Blindeforbundet raser over manglende synstolkning

Kulturdepartementet har ikke bevilget penger til synstolkning av norske filmer i år. Det er Sverre Fuglerud i Blindeforbundet lite imponert over.

– 2014 kommer til å bli et dårlig år for synstolkning. De syv siste årene har det vært en rekke filmer som har blitt synstolket, men i år gis det ikke støtte fra det offentlige, sier Fuglerud til NRK. Han er interessepolitisk talsmann i Blindeforbundet.

Tidligere er det bransjeforeningen Film og Kino gitt støtte til synstolkning. I 2012 var det seks filmer som fikk innvilget støtte til synstolkning. Året etter var antallet halvert. Drastiske inntektsfall gjør at de ikke har mer penger å gi.

«Blind» er derfor den eneste filmen som ligger an til å bli synstolket i år. Produksjonsselskapet tok penger fra egen lomme.

– Jeg er glad for at de som produserer Blind har bestemt seg for å bekoste synstolkning av filmen, men jeg er veldig skuffet over at så få filmer synstolkes og at Kulturdepartementet ikke setter av penger til dette, sier Fuglerud.

Han mener at mangelen på synstolking er et tilbakeskritt for synshemmede i Norge, og peker på at de tok opp problemstillingen med kulturministeren allerede i fjor.

– Dessverre har ikke det blitt fulgt opp. Vi er skuffet over at departementet ikke har sikret flere synstolkede filmer.

• Les også: Blindeforbundet gjør opprør

Går glipp av handlingen

Synstolkning går ut på å beskrive levende bilder slik at synshemmede får med seg hele handlingen i filmen.

– Det er viktig fordi blinde og svaksynte også skal få fullt utbytte av filmer, sier Fuglerud.

Han er praktisk blind, og peker på at det er avgjørende for synshemmedes filmopplevelse at filmer tolkes.

– Når det foregår ting på skjermen som ikke er lett å skjønne ut fra det som sies, så må jeg gjette meg til handlingen. Det har vært en del ganger hvor den filmen jeg har sett, er en annen enn den kona har sett.

I 2012 ble det besluttet at alle norske filmer som får produksjonsstøtte, skal tekstes med hensyn til hørselshemmede. Fuglerud mener samme krav bør gjelde synstolkning.

– Sett i sammenheng med hva det koster å lage en film, er kostnadene til synstolkning veldig lave.

Ikke prioritert synstolkning

Kulturminister Thorhild Widvey bekrefter til NRK at midler til synstolkning ikke har vært et område de har gitt direkte bevilgning i 2014.

Kulturdepartementet skal ha møte med Blindeforbundet neste uke, og vil foreløpig ikke svare på om det likevel vil bli gitt midler til synstolking.

– Vi må først høre på hva de har på hjertet, så får vi ta det derfra. Men jeg skjønner godt at de er opptatt av denne problemstillingen, sier Widvey.

• Les også: «Blind» vant pris i Berlin

– Pinlig å ikke synstolke

Motlys, produksjonsselskapet bak «Blind», måtte ut med 65.000 kroner av egen lomme for å få filmen synstolket.

– For meg hadde det vært pinlig om «Blind» ikke hadde blitt synstolket, sier regissør og manusforfatter Eskil Vogt til NRK.

For Vogt var det er selvfølge at spillefilmen skulle gjøres tilgjengelig som synshemmede.

– Veldig mange av de sterkt synshemmede jeg pratet med da jeg gjorde research til filmen hadde et utrolig sterkt forhold til film og ønsket å gå på kino. Da ble det helt åpenbart for meg at «Blind» skulle synstolkes og være tilgjengelig for synshemmede.

Regissøren påpeker at synstolkningen av «Blind» ikke kun er basert på filmnavnet og handlingsforløpet.

– Jeg ønsker at filmen skal være tilgjengelig for alle som er glad i film og som vil oppleve film på kino.