Derfor er Nato-møtet i Vilnius viktig

Det er verdt å følge med på det som skjer i Litauens hovedstad Vilnius de neste to dagene.

Mandag fikk vi noen av svarene da Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ønsket Sverige velkommen.

Men fortsatt gjenstår det noen ubesvarte spørsmål:

Tyrkias forhold til Nato

Tyrkia ble Nato-medlem i 1952. De er Natos nest største militærmakt, over dobbelt så stor som Frankrike på tredjeplass.

De bidrar aktivt i en rekke Nato-oppdrag og operasjoner. Og selvsagt har de en geografisk viktig posisjon mellom Svartehavet og Middelhavet.

I tillegg er det viktig for Nato å ha en fot i Midtøsten.

Tyrkia har blant annet lukket Bosporosstredet for militærskip. Det har trolig bidratt til å redusere Russlands kapasiteter i Svartehavet betydelig.

Men Tyrkia er også et hodebry for Nato.

I 2017 kjøpte Tyrkia russiske missilsystemer. Det skapte en del undring internt i Nato.

Og det er viden kjent at president Erdogan og Vladimir Putin har jevnlig kontakt – noe de også har hatt etter Russlands fullskala invasjon i Ukraina.

Og nettopp den villede forsinkelsen av Sveriges Nato-medlemskap, har fått flere til å hinte om at president Erdogan er Putins trojanske hest i Nato.

Spørsmålet mange har stilt seg i forkant av dette Nato-toppmøtet er hvilken rolle Erdogan vil spille.

Ved å få mye av fokuset til å ligge på Sverige og medlemskapsprosessen, forsvinner kanskje noe av oppmerksomheten rundt Tyrkias rolle i Nato.

Hvem skal lede Nato?

På den ene siden kan valget om å forlenge Jens Stoltenbergs periode med ett år være uttrykk for et ønske om stabilitet og kontinuitet i alliansen.

Men det var mange spennende navn på bordet for en måned tid siden. Mette Frederiksen, Ben Wallace og Ursula von der Leyen, for å nevne noen.

Likevel ble Stoltenbergs periode forlenget.

Det høres bra ut å ikke skifte leder under usikre tider. Et argument som alltid vinner frem. Men er valget av å forlenge Stoltenberg også uttrykk for noe annet?

At landene ikke klarer å samle seg rundt et nytt navn. Er det rett og slett for stor splittelse i alliansen til at de klarer å bli enige om hvem som skal sitte med makten?

For er det egentlig så enkelt at det ikke var en kandidat klar?

Temaet vil garantert bli diskutert, i hvert fall i de uformelle samtalene på møtet.

Ukraina inn i Nato?

Så sent som på søndag gikk USAs president Joe Biden ut og sa at Ukraina ikke kan bli Nato-medlem så lenge det er krig i landet.

I Ukraina skaper det en del irritasjon.

President Volodymyr Zelenskyj har sagt at han kommer til Vilnius, under forutsetning av at landene er klar for å ta viktige beslutninger.

Han hadde helst sett at Ukraina fikk status som søkerland, men spørsmålet splitter Nato i to.

Den ene fløyen, anføres av de østeuropeiske medlemslandene, med Polen, Romania, Tsjekkia og de baltiske landene i spissen. De ønsker at Ukraina skal bli med.

Den andre fløyen ledes av USA. De frykter tettere bånd mellom Ukraina og Nato kan forverre situasjonen i Ukraina.

Og at det i ytterste konsekvens ender med en opptrapping som involverer atomvåpen.

Det er vanskelig å se et kompromiss her. Så spørsmålet blir hvilke argumenter som veier tyngst. Høyst sannsynligvis USAs.

Så Zelenskyj må trolig dra hjem med en dårligere resultat enn han håpet – hvis han i det hele tatt kommer.

Støtten til Ukraina

I Nato-byen Vilnius vaier de ukrainske flaggene over hele byen. Støtten til Ukrainsk forsvar er her mer eller mindre betingelsesløs.

De baltiske landene er, per innbygger, de største bidragsyterne til det ukrainske forsvaret.

Men å gi Ukraina en sikkerhetsgaranti, lik den for eksempel Sverige har mens de er i søknadsprosessen, kan bli ganske vanskelig.

Av mange av de samme grunnene som brukes mot å innlemme Ukraina i Nato.

Spørsmålet er om et kompromiss overfor landene som vil ha Ukraina med i Nato blir en garanti om langsiktighet i hjelpen fra de ulike Nato-landene.

Hvis man får på plass løfter som strekker seg mange år frem i tid, kan det vise at Europa og USA ikke har tenkt å «glemme» krigen i Ukraina med det første.

Samtidig er et spørsmål hvordan Nato skal innrette seg langs «østflanken», altså i bunn og grunn langs grensen til Russland.

Her må også landene komme til en enighet.

Hvem skal bidra? Og hvor? Og hvilken rolle skal det nye Nato-landet Finland, som besitter halvparten av Natos grense til Russland, spille?

Akkurat det siste kan bli en heftig ilddåp for Finlands splitter nye statsminister Petteri Orpo.

Trolig får han lene seg på president Sauli Niinistö, som har vært på seks Nato-toppmøter tidligere. Selv om Finland ikke ble medlem før i april i år.