Hopp til innhold

Beklager at han sammenlignet sametingspresidenten med Hitler

Frp-ordførerkandidat ville ikke sagt det samme i dag. Nå lover Thorvald Aspenes å moderere språkbruken.

Frp-valgstand i Lakselv med ordførerkandidat Thorvald Aspenes til høyre

Frps ordfører-kandidat Thoralv Aspenes talte på torget i Lakselv tidligere denne uka. En av tilhørerne var Frp-leder Siv Jensen (helt til venstre).

Foto: Kristin Marie Ericsson / Ságat

– Jeg har ingen problemer med å beklage ordbruken i settingen og intervjuet, sier han til NRK i dag.

Aspenes er ordførerkandidat for Fremskrittspartiet i Porsanger kommune.

– Landsvik

I et intervju med den samiske avisen Ságat 12. februar 2009 kom Aspenes med denne uttalelsen:

«Den nye sameretten er det største landssviket siden Vidkun Quisling og Nasjonal Samling kuppet Norge i 1940. Og når man hører same­tingspresident Egil Olli snakke om «det samiske riket», bruker han samme terminologi som Hitler før andre verdenskrig.»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Thorvald Aspenes i Ságat-intervjuet

På nett finnes bare en liten del av det dobbelsidige intervjuet.

Nå sier 50-åringen dette om koblingen til Quisling og Hitler:

– Det er å gå vel langt, ja. Jeg mener på ingen måte at Olli kan sammenlignes med Hitler.

– Skremselspropaganda

Sametingspresident Egil Olli (Ap) var for to år siden knapp i sine kommentarer om Hitler-sammenligningen. I dag sier han dette:

– Jeg mener Fremskrittspartiet må ta avstand fra denne type retorikk. De bruker den samme retorikken i forhold til innvandrere og samene. Dette er ren skremselspropaganda, og ingen realiteter i den.

Presidenten sier han fortsatt ikke kan ta Hitler- og Quisling-sammenligningen på alvor.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Dette er er så grovt at det ikke er mulig å si noe om dette, sier han til NRK.

– Alt skal forbeholdes samene

Frp-toppen holder imidlertid fast ved sin oppfatning om at samene skal ha alt av ressurser for seg selv.

– Faktum er at Sametinget har vedtatt at alle ressurser innenfor det samiske ressursforvaltningsområdet skal forbeholdes en etnisk gruppe, og det er samene. Når vi samtidig vet at Nordkalotten har vært bebodd av flere etnisiteter gjennom alle tider, så stiller jeg spørsmålet hvorfor nevnes det kun en etnisk gruppe, sier han til NRK.

Aspenes viser til to deklarasjoner som er utarbeidet ved to store samekonferanser når han utdyper sin uttalelse (se faktaboksene Honningsvåg-deklarasjonen og Rovaniemi-deklarasjonen).

– Samtidig har Sametinget gjort diverse vedtak om at en etnisk gruppe, nemlig samene skal ha rettigheter til land og vann og alle ressurser i Finnmark og på Nordkalotten. Det er min begrunnelse for at uttalelsen kom i 2009, sier Frp-toppen.

– Vet ikke hva han snakker om

Sametingspresidenten mener Aspenes bør skaffe seg mer kunnskap om selvbestemmelse.

– Enten vet ikke Aspenes hva han snakker om, eller så er det bevisst, sier Olli.

– Når vi snakker om samisk selvbestemmelse, så har vi veldig mange ganger sagt at det ikke er snakk om samisk stat. Det dreier seg om hvordan samene som folk, kan være med på å bestemme over sin egen fremtid innenfor det norske demokratiet, sier han.

Kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby i Sametinget sier han ikke kjenner til et eneste vedtak hvor Sametinget sier at alle ressurser innenfor det samiske ressursforvaltningsområdet skal forbeholdes en etnisk gruppe.

– Tvert i mot har Sametinget alltid understeket at alle innenfor et geografisk område skal ha like rettigheter til ressursene, sier han til NRK.

Vil moderere språkbruken

Thorvald Aspenes sier i dag at allerede da ville ha formulert seg annerledes.

– Ordbruken min ville ha vært ha en annen om intervjuet hadde vært tatt dagen etter at det egentlig ble gjort, mest sannsynlig. Det var en litt opphetet debatt, og da falt det slik, og det beklager jeg, sier han til NRK.

Etter terror-anslagene mot regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli, ble de politiske partiene enige om en mildere tone i valgkampen.

Også Aspenes vil dempe seg.

– Selvsagt. Fremskrittspartiet har som alle andre partier gått med på å moderere språkbruken. Det er helt unødvendig med en krass språkbruk. Beklagelsen min overfor Olli kommer imidlertid ikke på grunn av det som skjedde på Utøya og i Oslo. Det har ingen ting med dette å gjøre. Jeg var kvass og det var unødvendig i 2009, sier han.

Onsdag kveld arrangerer NRK Sápmi paneldebatt på Litteraturhuset i Oslo med landets toppolitikere om samepolitikk.

Korte nyheter

  • Sortland: Kommuneoverlege fraråder å drikke vann fra naturen

    Onsdag meldte Folkehelseinstituttet (FHI) at det har vært en økning i antall personer smittet av harepest.

    Det var meldt om 54 personer som var smittet av harepest i august og september, med totalt 70 personer hittil i 2023.

    Høsten er nemlig høysesong for harepest, og nå er den også påvist i Sortland.

    Mattilsynet opplyste fredag at de hadde fått positivt prøvesvar på en hare funnet i Spjutvika. Det skriver Bladet Vesterålen.

    Harepest, tularemi, kan gi langvarig sykdom hos mennesker. Mennesker kan smittes gjennom å drikke vann i naturen, eller ved kontakt med gnagere og deres ekskrementer.

    Kommuneoverlegen anbefaler følgende forholdsregler:

    – Ikke drikk vann direkte fra naturen. Vannet kan drikkes etter koking eller annen desinfeksjon.

    – Unngå kontakt med syke eller døde harer og smågnagere. Bruk hansker hvis du må håndtere døde dyr og husk god håndvask etterpå.

    – Brønner eller oppkommer må sikres mot inntrenging av overflatevann og mot dyreliv som smågnagere og fugler. Inspiser brønner og oppkommer jevnlig. Fjern døde dyr eller annen synlig forurensning umiddelbart, og ikke drikk eller bruk vannet før det er gjort tiltak for å sikre at vannet er trygt

    – Ikke fei opp smågnagerlort (for eksempel muselort i hytta), men bruk heller en fuktig klut, og beskytt hendene med gummihansker.

    – Unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med et dødt eller sykt dyr, da de kan ha fått bakterien i munnhulen.

    Harepest
    Foto: Knut Fredrik Øi
  • Eieren fant elghund sin skutt

    Torsdag morgen fant jegerkollega og hundeeier Magnar Aslaksen en sørgelig opplevelse da hans elghund Loke (nær 2 år gamle) ble funnet død.

    Aslaksen var i fangst onsdag og dro med hunden sin fra hytta sin ved Idjajávrris til Nieiddaidvári fangstområde. Etter å ha gått i noen timer satte Aslaksen seg i en sandstrand for å koke kaffe. Hunden roet seg ned etter nærmere en halv time, før den luktet en elg og dro av gårde, som var siste gang Aslaksen så hunden i live.

    – Klokka var allerede litt over seks og det begynte å bli mørkt. Da jeg kom til stedet der hunden var, var det mørkt og jeg fant ikke hunden, selv om WeHunt viste at hunden var der. Det viste seg senere at jeg hadde gått bare noen få meter unna. Jeg ga opp og dro tilbake til hytta der jeg overnattet. Neste morgen dro jeg for å lete igjen, og da fant jeg hunden. Den var skutt, og det var et enormt hull rett mellom øynene, forteller Aslaksen.

    – Det første jeg tenkte på da jeg så det, var at det må ha vært en elg tyv i området og at hunden hadde funnet den. Heldigvis tok jeg en kaffepause og ble ikke med hunden, ellers kunne jeg også kanskje blitt skutt, sier Aslaksen alvorlig til Ávvir

    Aslaksen tok hunden med seg til hytta der han ringte politiet.

    Hunden ble funnet om lag 2,5 kilometer fra bilveien. Stedet ligger cirka to mil fra Karasjok, mot Lakselv. Politiet oppfordrer publikum som vet noe til å ta kontakt med dem. Dette skrev Ávvir

  • Vil bygge ny flyplass i Kautokeino

    NSRs sametingsgruppe ber sametingsrådet om behovet å etablere fylplass i Kautokeino.

    Våren 2024 legger regjeringen frem nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036.

    Reperesentant Maren Benedicte Nystad Storslett, forteller at Kautokeino har siden 50-tallet arbeidet med å åpne flyplassen i kommunen. Det er allerede ferdig anlagt flystripe på 1.100x 30 meter på grusdekket rullebane. Skriver Sagat

    Maren Benedicte Nystad Storslett
    Foto: Malene Gaino Buljo / NRK