Hopp til innhold

Laksenøter dreper sjøpattedyr

Aksjonsgruppen mot norsk lakseoppdrett i Canada har ennå ikke gitt opp håpet om å få møte Kong Harald.

En sjøløve har viklet seg inn noten i en laksemerd og blitt drept.

En sjøløve har viklet seg inn noten i en laksemerd og blitt drept.

Foto: farmedanddangerous.org

Chief Bob Chamberlin har tidligere sendt et brev med invitasjon til Kong Harald om å delta i en laksemiddag sammen med indianerhøvdingene i British Columbia mens kongen er i OL-byen. Svaret var da nei.

Nå har Chambelin sendt en ny invitasjon med kopi til statsminister Jens Stoltenberg og lederne i lakseoppdrettsselskapene Marine Harvest og Cermaq. Det er også sendt et lignende brev til Sametinget i Norge.

Vil snakke med Kong Harald

I sitt brev til Kong Harald skriver Chief Chamberlin blant annet dette:

Som øverste leder for "Kwicksutaineuk / Ah-Kwa-Mish First Nation" og leder av Musgamagw Tsawataineuk Tribal Council, må jeg atter en gang skrive til deg i ydmykhet og med all respekt for å be om en audiens hos deg i det tidsrommet du er i Vancouver, British Columbia, i forbindelse med de 44. olympiske leker.

Vi ønsker mulighet til å diskutere med deg om vår kollektive bekymring i forhold til norsk havbruksselskaper, Marine Harvest og Cermaq, og hvordan de gjør forretninger i våre tradisjonelle områder. Hva jeg tror er viktig og av spesiell betydning for Hans Kongelige Høyhet er at disse selskapene bryter FNs erklæring om urfolks rettigheter, som den norske regjeringen har gitt sin støtte til.

Chief Chamberlins brev til Kong Harald

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En lakseyngel med lakselus fra oppdrettsanlegget til Cermaq.

En lakseyngel med lakselus fra oppdrettsanlegget til Cermaq.

Foto: farmedanddangerous.org

– Mange skadevirkninger

Chief Robert Chamberlin med brevet til Kong Harald i hånda.

Chief Robert Chamberlin med brevet til Kong Harald i hånda.

Foto: farmedanddangerous.org

På nettsiden til "Farmed and Dangerous", som er en organisasjon som jobber mot norsk lakseoppdrett i British Columbia, blir det redegjort for de skadevirkningene motstanderne mener oppdrettsnæringen står for.

"Lakseoppdrett med åpne nett er i dag en av de mest skadelige akvakultur produksjonssystemer og utgjør miljøtrusler i alle regioner hvor dette blir praktisert."

Her er noen av problemene motstanderne mener lakseoppdrett fører til for livet i havet:

Lakselus, kjemisk forurensning, sykdom, algeoppblomstring, massedød for sjøpattedyr, avfall i sjøbunnen, rømming og genetisk sammenblanding med villaksen.

Mandag 15. februar holder høvdingene i British Columbia en tjueni timers sultestreik for å vise sin motstand mot norsk oppdrettsnæring. Sultestreiken starter klokken fem på natta lokal tid og avsluttes neste dag.

Korte nyheter

  • Finnmárkku buohcceviessu háliida bisuhit DPS Deanu

    Finnmárkkubuohcceviessu HF ii doarjjo árvalusa heaittihit guovllupsykiátralaš guovddáža (DPS) Deanus ja sirdit dikšunsajiid Áltái. Nu mearriduvvui stivračoahkkimis Romssas duorastaga. Duogáš dasa lea go buohccit šattašit menddo guhkás johtit.

    Seammás Finnmárkkubuohcceviessu mieđiha leat dárbu rievdadit ja nannet psyhkalašdearvvašvuođa ja gárrendilledivššu fálaldagaid.

    HEAD-DPS-TANA
  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat