Hopp til innhold

Se hvordan «Halvbroren» tar Oslo 50 år tilbake i tid

2500 timer gikk med da Storm Studios skulle forvandle Oslo til byen den var på 1960-tallet. Spesielt en sekvens var vel så vanskelig som arbeidet med «Kon-Tiki».

Slik tok de Oslo 50 år tilbake i tid med spesialeffekter i Halvbroren.

– Vi hadde opp til 169 separate klipp som vi jobbet på. Det er det største antall vi har gjort på et prosjekt noen gang, forteller Morten Moen i Storm Studios.

I kveld er det premiere på filmatiseringen av Lars Saabye Christensens roman om en liten familie på Fagerborg i Oslo. «Halvbroren» er ifølge Morten Moen et av de største og mest komplekse prosjektene Storm Studios har gjort de siste årene.

– Noen ganger kunne vi fort sitte en uke eller mer å jobbe med noe som endte opp som fem sekunder, sier han.

Parallelt med serien jobbet de også med den kritikerroste spillefilmen «Kon Tiki», en film som på mange måter var mer komplisert. Likevel tror Moen at sekvensen med Bislett Stadion i 1964 er en av de mer vanskelige sekvensene han har jobbet med. Det er fordi den kan være vanskelig å gjøre riktig.

– Utfordringen med «Halvbroren» var å få Bislett Stadion til å se riktig ut, nettopp fordi det er et kjent sted for mange. Det er vanskelig for det finnes nok mange publikummere som har et forhold til det du gjør og som vet hvordan det så ut der før. Det blir et ekstra krav og et ekstra press til det å prestere.

– Det er jo dumt om all diskusjon rundt serien går på at Bislett Stadion er feil. Da har man på en måte ødelagt noe ved serien, forklarer Moen.

(Saken fortsetter etter bildet)

Spesialeffekter i Halvbroren

Nye Bislett Stadion til venstre, mens samme sted anno 1964 sees til høyre.

Foto: Storm Studios

Hvordan gjorde de det?

I serien er det brukt mange typer effekter – mye basert på green-screen. Blant annet måtte gressmatten som nå består av jevnt, grønt og fint kunstgress gjøres flere hakk dårligere.

– Den gamle gressmatten var ikke slik. Den hadde tynt gress, ujevne farger og hull flere steder, så vi måtte tegne over den og endre farger. Noen resteopptak ble faktisk gjort på Ekebergsletta for å få med gressmatten der, forteller Moen.

For å være helt sikker på at stadion ble tidsriktig utformet fikk teamet tak i en kopi av originaltegningene av Bislett Stadion i 1964.

– Først bygget vi en digital modell lik originalen. Filmingen ble gjort på «nye» Bislett og deretter tok vi et digitalt bilde av den digitale modellen som passet med det som var filmet. Enkelt sagt satte vi de gamle omgivelsene i 1964-stil inn i dagens Bislett Stadion ved hjelp av de digitale modellene vi lagde av originaltegningene, forklarer Moen.

Han innrømmer at det er noen prosjekter han blir mer glad i enn andre. Det er tilfellet med «Halvbroren».

– Vi skjønte tidlig at det kom til å bli en veldig bra serie, sier han.

(Saken fortsetter etter bildet)

Visuelle effekter i Halvbroren

Bilder fra før og etter Storm Studios har lagt på effekter i filmen.

Foto: Storm Studios

Kostet to millioner

Prosjektsjef i NRK, Tone Rønning, opplyser at spesialeffektene i serien har hatt en pris på i overkant av to millioner kroner. Likevel ønsker hun å understreke at prisen må sees i sammenheng med omfanget.

– Vi har aldri hatt en ambisjon om å lage den største og dyreste serien noensinne. Målet har vært å lage en god serie om den gode fortellingen og boken til Lars Saabye Christensen. Vi har lagt vekt på at pengene som er brukt skal sees i bildet, forteller Rønning til nrk.no.

Dramaserien kostet totalt 67 millioner kroner å lage.

Hjelp fra Oscar-vinner

Den svenske produksjonsdesigneren og Oscar-vinneren, Anna Asp, var under innspillingen ansvarlig for filmens visuelle uttrykk. Hun var opptatt av at de ulike tidene i filmen skulle komme ordentlig frem til enhver tid.

– Utfordringen var å gjøre alt tidsriktig – at seeren kjenner at det er ulike tider og at alt holdes sammen. Jeg vil jo gi et bilde av de ulike tidsepokene så de er gjenkjennelige, forteller Asp

Hun trivdes godt med arbeidet med filmen. I forkant av innspillingen brukte hun et halvt år på å forberede seg.

– Det var veldig moro å få denne oppgaven som strekte seg fra 1930 til 1990. Jeg ville at scenografi og farger skulle følge dramaet og at miljøet skulle representere menneskene som levde i dem, sier Asp.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters