Hopp til innhold

Skal få laksen tilbake til Tana

– Jeg tror det er fullt mulig å friskmelde Tanavassdraget. Men det kan ta noe tid. Bekymringsmeldingene er mange.

Liss-Ellen Ramstad

EUROPAS BESTE ELV: Tanavassdraget har vært ansett som Europas viktigste lakseproduserende vassdrag. Her er Liss-Ellen Ramstad på befaring i fjor sommer.

Foto: FOTO: Privat

Det sier rådgiver Liss-Ellen Ramstad fra Tana.

Sametingsrådet har oppnevnt Ramstad som Sametingets representant i den norske delegasjonen som skal forhandle med Finland om nye felles fiskeforskrifter for Tanavassdraget.

Den formelle oppnevningen av medlemmer til den norske delegasjonen skjer i statsråd i slutten av februar. Det er derfor ennå usikkert hvem andre som skal representere Norge i forhandlingene.

Men både Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Sametinget og Tanavassdragets Fiskeforvaltning vil få fullverdig representasjon i den norske delegasjonen.

– I tillegg vil fylkesmannen i Finnmark få en sakkyndig representasjon, forklarer kommunikasjonsrådgiver Gard Nybro-Nielsen i Miljøverndepartementet.

Miljøvernminister Erik Solheim har tidligere gitt utrykk for at de offisielle forhandlingene skulle starte i januar .

– Men første møte blir av ulike grunner ikke før i april, forteller Nybro-Nielsen.

Mange bekymringsmeldinger

Liss-Ellen Ramstad er selv vokst opp i en familie med fiskerett i Tanvassdraget.

– Som liten var jeg ofte med far og fisket med drivgarn. Nå er jeg til tider en ihuga stangfisker. Så jeg vet godt hvor viktig denne kulturen er for lokalbefolkningen i Tanadalen. Også derfor er det viktig å få Tanavassdraget friskmeldt igjen, forklarer Ramstad.

Men bekymringsmeldingene er mange

Den ferskeste og siste er fra Tanavassdragets Fiskeforvaltningen selv. Nå melder de om lite lakseoppgang ikke bare i Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka, men også Lákšjohka i Tana.

– Alle disse er viktige lakseproduserende sidevassdrag innenfor vassdragssystemet. Det er selvsagt bekymringsfullt hvis laksen ikke får komme hit for å gyte, medgir Ramstad.

Europas viktigste vassdrag

Tanavassdraget (Deanočázádat) er det store grensevassdraget som befinner seg mellom Norge og Finland nordøst i Norge og er ett av verdens største vassdrag med atlantisk laks.

Vassdraget ligger i hovedsak i kommunene Tana og Karasjok i Norge og Utsjok kommune i Finland.

Deler av vassdraget ligger også i Kautokeino kommune.
Innenfor vassdragssystemet finnes det ni større eller mindre vassdrag med i overkant av 40 elver som til sammen utgjør 1 200 km strekning med elv tilgjengelig for laks.

Hittil har det blitt identifisert 30 genetiske bestander av laks i vassdraget som regnes som et av europas viktigste lakseførende vassdrag.

Nødvendig med reguleringer

Ramstad er ikke i tvil om at det er nødvendig med nye regulerende tiltak hvis laksebestandene skal ha levedyktige vilkår i fremtiden.

– Men skal vi kunne komme i mål, må Norge og Finland i utgangspunktet være enige om hva som er situasjonen i Tanavassdraget i dag.

Målet med forhandlingene er å få til ordninger tilpasset bestandssituasjonen og som er til beste for lokalbefolkningen.

– Men det kan ta tid før man oppnår enighet. Erfaringsmessig vet vi at forhandlingene med Finland kan være krevende, sier Ramstad som ser frem til forhandlingene.

Ønsker god dialog

Sametingsråd Marianne Balto er glad for at Ramstad har sagt ja til å representere Sametinget i den norske delegasjonen.

– Liss-Ellen Ramstad har erfaring fra utrenings- og utvalgsarbeid på sjø- og elvefiske. Hun er rådgiver i seksjonen for rettigheter ved Sametingets administrasjon og er utdannet rettssosiolog fra Universitetet i Oslo, forteller Marianne Balto.

– Jeg er kjent med at det er utfordringer med laksebestanden, dette må utvalget vurdere. I dette arbeidet er det viktig at vi har en god dialog med Tanavassdragets fiskeforvaltning om reguleringsspørsmålet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK