Jorma Lausteela har et kraftig og fast håndtrykk.

Store, grove hender. Og et lunt smil. Det er fortsatt kaldt.

Man skal kle seg etter gradestokken, ikke kalenderen, så på hodet har Lausteela tredd en topplue med det finske flagget sydd på bretten, og «Finland» strikket inn mønsteret.

Han inviterer oss inn. Vi trenger ikke ta av oss skoene, sier han, nesten insisterende. Han rakk ikke å vaske gulvet før vi kom.

På stuebordet er det stilt frem en enorm mengde pyntegjenstander. Glass, asjetter, skåler og tallerkener.

Kona var samler, forteller han, med et snev av savn i stemmen.

Hun døde for et års tid siden.

Vi blir invitert inn på kjøkkenet isteden. Det er her han pleier å sitte mens han ser ut på været.

Sprekken i vinduet er midlertidig fikset med tape og dekorert med små sølvstjerne-klistremerker.

Med rolige, omstendige bevegelser får han satt frem kaffekopp, asjett og skåret et stykke av en «Pulla». Det finske versjonen av kardemommebrød.

Ga opp driften

– Jeg er den tredje generasjonen som har drevet gården. Før hadde vi storfe, men det er lenge siden. Da jeg tok over, begynte jeg å dyrke korn, sier han og ser ut gjennom vinduet.

Det snør fortsatt. En sånn tung og kladdete snø som det ofte er på våren. Han snur hodet tilbake.

– Men på slutten av 90-tallet var det ikke penger å tjene på det. Jeg hadde for mye gjeld og inntekten var for liten. Så da bestemte jeg meg for å selge åker og mesteparten av skogen. Så tok jeg meg jobb som truckfører på en fabrikk i nærheten.

Det skulle også bli begynnelsen på en politisk reise for Jorma Lausteela.

Som finske bønder flest på den tiden, stemte Lausteela enten Centern – Senterpartiet eller Samlingspartiet, et typisk borgerlig parti.

Men på pauserommet på fabrikken fant han en dag en avis utgitt av et annet parti. Han åpnet bladet. Leste.

Og ble overbevist.

Historisk regjering

Narinken i Helsingfors. Pent og symmetrisk oppstilt etter å ha trukket lodd om plasseringen, står valgbodene tilhørende de største politiske partiene i Finland.

Utenfor står ivrige politikere og forsøker å kapre velgere før riksdagsvalget søndag 2. april.

Det er noen store saker som preger valgkampen i Finland:

• Den finske statsgjelden. Skal den betales ned så økonomien blir mer robust, eller vil det ramme velferden for mye?
• Hva må gjøres for å bedre forholdene i helsevesenet og psykiatrien?
• Hva må gjøres for at den finske skolen, som var ansett som verdens beste, skal bli det igjen?
• Hvordan skal folks hverdag henge bedre sammen økonomisk?

Og det er tre partier som kjemper om å bli størst:

Sinun Puolellasi – «På din side» – står det på SDPs valgplakater. De trakk den dårligste plasseringen. Socialdemokraterna fikk plassen lengst bort fra inngangen til kjøpesentret og busstasjonen.

Håpet deres er at de likevel kan trekke det lengste strået på valgnatten og beholde statsministeren. Sanna Marin.

Men hun har ikke et jerngrep om nøklene til statsministerkontoret.

Sanna Marins regjering var historisk på så mange måter da den ble til en desemberdag i 2019:

• Marin var tidenes yngste statsminister i Finland.
• Hun var verdens yngste regjeringssjef på det tidspunktet.
• Hun leder en regjering med fem partier og fem kvinnelige partiledere.

I tillegg var Marin selv ganske unik i finsk politikk:

• Hun hadde bakgrunn fra relativt trange arbeiderklassekår.
• Hun ble oppdratt av to mødre.
• Hun var ikke spesielt skoleflink.
• Hun hadde arbeidserfaring fra en butikk.

– Hun har vært en meget populær statsminister, som er godt likt for å ha behandlet vanskelige saker på en god måte, forteller Jussi Westinen.

