Hopp til innhold

Gedigent effektbudsjett i Kon-Tiki

Storfilmen om Kon-Tiki setter ny norsk rekord i bruk av visuelle effekter.

Video Visuelle effekter i Kon-Tiki

Omtrent 17 millioner kroner går med til visuelle effekter i storfilmen Kon-Tiki. Det er like mye som en vanlig norsk spillefilm koster.

En bulgarsk by skal bli New York anno 1947. Den skal fylles med mennesker, biler og skyskrapere og andre ting som skaper byatmosfære. Publikum skal få følelsen av at det er Tor Heyerdals Brooklyn fra 1947 de ser, og ikke en by i Bulgaria. Magien skal, blant annet lages av Storm Studios sammen med regiduoen Joachim Rønning og Espen Sandberg.

Større en Star Wars

De største effektmakerne i landet i jobber nå dag og natt med å ferdigstille de visuelle effekter til Kon-Tiki. Flere hundre mennesker er i sving, både i Norge og Sverige, for å legge den siste finnishen på den norske storfilmen.

Video Storm Studios lager New York

Storm Studios lager New York

Kon-Tiki inneholder flere visuelle effekter enn noen film laget i Norge tidligere. Og det tar tid å få alt på plass. I nærmere åtte måneder har de jobbet, og snart skal produktet leveres.

– Vi liker å si at vi bruker flere effektbilder enn det som ble gjort i den første Star Wars-filmen, sier Joachim Rønning.

En by i Bulgaria blir New York

Torsdag skal alle visuelle effekter være på plass. New York skal være New York anno 1947, og ikke en by i Bulgaria, hvor filmen faktisk ble spilt inn.

– Vi fant et fantastisk filmstudio i Sofia i Bulgaria, hvor vi filmet det som skal være gater New York. Selv amerikanerne filmer ikke lenger i NY. Det er ekstremt dyrt og har mange restreksjoner, sier Rønning.

Video Kon-Tiki Hvithai

Kon-Tiki Hvithai

Han forteller at de brukte omtrent en uke på filmingen av New York i Sofia. Så langt har de brukt et halvt år på å jobbe med bildene i etterkant.

– Nå begynner det å ligne på det New York vi vil det skal gjøre. En film lages tre ganger, første gang når man skriver manus, andre gang når man spiller den inn og tredje gangen i etterarbeid, som er den fasen vi er i nå.

Og når sola går ned på settet, er det ikke mye de kan gjøre i regien.

– Men, det kan vi her. Vi har lov til å tenke oss om i større grad enn på settet og kan være litt mere fleksible, sier Espen Sandberg.

Aldri blitt gjort tidligere

Kristin Hellebust

Kristin Hellebust

Foto: NRK

Filmen handler om Thor Heyerdahl, som i 1947 la ut på en eventyrlig og farefull ekspedisjon over Stillehavet. Han ville bevise sin teori om at Polonesia var blitt befolket fra Sør-Amerika. Og i filmen er han omgitt av hav. Mye hav.

– Det er veldig mye komplekse vanneffekter, blant annet bryting av bølger som vi ikke har sett tidligere, heller ikke i store utenlandske filmer. Noen av de shottene vi gjør her på Storm har aldri blitt gjort før, heller ikke internasjonalt, sier daglig leder i Storm Studios, Kristin Hellebust.

Hun forteller at de aldri har hatt så mange folk i sving på kontoret som nå.

– Vi har rustet opp og jobbet på skift for å få det ferdig. Vi har aldri hatt et så stort oppdrag her hjemme, sier hun.

Men, nå kan det blir flere. Storm studios er ble kåret til et av de 20 hotteste selskapene å legge merke til i 2012 av magasinet 3D World.

Skremt av hai

Video Trailer Kon-Tiki

Trailer Kon-Tiki

I tillegg skal hai og hvalhai være i sjøen og dessuten skal en irriterende skipstrafikk fjernes. Den kan være et problem når filmen skal gi en illusjon av å være alene midt på Stilehavet.

– Det som skremte oss mest da vi sa ja til filmen var hai. Vi har i grunnen aldri sett noen bra hai på film, nå mener vi å ha laget de beste haiene noen sinne, sier Rønningen.

I det hele tatt er filmen en eksotisk reise fyllt av mange dyr som ikke lar seg dressere. Og da er det greit å kunne trikse med visuelle effekter.

– Kon-Tiki er kanskje fire ganger større enn Max Manus og Trolljegeren, som tidligere har vært de store, banebrytende effektfilmene, i tillegg til Blåfjell, sier Kristin Hellebust.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober