NRK Meny
Normal

– Demonstrantene er gatebøller som burde vært i Hitlers ovner

En egyptisk general har skapt storm ved å anbefale å bruke nazistenes forbrenningsovner som metode for å bli kvitt demokratiforkjemperne på Tahrir-plassen.

Egyptiske soldater arrestere en kvinnelig demonstrant

Egyptiske soldater arresterer en kvinnelig demonstrant i nærheten av Tahrir-plassen.

Foto: STRINGER / Reuters

Det var den egyptiske avisen Al-Shorouk som bringer generalens kommentarer videre.

Abdel Moneim Kato, som er pensjonert general fra hæren men som fortsatt er rådgiver for militærets etikkråd, sa ifølge avisen at «folk var bekymret for gatebøllene som fortjener å bli kastet i Hitlers forbrenningsovner».

Katos kommentarer falt da han skulle forsvare maktbruken mot demonstrantene på og rundt Tahrir-plassen og parlamentsbygningen sist lørdag. Sammenstøtene endte med 11 døde, ifølge det egyptiske helsedepartementet.

Den omfattende voldsbruken i helgen er blitt fordømt både av FN-sjefen og USA, Egypts nærmeste militære allierte gjennom 30 år.

– Når var det soldatene brukte vold? Når de (demonstrantene red.anm.) forsøkte å angripe parlamentet og Det vitenskaplige institutt, sa Kato.

– Og hva føler du når du ser at Egypts og dets historie brenner ned foran deg, sa generalen videre og henviste til at mange historiske bøker og skrifter gikk tapt da bygningen til instituttet ble satt i brann under helgens kamper i og rundt Tahrir-plassen.

Noe generalen unnlot å legge til, var at flere av Tahrir-demonstrantene forsøkte å redde ut de antikvariske skattene fra bygningen.

Det vitenskaplige instituttet i Kairo

Det vitenskaplige institutt i Kairo inneholdt mange tusen gamle og viktige bøker. Bygningen, som ble bygget av Frankrike på slutten av 1700-tallet, står nå i fare for å kollapse helt etter at den ble satt i brann. Demonstranter hevder at brannen var soldatenes skyld.

Foto: KHALED DESOUKI / Afp

Forsøker å berge makten

Den pensjonerte generalen angrep videre i intervjuet både egyptisk og utenlandsk media, og hevdet at mange av demonstrantene går «utenlandske krefters ærend».

Og han la til at den egyptiske politiske elitén, satelittkanaler og kvasi-intellektuelle forsøker å rive ned ryktet til det egyptiske militæret.

Det egyptiske forsvaret og dets menn har stått høyt i kurs blant vanlige egyptere, som en garantist for landets selvstendighet, stolthet og sikkerhet.

Bilder fra Det vitenskaplige institutt i Kairo

Det er mye stolthet som nå er borte eller ødelagt etter brannen i Det vitenskaplige institutt.

Foto: Nasser Nasser / Ap

De militære har styrt Egypt siden den vestligstøttede kongen ble styrtet i 1952 og alle landets presidenter siden den gang har hatt militær bakgrunn. Landets nåværende midlertidige leder, feltmarskalk Mohamed Hussein Tantawi, er intet unntak.

Mange av landets provinsguvernører har også militær bakgrunn, det samme har mange ledende embetsmenn

Det er Militærrådets åpenbare forsøk på å sikre seg en urokkelig maktposisjon i «det nye Egypt» som har utløst den siste runden med demonstrasjoner på Tahrir-plassen.

Både forsøket på å skrive seg inn i den nye grunnloven, som formelt skal lages av den kommende nasjonalforsamlingen som det nå avholdes valg til, og forsøket på å unnta militærbudsjettet fra de siviles kontroll, har skapt spenninger i landet.

Demonstrantene krever at Militærrådet umiddelbart gir fra seg makten til en sivil regjering som ikke er deres marionetter, og at valget på en president holdes langt raskere enn nå planlagt.

Fordømmes fra flere

Generalens ovnsbemerkning har skapt bruduljer i Egypt.

Presidentkandidat og Nobelpris- vinner Mohamed ElBaradei reagerte raskt og skrev i sin Twitter-spalte at «Kato og hans likemenn burde vært i fengsel og ikke ved makten».

Sjefredaktør Abdallah al-Sennawy i Al-Arabi Al-Nassery Magazine mener at generalens kommentarer gir grunnlag for å melde ham inn for Den internasjonale straffedomstolen.

Mens Det arabiske nettverket for informasjon om menneskerettigheter kalte Kato «en tjenestemann som ikke nøler med å uttrykke nazistiske meninger som fremkaller hat og som rettferdiggjør vold mot medborgere han er uenig med».

Stilte spørsmål, fikk sparken

Den samme generalen har tidligere også vært sterk i sitt forsvar av militærregimet.

