Hopp til innhold

– På nivå med å brenne en bibel

De går med samekofte på vrenga i protest i Tromsøs gater. – Overdrevent, mener lederen av kommunens kulturkomité.

Kofte

– Samisk språkforvaltning er viktig. Folk kommer bort til oss og vi får mulighet til å forklare hvorfor vi har kofta på vranga, sier Maret Michelle Mienna Eira (nærmest). Sammen med Max Makché og Anette Seljevold er hun antrukket vrengt samekofte i Tromsøs gater.

Foto: Kenneth Hætta

– Ved å vrenge kofta i spørsmålet om Tromsø skal søke innlemmelse i det samiske forvaltningsområdet mener jeg at man faktisk ødelegger det kraftige symbolet å vrenge kofta er, sier Magnus Mæland (Høyre).

– Jeg mener det er på nivå med å brenne en bibel, sier lederen av kulturkomiteen.

For sterkt signal

Det er varslet demontrasjon lørdag mot at det nye politiske ledelsen i Tromsø kommune vil trekke søknaden om å bli innlemmet i det samiske forvaltningsområdet.

Allerede har enkelte samer og andre i byen vrengt antrekkene.

– Jeg mener dette er et veldig sterkt signal å gi, og at det ikke er representativt for at Tromsø kommune sier nei til å innlemmes, sier Mæland.

Mæland vil stemme for å trekke søknaden.

– Å vri kofta er et signal om at man er veldig uenig om noe som går til angrep på den samiske befolkningen, og det gjør vi ikke i denne saken, sier han.

Ikke fornorskning

Han mener å trekke søknaden ikke vil være et fornorskningstiltak.

– Jeg hadde forstått det dersom det hadde vært tale om å legge ned Sametinget, eller om man sa at det samiske språket ikke var likestilt med det norske.

Forvaltningsområdet er ikke løsningen for å bevare eller videreutvikle samisk språk og kultur, mener han, og viser til at de er ni kommuner med totalt 18 000 innbyggere som er med på ordningen i dag.

Magnus Mæland

Magnus Mæland, leder av Tromsø kommunes kulturkomité, mener deler av retorikken i debatten har vært vulgær.

Foto: Kenneth Hætta

– Skal vi redde vår felles nordnorske kulturarv, må vi ha en felles nasjonal satsning på skolen og på kultur som må gjelde i alle storbyer.

Makkverk

Lederen av kulturkomiteen mener forvaltningen ikke er et spørsmål om Tromsø skal være samisk eller ikke.

– Forvaltningsområdet for samisk språk er et politisk makkverk, sier Magnus Mæland.

Samtidig mener han et det er spørsmål om identitet.

– Jeg forstår godt at folk ikke vil innlemmes. Det handler også om en identitet for de som bor i Tromsø.

Tross argumentene imot forvaltningsområdet, sier Mæland at han egentlig ville ha stemt for innlemmelse - men at han er bundet som følge av avtalen mellom Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet.

Iniatitivtager for demontrasjonen 5. november, Max Makché, mener ikke det er et for sterkt signal å vrenge kofta.

Vrengt kofte

Vel 70 000 innbyggere bor i Tromsø, men ingen vet hvor mange av dem som er samer.

Foto: Kenneth Hætta

– Dette er en veldig alvorlig sak. Vi kan ikke bare være til pynt. Det må finnes litt kjøtt i det tilbudet man gir til samene, er hans kommentar.

– Vi vil markere oss på en fredelig måte. Vi vil ikke være krig med noen. Hvis jeg har ødelagt koftesymbolet for noen vi jeg be om unnskyldning, sier Max Makché.

Til god hjelp

Artisten mener at et trekk av søknaden vil bety en fornorskning. Han håper politikerne snur sin vilje etter at demonstrantene vrenger antrekkene.

– Det er litt flaut å gå rundt i Tromsø med vrengt kofte. Det er ikke noe jeg gjør til daglig. Men dette en viktig sak, sier Maret Michelle Mienna Eira fra Kautokeino.

– Jeg tror at samisk språkforvaltning i Tromsø vil være til veldig god hjelp for de som har foreldre som har vokst opp med at det ikke er lov til å snakke samisk.

Det sier Tromsø-samen Anette J. Seljevold - antrukket i vrengt Tana-kofte.

Underlig påstand

Filmarbeider Silja Somby har tidligere vrengt kofta i forbindelse med filmen «Kill Buljo». Hun har ikke sansen for at man mener koftevrengingen er en for drastisk protest på trekk av søknad om innlemmelse i samisk forvaltningsområde.

– Dette er en måte å kneble den samiske befolkningen til ytterligere stillhet. Man må få lov til protestere som man vil, sier Silja Somby.

Korte nyheter

  • Stuorradiggi jienastii boanddaid dienasáššis

    – Bohtosa birra sáhtán dadjat ahte dál livčče ášši ovdáneamen buoret guvlui, lohká Norgga boanddaidsearvvi jođiheaddji Bjørn Gimming NRK:ii.

    Stuorradiggi mearridii ahte boanddaid jahkásaš bargodiibmolohku galgá leat 1750 diimmu. Ovdal lei diet lohku 1845. Boanddaid gáibádus lei ahte dien logu galget njeaidit 1700 diibmui.

    Earret eará leat boanddat ákkastallan dan láhkai ahte ii leat rehálaš gáibidit ahte boanddat galget bargat eanet go earát, ovdalgo ožžot seamma bálkká.

    Boanddat ja eanadoalloministtar Geir Pollestad ledje maid dáhtton Stuorradikki eanetlogu sihkkarastit ahte boanddat moatti jagi geažes ožžot buoret bálkká, nu ahte boanddat eai galgga dinet unnit go earát.

    Ráđđehusbellodagat ja opposišuvdnabellodagat Norggas leat moadde beaivvi juo digaštallan boanddaid dietnasa. Seammás leat boanddat miehtá Norgga boahtán Osloi miellačájehemiide.

    Bønder
    Foto: Stine Bækkelien / NRK
  • London-musiedja sáme dájdav oasstá

    Les på norsk.

    Nasjåvnålasj musiedja ådåájggásasj dájddaj Storbritannian, Tate Modern London, la sáme ja inuihtta dájdav oasstegoahtám.

    Dav almot Artnews næhttabielenis.

    Dálla ájggu fåndav ásadit mij niellja jage ájgegávdan galggá nuorttaguovlo dájddaoasstemijt ruhtadit.

    – Veneziabiennalen jage 2022 maŋŋela la berustibme lassánam sáme dájddaj, javllá direkterra Nasjåvnålasj musiedja Oslon Karin Hindbo næhttabælláj.

    Tate Modern almot vuostasj sáme dájdav mav li oasstám, la Outi Pieskia dájdda «Guržot ja guovssat/Spell on You!» (2020). Sån la dán tjadá vuostasj dájddár gæssta musiedja l dájdav oasstám.

    Pieski dálla vuosádallá ietjas dájddagijt Tate St. Ivesan Cornwallan. Pieskia dájdda vuoseduvvá Tate St. Ives musiejan moarmesmáno 6. bæjvváj.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli
  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.