Her får du noen råd du kan legge deg på minnet:

1. Skriv ned alle opplysninger du finner

Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner. Et dataprogram kan hjelpe deg med å holde orden på opplysningene.

2. Skriv ned hvor du har funnet opplysningene

Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke. Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha skrevet ned hvor du fant den opplysningen.

3. Ikke stol på alle kilder

Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er dessverre ofte ikke slik. Finner du informasjon i sekundære kilder (for eksempel på internett, i slektsbøker eller bygdebøker), må du sjekke disse opplysningene i primære kilder. Kirkebøker, offentlige dokumenter og informasjon direkte fra dem som er/var berørt er eksempler på primære kilder. De fleste opplysningene i folketellingene må også kunnes defineres som primære.

Lær mer om kirkebøker og folketellinger her: Hekta på slekta?

4. Vær systematisk

Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor viktig. Har du en PC, er sannsynligvis det enkleste å anskaffe et dataprogram for å holde orden på all informasjonen. Det finnes både enkle og avanserte dataprogram for slektsgranskere. Ett av disse passer helt sikkert for ditt behov.

Her finner du tester av dataprogrammer:

• Fra nettsiden Slekt.no
• Fra organisasjonen DIS-Norge, Slekt og Data

5. Lær deg det grunnleggende

Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis spart deg for mye dobbeltarbeide. Det er mange slektsgranskere som har måttet gjøre om mye arbeid fordi de ikke hadde nok kunnskap første gang de samlet informasjonen. Kjøp ei lærebok om slektsgransking. Boka 'Våre røtter' bør være i alle slektsgranskeres bibliotek.

Folkeuniversitetets nettstudium i slektsforskning.

Høyskolen i Voldas kompetansegivende studium i faget.

6. Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor

Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto. Hvorfor flyttet noen fra et sted til et annet? Hvorfor ble en selveier plutselig husmann? Hvorfor døde så mange av barna i en familie i løpet av kort tid? Det er når du får 'kjøtt på beinet' at familiehistorien og menneskene bak navnene og datoene blir interessante.

7. Vær ærlig

Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er. Og gjem heller ikke bort fakta om kriminalitet, personlige tragedier eller kritikkverdige forhold. Unntaket er når det gjelder nålevende eller hvis det kan skade nålevende. Det er historien - den sanne historien - som er målet, men ikke for enhver pris.

8. Del kunnskapene med andre

Det er mange som ønsker å få vite om slekta si. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi hjelper hverandre gjerne.

9. Ha det gøy

Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!

Se også:

• Data i slektsforskning (DIS)
• Norsk slektshistorisk forening
• Slekt1.com
• Slekt.no