Hopp til innhold

Sameforening melder grov samehets

Tromsø sameforening politianmelder et brev der samene kobles til Hitler og nazismen.

Trusselbrev mot koftevrenging

Slik ser det samiske flagget ut med hakekors.

Gøran Lind

Gøran Lind.

Foto: Aile Javo

Brevet, som har ukjent avsender, inneholder en tegning av sameflagget med hakekors og Hitler i samekofte. Ved siden av den koftekledde Hitler-tegningen er det skrevet «ROMSSA !» og under tegningen skriver tegneren at den samiske koftevreningningen vil besvares med at motparten vrenger sine endetarmsåpninger.

Sameforeningens leder, Gøran Lind oppfatter det som et trusselbrev og anmelder derfor saken.

– Dette brevet kom til postboksen til Tromsø Sameforening i dag - samehetsen i Tromsø har nådd nye høyder, sa Lind til NRK på torsdag.

En betent diskusjon

Skal Tromsø kommune søke om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk ? Det er nettopp det denne diskusjonen dreier seg om.

I juni vedtok flertallet i kommunestyret i Tromsø at byen skulle søke om å få bli med i forvaltningsområdet for samisk språk, noe som ville ha betydd at samisk og norsk blitt likestilte språk i Tromsø.

Trusselbrev mot koftevreningning

Saken skapte stor debatt i Tromsø i forkant og etter vedtaket om innlemmelse. Men da de borgerlige fikk flertall etter kommunevalget i høst og dannet byråd, valgte de raskt å trekke søknaden.

Samene i Tromsø reagerer kraftig på at den nye politiske ledelsen i byen har bestemt seg for å trekke søknaden om å få «bli samisk». På lørdag holdes det en demonstrasjon i byen der alle som sympatiserer med samenes standpunkt oppfordres til å vrenge kofta, ytterjakker, frakker eller det som måtte være av vrengbare ytterplagg.

Diskusjonen om samiske saker i Nord-Norge har i flere år hatt en tendens til å ta av og å bikke over til det høyst usaklige og til et heller vulgært nivå. Brevet til Tromsø sameforening er ikke den første uttalelsen i den samepolitiske debatten i landsdelen der det samiske kobles til både Hitler, kjønnsorganer og den mest illeluktende delen av kroppen.

Den nåværende varaordføreren i Porsanger kommune, Thorvald Aspenes (FrP), gikk i 2009 ut med et utspill i avisa Ságat der han sammenlignet den nye sameretten og sametingspresident Egil Olli både med Vidkun Quisling og Adolf Hitler.

Han har senere gått ut offentlig og beklaget sitt utspill.

Ánde Somby og Kari Helene Partapuoli

1. amanuensis Ánde Somby og leder Kari Helene Partapuoli i Antirasistisk senter deltok i Svarte Natta-panelet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Også nettdebattene, både i regionale og nordnorske medier og i riksmedia, hetses samene på det groveste. Kritikerne mener at avisene er altfor sletthendte når det gjelder hva som kan godtas av yrtinger og hva som ikke godtas.

Det var også tema da nordnorske journalister i oktober møttes til mediekonferansen Svarte Natta.

– Når avisene gjør seg til ytringsfrihetens frontkjempere, ved å tillate en ren rasistisk nettdebatt så gjør de oss alle en bjørnetjeneste, og de er med på å påvirke samepolitiskespørsmål og innvandrerspørsmål i en negativ retning, sier leder ved Antirasistisk senter, Kari Helene Partapuoli.

– Vurderer å flytte fra Tromsø

Den samiske bloggeren Lill Tove Veimæl (32) mener hetsen av samer i Tromsø er blitt så sterk at hun knapt orker å bli boende i byen .

Samisk språklov

Lill Tove Veimæl og Ánde Somby ser på nettdebatter der samer omtales negativt.

Foto: NRK

– Fra debatten startet og fram til nå, er det som om jeg har nådd et metningspunkt. Derfor valgte jeg å få ut frustrasjonen, forklarer Veimæl.

I bloggen sin skriver Veimæl et innlegg, der hun henvender seg direkte til alle borgerne av Tromsø:

«Kjære, Tromsø. Kjære alle dere som påberoper dere meninger om samer og samiske forhold uten å ha kunnskapen dere trenger for å mene noe så bastant som dere gjør. Dere skal vite en ting: jeg er drittlei dere. Jeg er drittlei av å møte konstant motstand på grunn av bakgrunnen min. Jeg er drittlei av å hele tiden måtte forsvare kulturen min, forsvare de tiltak som iverksettes for å redde og bevare et truet språk og jeg er drittlei av å diskutere med mennesker som kun er opptatte av å bekrefte sine fordommer og ikke med å utvide kunnskapshorisonten sin. Jeg er rett og slett drittlei.»

Den unge bloggeren er skuffet både over nivået i den offentlige samedebatten og Tromsø kommunes kuvending i saken om forvaltningsområdet for samisk språk.

– Det første det nye byrådet gjør, er å stoppe prosessen, og så blir det en ny debatt rundt det. Det er sårt at prosessen er stoppet, men alt rundt er også belastende. Den byen jeg er så glad i, ikke lenger er samme by, sier Veimæl.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK