NRK Meny
Normal

Aktivistene har mistet heltestatusen

I fjor var de verdens helter, nå er de stemplet som bråkmakere. De unge aktivistene som veltet Egypts mektige president Hosni Mubarak blir fremstilt som kriminelle som vil ødelegge landet.

Video Ett år siden opprøret i Egypt

VIDEO: VIDEO: Egypt lader opp til ettårsdagen for opprøret som styrtet Hosni Mubarak.

Sigurd Falkenberg Mikkelsen i Egypt
Foto: NRK

I Egypt lades det nå opp til årsdagen for oppstanden som styrtet president Hosni Mubarak fra makten.

Landet har vært gjennom sitt mest kaotiske år på lang tid, og er akkurat ferdig med et langt parlamentsvalg før det blir presidentvalg til sommeren.

I den velstående bydelen Heliopolis i Kairo har et hundretalls aktivister samlet seg. De forsøker å mobilisere folk til å gå ut på gatene for å protestere mot et fortsatt undertrykkende styre. Og de forsøker å overbevise folk om at de vil landet godt.

For ingen av delene er nå en selvfølge.

Ønsker ny revolusjon

De revolusjonære er ikke fornøyd med tingenes tilstand. De mener det gamle regimet fortsatt sitter med makten, og styrer som det har gjort de siste 30–40 årene.

De tar til orde for en ny revolusjon den 25. januar. For det handler fortsatt om Egypts framtid.

– Vi protesterer for å overbevise egypterne om at Militærrådet ikke er de rette til å styre landet. Vi vil ha frihet og rettferdighet, sier Mohammed Al-Hag, en 15-åring med hvitinnfattede briller.

Mohammed står med en plakat med tre ord på arabisk: «Verdighet, frihet og rettferdighet», som han sliter litt med å oversette til engelsk.

I likhet med de andre som står sammen med ham på rekke, mener han at de ikke har oppnådd det de kjempet for, da de satte livet på spill for et nytt Egypt.

Samtidig føler de seg sviktet av mange av de vanlige politiske partiene som har prioritert innflytelse og posisjoner heller enn de revolusjonæres kamp mot det mektige Militærrådet.

Kapret revolusjonen

De unge protesterende i Heliopolis er del av kampanjen «Kazeboon», som betyr løgnere. Og det er det styrende Militærrådet som de mener er løgnerne.

For det er lenge siden de militære ble mottatt som helter på Tahrir-plassen, slik det skjedde under de spente januardagene i fjor. Da trodde demonstrantene at feltmarskalk Mohamed Hussein Tantawi og de andre generalene kom for å innfri deres krav.

Mohammed Hussein Tantawi

Egypts nåværende leder Mohamed Hussein Tantawi slås nå i hatkorn med den forrige.

Foto: FILIPPO MONTEFORTE / Afp

Tantawi beordret soldatene om å ikke skyte mot folket, som svarte med å rope «Folket og hæren er ett».

Tantawai ble garantisten for veien mot demokrati, trodde de. Det var han som gav president Mubarak beskjed om at han ikke lenger hadde de væpnede styrkers støtte. Det var han som lovet å oppfylle folks ønsker.

Nå er han blitt deres motstander.

De revolusjonære aktivistene har vært under sterkt press fra militæret i hele høst.

Mange av dem har blitt arrestert, militæret og politiet har til tider brukt ekstrem vold mot dem, særlig under demonstrasjonene i november og desember.

Gjennom statskontrollert media blir de nå framstilt som bråkmakere og kriminelle, og de beskyldes for å ville splitte folket og hæren.

Selv i den velstående bydelen Helipolis, hvor mange liberale egyptere bor, blir de av enkelte møtt med skjellsord og glassflasker.

– Det er ingen sammenheng mellom disse aktivistene og revolusjonen. Den første revolusjonen gav oss alle rettigheter. Disse ungdommene ønsker kun at den skal fortsette for å fortsette. De er uten arbeid og vil bare ha sammenstøt, sier Ashour som står i en butikkdør og ser på de unge protesterende som går forbi.

Aktivister i Kairo

Demokratiaktivistene forsøker å vise at de står for noe annet enn skremmebildet myndighetene forsøker å gi av dem.

Foto: Hossam el Hadi / NRK

Skjønte maktspillet for sent

«Kazeboon»-kampanjen er et forsøk på å ta tilbake initiativet, et forsøk på å endre folks oppfatning.

– Vi forsøker å fortelle at det finnes en annen versjon enn den de får servert, at vi er ikke slik som vi blir fremstilt, sier Mohammed Sana, en initiativtagerne til kampanjen.

– De revolusjonære aktivistene har kanskje litt sent forstått at de ikke kontrollerer overgangsfasen, sier journalisten Issandr Al Amrani som blant annet står bak nettstedet The Arabist , som følger utviklingen i Egypt tett.

– De må nå finne måter å være relevante på, sier han.

Han mener Kazeboon-kampanjen er en god måte å bruke de nye frihetene folk tross alt har fått i etterkant av revolusjonene.

Issandr Al Amrani

Journalisten Issandr Al Amrani sier det er andre enn aktivistene som sitter i førersetet i overgangsperioden.

Foto: Hossam el Hadi / NRK
Mohammed Lofty, Amnesty International i Egypt

Mohammed Lofty i Amnesty International frykter det blir bråk og konfrontasjoner den 25. januar.

Foto: Hosamm el Hadi / NRK

– Det å komme seg ut i ulike nabolag for å snakke med folk og forklare dem, de som ikke har tid til å være aktivister på heltid, hva de egentlig mener kan bidra til å motvirke bildet som nå skapes i statskontrollerte medier, sier Al Amrani til NRK.

Aktivistene viser også frem videoer av militærets overgrep mot demonstranter, for å vise at de ikke overdriver sin versjon.

Menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International sier at situasjonen ikke har blitt nevneverdig bedre enn under Mubarak-styret, på noen områder er det verre.

Amnesty gir ungdommene rett i at det forsøkes å skape et fiendebilde av dem.

– Det har helt klart vært en kampanje det siste halvåret i et forsøk på å mobilisere folket mot ungdommene, sier Mohammed Lofty, som er etterforsker for Amnesty International.

– Myndighetene forsøker å så tvil om «identiteten» til en del av revolusjonære. Det spres rykter og det settes i verk svertekampanjer hvor de kalles pøbler eller beskyldes for å ville destabilisere landet, sier Mohammed Lofty.

Tåregass på Tahrir-plassen

Det har vært mange slike bilder fra Tahrir-plassen i året som har gått. Overgangen fra diktatur til demokrati krever sitt.

Foto: MAHMUD HAMS / Afp

Ber for sine barn

Men aktivistene får støtte fra sine foreldre, eller andres foreldre, spesielt fra dem som mistet sine barn.

Mange hevder at deres barns drapsmenn fortsatt er frie, og de presser på for at de ansvarlige bak ordrene om å bruke vold skal straffes.

– Hosni Mubarak og Habib Ibrahim El Adly (innenriksministeren som styrte sikkerhetspolitiet red.anm.) bør få dødsstraff. Vi ønsker hevn, det har gått ett helt år og lite har skjedd.

– Min sønn fikk et skudd i hodet, slik at hjernen hans eksploderte. Jeg vil ha rettferdighet på vegne av ham, sier Umm Mohammed Mostafa og peker på bildet av sin døde unge sønn.

Umm Mohammed Mostafa

Umm Mohammed Mostafa er en av mødrene som vil kjempe for rettferdighet så lenge hun orker.

Foto: Hassam el Hadi / NRK

Sammen med andre foreldre står hun sammen med aktivister på Tahrir-plassen, som nå er en blanding av en trafikkmaskin og politisk samlingsarena.

Flere av veiene inn til plassen er sperret av, i et forsøk på å hindre tilgangen til plassen og ikke minst til regjeringsbygninger som ligger like ved.

Mange av aktivistene tar til orde for at 25. januar skal være starten på en ny revolusjon.

Men journalisten Issandr Al Amrani tror ikke det kommer til å skje.

– De revolusjonære er en minoritet i det egyptiske politiske landskapet, særlig etter parlamentsvalget, sier han.

Der gjorde mange av de liberale partiene, aktivistenes meningsfeller, det langt dårligere enn forventet, selv i de store byene i nord. I stedet ble det islamistene og de nydannede partiene til Det muslimske brorskapet og de konservative salafistene som sammen har fått et stort flertall i den nye egyptiske nasjonalforsamlingen.

– De fleste politiske partiene ønsker ingen konfrontasjon, de vil rett og slett ikke ha mer trøbbel. I stedet ønsker de en feiring som markerer hva som skjedde i fjor.

– Og en ny revolusjon er heller ikke retningen flertallet av egypterne ønsker for Egypt, sier Issandr Al Amrani.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt