NRK Meny
Normal

Helten folket nå vil ha fjernet

Feltmarskalk Mohamed Hussein Tantawi ble hyllet som helt da han tvang president Hosni Mubarak fra makten. Nå er det ham Egypts unge vil ha vekk.

Feltmarskalk Mohamed Hussein Tantawi

DET GAMLE REGIMETS ANSIKT: Da 75 år gamle Tantawi tok over for 82-åringen Mubarak, var han et alt annet enn nytt fjes ved makten i Egypt. Nå krever demonstranter at han går av.

Foto: Amr Nabil / Ap

Den 75 år gamle krigsveteranen leder militærrådet som har styrt landet etter at Hosni Mubarak gikk av i februar.

Da Tantawi tiltrådte etter Mubarak, ble det kunngjort at han skulle sitte frem til det blir avholdt frie og demokratiske valg i Egypt.

– Folket og hæren er ett, runget det over Tahrir-plassen i februar, og folkemengden hyllet de militære styrkene som en samlende nasjonal kraft.

– Det øverste militære råd undersøker hvordan vi kan oppfylle folkets håp, het det i en kunngjøring fra militærrådet etter at de stilte seg på folkets side.

Nå, ni måneder senere, krever rasende demonstranter at han og militærrådet gir fra seg makten til en sivil samlingsregjering.

De mener det militære lederskapet har stjålet revolusjonen og at det trenerer utviklingen mot demokrati – på tross av løftene de gav.

– Folket krever marskalkens fall», er hva som ropes på Tahrir nå.

Demonstranter i sidegate til Tahrir-plassen

KREVER AVGANG: Ni måneder etter at Tantawi og militærrådet tok over makten etter Hosni Mubarak, krever rasende demonstranter hans avgang.

Foto: Khalil Hamra / Ap

Ingen endringenes mann

Da 75 år gamle Tantawi tok over for 82-åringen Mubarak, var han et alt annet enn nytt fjes ved makten.

Feltmarskalken er en veteran fra Egypts kriger mot Israel og fra det politiske spillet de siste tiårene. Han var forsvarsminister i Mubaraks autoritære regime fra 1991 og øverste leder for de militære styrkene fra 1995.

Tantawi ble i flere år nevnt som en mulig utfordrer til Mubarak som Egypts leder, men ble sagt å mangle politiske ambisjoner og heller foretrakk rollen som yrkesmilitær. Dessuten var det tvil om hans helsetilstand.

Det var som leder av militærrådet, som har øverste makt i Egypt, at Tantawi sa de utløsende ordene til Hosni Mubarak på ettermiddagen 11. februar.

– Du har ikke lenger militærrådets tillit.

Da skjønte Mubarak, som selv hadde vært landets øverstkommanderende, at det ikke var noen vei tilbake. Få timer etter kom kunngjøringen fra visepresident Omar Suleiman:

– President Hosni Mubarak har gått av. Militærrådet har tatt over.

Feltmarskalk Tantawi ble hyllet som en helt da han møtte demonstrantene utenfor presidentpalasset samme kveld.

Mohammed Hussein Tantawi (t.v.) møter soldater i Kairo

POPULÆRE STYRKER: Mohammed Hussein Tantawi (t.v.) møter soldater i Kairos gater 30. januar i år. De militære styrkene var populære blant egyptere flest under revolusjonen, men militærrådet har blitt upopulært blant mange i ettertid.

Foto: Egyptian State TV / Reuters

«Motsatte seg endring»

Egypts nåværende leder er ikke en type som er komfortabel med endringer, har nyhetsbyrået AFP tidligere slått fast.

De som håpet at han ville føre med seg en ny æra for det egyptiske demokratiet, bør lese hva den amerikanske ambassaden i Egypt skrev om ham i mars 2008, i diplomatisk korrespondanse offentliggjort av varslernettstedet Wikileaks:

– Han og Mubarak bryr seg om regimets stabilitet og å opprettholde status quo mens de sitter. De har simpelthen ikke energien, intensjonene eller et verdenssyn til å gjøre noe annet, advarte diplomatmeldingen.

Ifølge den samme meldingen var Tantawi «sjarmerende og høflig», men også «gammel og motsatte seg endring» – ikke akkurat reformistkarakteristikker.

Hans forgjenger Hosni Mubarak aksepterte reformer og fremskritt først når det ble høyst nødvendig og truet de to s'ene som har vært hellig i egyptisk politikk: stabilitet og sikkerhet.

Lite endret i Egypt

Tantawi og militærrådet lovet å stå som garantist for at reformene Mubarak lovet i sluttfasen, i et forsøk på å beholde makten, ville bli gjennomført.

Blant annet gav generalene løfter om å oppheve de forhatte unntakslovene, som store deler av egyptisk samfunnsliv har vært styrt etter de siste 30 årene.

Lovene er tvert imot forlenget, til stor forargelse for demonstrantene, og militære domstoler dømmer fortsatt sivile.

Det nåværende styret beskyldes også for til tider å være mer brutalt enn Mubarak-regimet, og rapporten til Amnesty International har utarbeidet om de siste månedene, er ikke oppløftende lesning

Amnesty har avdekket fortsatt bruk av tortur i egyptiske fengsler, organisert vold mot demonstranter og undertrykkelse av kritikk og opposisjon.

Rundt 12.000 sivile egyptere er i perioden fra februar til august stilt for retten ved militærdomstoler og minst 12 av dem er dømt til døden. Selv den minste kritikk møtes med straff.

– De væpnede styrkene har videreført tradisjonen med undertrykkelse som demonstrantene i vinter kjempet så hardt for å bli kvitt, sier Philip Luther, fungerende direktør i Amnestys avdeling for Midtøsten og Nord-Afrika.

Mohammed Hussein Tantawi hosni mubarak

GAMLE VENNER: Daværende forsvarsminister Mohammed Hussein Tantawi (t.v.) og ekspresident Hosni Mubarak har på seg spesielle solbriller mens de ser på en solformørkelse i Sallum nordvest i Egypt i 2006.

Foto: AMRO MARAGHI / Afp

Fortsatt korrupt

Demokratisk frihet og sosial rettferdighet var budskapet blant demonstrantene som sluttet rekkene på Tahrir-plassen i vinter.

En fordobling av befolkningen de 30 siste årene kombinert med industriell stagnasjon og uheldige økonomiske reformer skapte en voksende fattigklasse og en søkkrik elite. Og en utdannet, men arbeidsledig middelklasse.

Regjeringspartiet NDP og de vellykkede forretningsmennene som sto regimet nært, var hatet for det åpenlyse maktmisbruket og den altomfattende korrupsjonen.

Mange av Mubarak-familiens forretningsforbindelser endte i ministerposisjoner, hvor de ble gitt anledning til å bre seg ut ytterligere.

Selv om enkelte av Mubarak-familiens bekjente har blitt fratatt sine ministerposter og noen allerede har fått dom og fengselsstraff for misbruk av offentlige midler, er få av de sosiale og politiske strukturene i Egypt virkelig endret, eller forsøkt endret.

Det hjelper ikke på at flere av Egypts militærtopper selv har omfattende interesser i forretningslivet, med store eierandeler i statsselskaper eller privatiserte statsselskaper i tråd med mønsteret Mubarak bygget opp for seg selv og sin familie.

Militærrådet har riktignok vedtatt en lov som skal hindre korrupsjonsanklagede å stille til valg, noe som er ment å ramme Mubaraks gamle partifeller. Men lovens vage formulering vil neppe hindre dem.

Mange av landets provinsguvernører har også militær bakgrunn, det samme har mange ledende embetsmenn.

Ergo er det mange som har liten personlig interesse av dyptgripende endringer.

Hvem vinner?

Soldatene fra hæren ble i vinter ansett som mindre brutale og korrupte enn politiet og sikkerhetsstyrkene som styres fra innenriksdepartementet.

Selv om det fortsatt ser ut til å være sikkerhetsstyrkene og militærpolitiet som har grepet inn mot menneskemengdene på Tahrir-plassen de siste dagene, har tilliten til militærapparatet sunket blant dem som drev frem revolusjonen.

– Egypterne føler seg lurt av militærrådet, forklarer Midtøsten-ekspert Jacob Høigilt ved forskningsstiftelsen FAFO.

– Egypterne er verken dumme eller naive. Alle visste at militæret var en sterk kraft som potensielt kunne være farlig for demokratiet. I månedene etterpå har de gått fra å være en nøytral overgangskraft, til å ville holde på makten og ikke demokratisere landet.

Blant annet har militærrådet forsøkt å knesette enkelte prinsipper i den nye grunnloven, som et folkevalgt grunnlovsråd skal utarbeide. Blant annet forsøker de å legge forsvaret og forsvarets budsjetter utenom sivil kontroll.

– Tegnene er tydelige og derfor har folk tatt til gatene, forklarer Høigilt.

Så gjenstår det å se om folket vinner denne runden og.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt