.

Hamsuns svar i brevene er gjennomgående motvillig, sier Krogh-Hansen.

– Hamsun motsetter seg fremstøtene. Han sier selv han ikke er verdig en pris, og mener det er meningsløst å trykke utdrag fra boka.

Les også: – Handkes Ibsenpris må trekkes tilbake

Frir til Nasjonalbiblioteket

– Det er sikkert noen steike gode formuleringer i noen av brevene, men at det kaster nytt lys over Hamsuns liv, det tviler jeg på, sier Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen.

Han sier kontakten mellom Hamsun og Smith er velkjent, men at man hittil ikke har visst nøyaktig hva som sto i brevene forfatteren skrev til redaktøren.

– Det vil alltid være opplysninger som supplerer og utfyller det bildet man har. Hamsun la alltid flid i sine brev og kladdet tre-fire ganger, til tross for at han jo skrev svært godt i utgangspunktet, forteller Kolloen.

Til tross for at biografen ikke tror brevene byr på store overraskelser, krysser han fingrene for at Nasjonalbiblioteket kaster seg inn i budrunden. Om ikke annet, håper han nasjonalarkivene sikrer seg en digital kopi av brevene.

– Hver gang en brevsamling havner på private hender og man ikke tar kopier, er det noe som blir borte. Både jeg og andre har flere ganger tatt til orde for en lov som ivaretar skriftlig kulturarv og sikrer kopier til offentlige arkiver, sier Kolloen.