I et direktesendt intervju for fem måneder siden bad den kvinnelige programlederen Dina Abdel Rahman generalen fremlegge bevis for at to av presidentkandidatene var amerikanske agenter, slik han hadde påstått i flere intervjuer, noe han ikke kunne og det endte i munnhuggeri mellom dem.

Han kalte også navngitte egyptiske journalister sabotører og hevdet at det militæret som nå lærte egypterne «Demokratiets ABC».

I etterkant av den direktesendte diskusjonen mellom programlederen og generalen, ble Rahman fjernet som vert for programmet og fikk siden sparken fra den privateide TV-kanalen.

Episoden ble sett i sammenheng med Militærrådets forsøk på å kneble journalister som turde å stille kritiske spørsmål om Militærrådet og deres styring av landet.

Demonstranter på Tahrir-plassen

En demonstrant hviler et skadet hode på Tahrir-plassen 20. desember.

Foto: Nasser Nasser / Ap

Maktkampen mellom rådet og Tahrir

Det pågår nå en opinionskrig mellom Tahrir-demonstrantene og Militærrådet om det egyptiske folks sympati.

På en pressekonferanse i går angrep general Adel Emara, som talte på vegne av Militærrådet, demonstrantene og hevdet at «onde krefter forsøker å skape kaos i landet».

Han sa også at soldatene ikke benytter vold mot sivile utenom situasjoner hvor det er helt nødvendig, som når regjeringsbygninger og historiske bygninger angripes.

General Adel Emara, Egypt

General Adel Emara.

Foto: - / Afp

– Det pågår nå en intens maktkamp i Egypt, sier NRKs korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen som har fulgt begivenhetene på nært hold det siste året.

Til forskjell fra i januar og februar, hvor hæren og soldatene holdt seg i bakgrunnen og til slutt tok Tahrir-demonstrantenes parti og tvang Hosni Mubarak fra makten med beskjed om den gamle generalen ikke lenger hadde Militærrådets støtte, er nå hæren i direkte konfrontasjoner med sivile. Inntil i høst har de latt politiet ta seg av den joben.

– Både liberale aktivister og analytikere mener at det som er igjen av hæren, er restene av det gamle Mubarak-regimet. Seierherrene fra Tahrir-plassen trodde de kunne overlate overgangen til demokrati til Militærrådet. I stedet opplever de at det er det gamle regimet som forsøker å forsvare privilegiene sine.

– Aktivistene stoler ikke på at valgene, som nå er i gang, blir gjennomført på en ordentlig måte, og føler de har sett bevis for dette. Det er noe av bakgrunnen for det aktivistengasjementet man har sett de siste ukene, sier Falkenberg Mikkelsen.

– I egyptisk statsmedia er det en helt annen virkelighet som presenteres. Demonstrantene beskrives som rene urostiftere og bråkmakere som forsøker å destabilisere Egypt. Det er selvsagt med på å påvirke situasjonen.

– Hvordan resten av Egypt oppfatter det som nå skjer, er veldig viktig, sier korrespondenten og legger til:

– Det er jo en historisk ironi i det som skjer, at det er de yngre aktivistene som er ute og sloss i gatene mens det er Det muslimske brorskapet og salafistene som gjør det best i valgene.

Frykter revolusjonen smuldrer opp

Overfor norske myndigheter har både liberale politikere og representanter for Det muslimske brorskapet de siste dagene uttrykt bekymring for hva som nå skjer.

Patroner fra Tahrir-plassen i Kairo

En mann viser frem brukte patroner han har funnet rundt Tahrir-plassen etter de siste sammenstøtene.

Foto: Nasser Nasser / Ap

De frykter at hærens inntreden i konflikten med demonstrantene er med på å delegitimere det pågående valget.

Nyvalgte parlamentarikere har de siste dagene forsøkt å megle mellom demonstranter og soldater på Tahrir-plassen, i et forsøk på å løse opp frontene. Men det hersker en avmaktsfølelse, både entusiasmen og positiviteten fra i vår da Mubarak falt og militæret lovet at de skulle ta vare på revolusjonen og sikre demokrati, er borte.

De mest pessimistiske tror at nasjonalforsamlingen som er i ferd med å velges, aldri kommer til å tre sammen eller fungere som forutsatt.

– Egypt er inne i en overgangsfase som er komplisert, hvor det er tunge skift på gang. Og i denne ligger en strukturell maktkamp, om hvor sterk rolle det folkevalgte parlamentet i Egypt skal ha kontra militæret, forklarer NRKs korrespondent.

– Per nå er man ikke blitt enige om en ny grunnlov eller hvilken rolle parlamentet skal ha. Samtidig har hæren enorme næringslivsinteresser og maktinteresser. Slik at det er mange som skal være med og bestemme og forsvare egne posisjoner i det som som skjer nå, sier Falkenberg Mikkelsen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt