Hopp til innhold

Mormonere folketeller nordmenn på dugnad

Flere hundre norskamerikanske mormonere jobber på dugnad for å sørge for at den norske folketellingen fra 1875 blir tilgjengelig på nettet.

Jeff Svare

Jeff Svare er blant de mange norskamerikanerne som deltar på den storstilte digitale dugnaden med å få den norske folketellingen for 1875 på plass.

Den stadig økende skaren med slektsinteresserte nordmenn får nå uventet hjelp fra amerikanere med et godt øye til gamlelandet.

Om halvannet år skal hele den nasjonale folketellingen for 1875 være tilgjengelig digitalt for alle – og det er i stor grad takket være dugnadsinnsatsen til mormonere bosatt i USA. Flere hundre jobber nå med å plotte inn data, slik at folketellingen skal bli lett tilgjengelig via nettet.

Store hull

Slektsforskerorganisasjonen DIS-Norge og Registreringssentralen har nemlig et samarbeid med Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (Mormonerkirken) i Utah. Over ett tusen amerikanere og nærmere 250 nordmenn tilhørende Mormonerkirken jobber nå på frivillig basis med å gjøre folketellingen tilgjengelig digitalt.

I tillegg jobber norske slektsentusiaster tilknyttet DIS-Norge frivillig med prosjektet, og de søker nå etter flere registratorer.

Både amatører og proffe som er opptatt av sine forfedre vet å sette pris på at så mange folketellinger som mulig er tilgjengelige. Og mens folketellingene for 1801, 1865, 1900 og snart 1910 er skrevet av i sin helhet og gjort tilgjengelig for søking hos Digitalarkivet, er bare deler av 1875-tellinga transkribert.

Her er det store huller som nå er i ferd med å tettes, slik at de kan bli like søkbare som de andre folketellingene. Folketellingsbøkene er fotografert, og den store jobben som nå pågår, består i å legge informasjonen manuelt inn i en database slik at den blir søkbar. Og det er en omfattende jobb som krever mange hender: I 1875 var det cirka 1,8 millioner nordmenn her til lands.

Søk i digitaliserte kirkebøker

Mens folketellingene for 1801, 1865, 1900 og snart 1910 er skrevet av i sin helhet og gjort tilgjengelig for søking hos Digitalarkivet, er bare deler av 1875-tellinga transkribert.

Foto: Åse Pulk / NRK

Slektsforskning står sentralt

Generalsekretær Torill Johnsen i DIS-Norge forteller at mormonerne i USA tok kontakt med Arkivverket og tilbød seg å plotte kildedata inn i de digitale folketellingsskjemaene til Digitalarkivet.

De legger også inn data fra kirkebøker og avskrifter som har blitt filmet. Grunnen til at mormonere engasjerer seg i dette arbeidet er at de er svært opptatt av slektsforskning, og det er en viktig del av deres religion å vite mye om sine forfedre.

  • Les også denne og denne artikkelen om hvordan du kommer i gang med slektsforskning.

En av norskamerikanerne som er sentrale i den digitale dugnaden, er Jeff Svare, som er bosatt i Salt Lake City, USA, som er byen hvor mormonernes hovedkvarter befinner seg. Han er født i Minnesota, men har selv norske aner, og forteller at dette er gjeldende for de fleste som jobber på 1875-prosjektet.

Svare er tilknyttet organisasjonen Family Search, som styres av Mormonerkirken fra Salt Lake City. De har samlet slektsdata fra 80 ulike land, og hevder å ha samlet navn på mer enn tre milliarder avdøde mennesker i sin enorme database.

Utfordringer

Torill Johnsen i DIS-Norge

Torill Johnsen i DIS-Norge sier at folketellingen for 1875 er særlig viktig fordi mange nordmenn emigrerte fra Norge i årene som kom.

Foto: Foto Nina Hanssen

Bakgrunnen for at Family Search ble involvert i dette, var at Svare i 2005 møtte representanter for Digitalarkivet på en konferanse i staten Nord-Dakota.

– Jeg fikk da vite at det var liten interesse i Norge til å gjøre den norske 1875-tellingen komplett, og jeg tilbød at Family Search kunne være villige til å bidra. Dette fikk vi lov til, og vi har hatt en nær dialog med Universitetet i Tromsø og DIS-Norge. Dette ville vært helt umulig for oss å gjennomføre uten å få gode instruksjoner på hvordan registreringen skal utføres, sier Svare til NRK.no.

Han har en administrerende rolle, og har nær kontakt med forskningsmiljøene i gamlelandet for å vite hvilke kommuner de skal prioritere og for å bekjempe vanskeligheter de støter på underveis.

– I begynnelsen var vi veldig bekymret for om registratorene ville klare dette, selv om mange har erfaring fra slike folketellinger fra før av. Vi nemlig møtt på språkutfordringer når det gjelder å plotte inn yrke på enkeltpersoner, siden vokabularet er helt ukjent. En annen utfordring er at våre registratorer er mest vant til kun å legge inn navn, datoer og åsteder. Men i dette prosjektet er vi også bedt om å legge inn data om husholdningen, som type og antall husdyr, forklarer Svare.

Familiebilde 1899

I 1875 var det 1,8 millioner personer i Norge, men i perioden 1879–93 forlot 263.000 av dem landet.

Foto: Judy Breck / http://www.flickr.com/photos/goldenswamp/988411219/ / Flickr.com

Viktig periode

Torill Johnsen i DIS-Norge understreker at det er veldig stor begeistring i slektsmiljøet for at denne folketellingen blir digitalisert, og at dette vil gjøre det mye enklere å følge både enkeltpersoner og hele slekta.

DIS-Norge har tidligere sagt til NRK.no at interessen for slektsgransking har eksplodert i Norge de siste par årene etter at folketellingen for 1910 ble lagt ut. Ikke minst har NRK1-serien «Hvem tror du at du er?» vært viktig, og både DIS-Norge og Riksarkivet har opplevd at serverne deres har måttet knele for den voldsomme trafikken på nettsidene deres.

– Hele folketellingen fra 1865 er allerede tilgjengelig digitalt. Hvorfor er det da så viktig å også ha 1875, bare 10 år senere?

– 1875 er en viktig telling fordi det var mange som emigrerte landet på denne tida. Dermed er denne oppføringen det siste vi ser til mange mennesker som forlot landet og dro til Nord-Amerika, sier Johnsen.

I perioden 1879–93 forlot 263.000 nordmenn Norge.

De første dataene fra denne dugnaden er nå lagt ut på nettet, og til sammen er 30 prosent av folketellingen nå tilgjengelig. I tillegg er enkeltkommuner og de største byene er allerede tilgjengelig på Digitalarkivet.

– Vi skal intensivere jobbingen, og håpet er at 1875-prosjektet skal være klart til neste sommer, sier Johnsen.

Her kan du søke i dataene Family Search har lagt ut for 1875-tellingen

Her kan du søke i hva Digitalarkivet har lagt ut for samme folketelling

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.