Kan ha brukt musikk som inspirasjon

– Musikk har spilt en overraskende stor rolle i terroristens liv, slik det fremstilles i dokumentet han har publisert, sier musikkforskeren Benjamin Teitelbaum fra amerikanske Brown University til NRK.no.

Han er ekspert på musikk innenfor den nasjonalistiske bevegelsen, og holder akkurat nå på å skrive doktoravhandling på emnet.

– Behring Breivik beskriver blant annet hvordan man kan bruke musikk for å holde på inspirasjonen i treningsprosessen til terroraksjonen, sier Teitelbaum.

Flere overlevende fra Utøya har også fortalt at gjerningsmannen hadde plugger i ørene, og det er spekulert i om han lyttet til musikk under udåden .

I dokumentet han har publisert, beskriver han seg i ungdomstiden som hiphoper som holdt avstand til skinheads som var hardrockere.

Nasjonalistiske tekster

Selv fremhever terroristen den svenske, nasjonalistiske artisten Saga som en av sine største inspirasjonskilder.

Saga er en av de mest kjente kvinnelige artistene i det høyreekstreme miljøet, både i Skandinavia og USA.

Teitelbaum mener dette viser at den terrorsiktede hadde sterkere bånd til den hvitnasjonalistiske bevegelsen enn det som har fremkommet.

– Han siterer Sagas tekster, og ber sine etterfølgere om å høre på musikken og pugge tekstene, forteller Benjamin Teitelbaum.

Han tror ikke terroristen ville ha vist at han verdsatte tekstene hennes i så stor grad, hvis han ikke mente at de sa noe «viktig».

– Ikke tradisjonell nynazist

Flere har påpekt at Anders Behring Breivik ikke er en tradisjonell nynazist, men derimot en ekstrem anti-islamist .

Teitelbaum mener at musikken og tekstene terroristen lyttet til og verdsatte, indikerer at han var tettere knyttet til hvitnasjonalistisk tankegang enn det som har fremkommet.

– Mange har hevdet at han drapsmannen ikke har vært opptatt av raseideologi, men musikksmaken hans viser det motsatte, mener Teitelbaum.

Saga spiller en form for popmusikk og har tekster som blant annet advarer om den hvite rases «kommende død» og oppfordrer til hvit «mobilisering».

Et spørsmål om fortolkning

Flere av disse tekstene kan tolkes som oppfordring til vold, ifølge musikkforskeren.

Teitelbaum mener man ikke dermed kan holde artister ansvarlige for grusomme handlinger.

– Da må oppfordringene i så fall være svært eksplisitte. Straks artistene benytter et bildespråk, blir det et spørsmål om fortolkning, forteller musikkforskeren til NRK.no.

– Det er mye musikk der ute som kan tolkes som en oppfordring til vold. Det er en avstand mellom ord og handling, sier han.

– Hvis det ikke er en direkte oppfordring til vold, må man respektere ytringsfriheten. Man kan ikke skylde på artistene, mener Teitelbaum, som mener man bør være forsiktig med å forsøke å si noe om gjerningsmannens personlighet ut fra musikkpreferanser.

Utnyttet norsk artist

I det publiserte dokumentet har Behring Breivik listet opp klassiske komponister som Wagner, Verdi og Mozart, samt trance og elektronisk musikk.

Han skal spesielt ha fremhevet sangen Lux Aeterna av den britiske komponisten Clint Mansell, som «veldig inspirerende» og at den frembringer en type «emosjonelt raseri».

Sangen er blant annet brukt i kampscenene i filmen Ringenes Herre.

I en Youtube-video gjerningsmannen har laget, benytter han den norske artisten Helene Bøksles musikk. Bøksle tar avstand fra bruken.

– Jeg har selvsagt aldri godkjent en slik bruk, og tar sterk avstand fra å bli koblet til siktedes meninger eller handlinger. Dette er først og fremst en ufattelig tragedie og mine tanker går til alle de pårørende som er rammet av disse grusomme handlingene, sier Bøksle.

Ifølge NTB kommer det frem i dokumentat at han finner den sørlandske artistens musikk på gammelnorsk svært motiverende og kraftfull.

Musikken er blant annet brukt i tv-spillet Age of Conan.