Hopp til innhold

Massedrapsmannen kopierte «Unabomberen» ord for ord

Anders Behring Breikvik skal ha jobbet ni år med sitt såkalte manifest. Nå viser det seg at flere avsnitt i manuset er plagiat – kopiert ordrett fra en kjent amerikansk terrorist.

una breivik

Anders Behring Breivik såkalte manifest er flere steder en ren kopi av manifestet til den amerikanske terroristen Theodore Kaczynski.

Det er nettstedet Document.no som søndag avslører at deler av Anders Behring Breiviks bok, kalt «2083 – A European Declaration of Independence», er tatt rett ut av den såkalte Unabomberens manifest.

Mens Breivik flere steder i teksten er nøye med å sitere eksterne kilder, er ikke Theodore Kaczynski – mest kjent som Unabomberen – nevnt med et ord.

Kaczynski er en amerikansk terrorist som ble dømt til livsvarig fengsel for en serie brevbomber han sendte til universiteter og flyselskaper fra slutten av 1970-tallet til midten av 1990-tallet.

Frykter et «Eurabia»

Frilansjournalist og skribent Øyvind Strømmen har skrevet boken Eurofascism, om europeisk høyreekstremisme og nyfascisme, og har lest Breiviks manifest.

– Han tilhører klart et anti-islamistisk nettmiljø, som kalles kontrajihadister, sier Strømmen.

– Det er et miljø som blant annet forfekter en forestilling om at Europa er i ferd med å bli omgjort til Eurabia, og at europeiske land er i ferd med å bli okupert.

«Eurabia» er en politisk teori om at gjennom en allianse mellom EU og arabiske land, vil europeerne bli i mindretall i sine egne land.

– Versjon 2.0

En del nettaviser har allerede sammenlignet Kaczynskis manifest med det 1511 sider lange dokumentet Breivik la ut på internett kort tid før terroraksjonen.

Les alt om terroraksjonen i Oslo og på Utøya her!

Nå viser det seg at nordmannen rett og slett har kopiert store deler av teksten.

Men der Kaczynski omtaler fienden som «leftism» og «leftists», bruker Breivik ordene «multiculturalism» og «Cultural Communism».

– Dette er må en måte versjon 2.0 av manifestet til Unabomberen, sier Aage Borchgrevink, rådgiver for Den Norske Helsingforskomité, til NRK.no

Kaczynski skriver:

«When we speak of leftists in this article we have in mind mainly socialists, collectivists, 'politically correct' types, feminists, gay and disability activists, animal rights activists and the like.»

Med noen få endringer i ordlyden skriver Breivik det samme:

«When we speak of cultural Marxists in this article we have in mind mainly individuals who support multiculturalism; socialists, collectivists, 'politically correct' types, feminists, gay and disability activists, animal rights activists, environmentalists etc.»

Breivik har særlig latt seg inspirere av Kaczynskis teori om at venstresida lider av et lammende mindreverdighetskompleks.

«The two psychological tendencies that underlie modern leftism we call ‘feelings of inferiority’ and ‘oversocialization,’» skriver Kaczynski.

«The two psychological tendencies that underlie cultural Marxists we call ‘feelings of inferiority’ and ‘over-socialisation,» gjentar Breivik – uten å sitere.

Også her har han byttet ut «leftism» med «cultural Marxists». Bortsett fra omskrivningen fra amerikansk til britisk engelsk er ordlyden identisk.

– Kulturell sjåvinisme

Ifølge en kilde Document.no har snakket har Breivik flere steder byttet ut Kaczynskis bruk av beskrivelsen «black» med ordet «muslim».

I en utredning om kvotering, for eksempel, skriver Kaczynski:

«Hostility is too prominent a component of leftist behavior; so is the drive for power. Moreover, much leftist behavior is not rationally calculated to be of benefit to the people whom the leftists claim to be trying to help. For example, if one believes that affirmative action is good for black people, does it make sense to demand affirmative action in hostile or dogmatic terms?»

Her nøyer ikke Breivik seg med å bytte ut «leftist» med «cultural Marxist». I stedet for «black people» skriver Breivik «muslims»:

«Hostility is too prominent a component of cultural Marxist behaviour; so is the drive for power. Moreover, much cultural Marxist behaviour is not rationally calculated to be of benefit to the people whom they claim to be trying to help. For example, if one believes that affirmative action is good for Muslims, does it make sense to demand affirmative action in hostile or dogmatic terms?»

Aage Borchgrevink er ikke overrasket over at Breivik skriver muslim framfor svart eller mørkhudet.

– Det henger sammen med den utviklingen man ser. Rasisme er ikke stuerent, nå dreier det seg om kulturell sjåvinisme som retter seg mot islam, sier han til NRK.no.

Føler seg trolig utstøtt

Men selv om Breivik har byttet ut noen ord og vendinger for å tilpasse Kaczynskis gamle tekst med sitt nye budskap, ser Borchgrevink flere fellestrekk mellom de to.

– En veldig klar parallell er viktigheten av å få budskapet ut, sier han.

I 1995 krevde Unabomberen at to store, riksdekkende aviser skulle publisere manifestet. I bytte lovet han å slutte å sende ut brevbomber til uskyldige ofre.

Da avisene nølte, truet terroristen med å drepe flere personer. Etter påtrykk fra FBI trykket til slutt New York Times og Washington Post manifestet.

Også Breivik har lagt ned et betydelig arbeid for å få «budskapet» ut.

Kort tid før han satte sin grusomme plan ut i live, sørget Breivik for å publisere både tekst, video og bilder på internett.

– De har begge skriftlige budskap, budskap de føler ikke har blitt sett eller verdsatt, sier Borchgrevink.

– Slik blir udåden en del av et budskap man er opptatt av å dytte gjennom det man opplever er en medieverden kontrollert av andre.

AKTUELT NÅ