Han har doktorgrad i statsvitenskap og er blant de fremste forskerne på velgerbevegelser i Finland.

Han mener mye av problemet for Marin er at Centern har sagt de ikke vil samarbeide i den nåværende regjeringen, og Marin selv har stengt døren for Sannfinländarna.

Begge deler er ganske uvanlig i et finsk politisk landskap hvor det er tradisjon for å finne brede flertallsregjeringer. Ofte på tvers av de tradisjonelle blokkene.

– Er vi klare for en mindretallsregjering, som er vanligere i Sverige og Norge? I Finland anser man en mindretallsregjering for noe man bruker hvis det er krise, forklarer Westinen.

Problemet i sentrum

Centerpartiet, eller Centern, sitter i Marins regjering nå, og kan på flere måter sies å være en hovedårsak til at Marin kan slite med å bli gjenvalgt.

Et tradisjonelt sentrumsparti. Velgerne finnes i størst grad utenfor de største byene.

Partiet har vært med i alle, bortsett fra syv, regjeringer siden 1917. Hvis de ikke selv har hatt statsministeren, har de vært et viktig støtteparti. Både til høyresiden og til venstre.

Men nå kan statusen som styringsparti være over. Partiet har rast på meningsmålinger de siste årene.

Hvis målingene nå skulle slå til, så gjør partiet sitt dårligste valg på over 100 år.

Nå ser det ut til at de har tapt veldig mye tillit i distriktene. Valgforskeren tror Centerpartiet straffes fordi de er med i Sanna Marins regjering.

En regjering som ligger ganske langt til venstre for Centerpartiets egentlige politikk.

– På landsbygdene føler mange at de politiske sakene bare skjer uten at man får mulighet til å påvirke beslutningene. Sannfinländarna har kanskje ikke løsningene, men de sier ting rett frem og velgerne ser ut til enten å hoppe til dem eller la være å stemme, forklarer Westinen.

– Slik det ser ut nå, vil det ikke være lett for Centerpartiet å få satt sammen en politikk som skulle være noe som deres gamle tilhengere vil være fornøyde med.

Det er to forhold som skaper et nytt politisk landskap i Finland:

• Centern har varslet at de ikke vil fortsette det nåværende regjeringssamarbeidet. Marins regjering ser derfor ut til å miste flertallet.
• Mange av Centerns velgere på landsbygdene har gått til det nasjonalkonservative Sannfinländarna. De kan dermed bli det største partiet og få statsministeren.

– Det som kanskje er viktig å få frem om Sannfinländarna, er at de er fremgangsrike uansett hvor man er. Det er bare i de store byene de sliter med å få særlig høy oppslutning, poengterer Westinen

Kontroversielle og populære

På gården sitter Jorma Lausteela og forteller om sin politiske reise. Han drar ned glidelåsen på den signalgule arbeidsjakken og viser frem logoen på genseren han har under.

«PerusS» står det i gule og hvite bokstaver på blå bakgrunn.

Forkortelsen for det finske navnet på Sannfinländarna – Perussuomalaiset.

Han forteller om partiavisen han fant på pauserommet på arbeidsplassen. Og at han tenkte mens han leste:

«De der, de har ideer».

Han meldte seg raskt inn i partiet. Og i flere år drev han lokalpolitikk for dem også.

Det er nettopp effekten av velgerflukten fra spesielt Centerpartiet til Sannfinländarna som kan snu opp ned på finsk politikk.

– Det er mange flere enn du tror som har skiftet syn, hevder han, og ler litt når han forteller om egne erfaringer.

– De som har hoppet av Centern bruker gjerne litt tid på å innrømme det. Men etter en stund kommer de bort til meg og sier «jeg er faktisk med i samme parti som deg».

Sannfinländarna er kontroversielle blant mange. Det er det flere grunner til:

• De krever en betydelig redusering i innvandring fra land utenfor EU/EØS.
• De krever samtidig at Finland skal distansere seg mer fra EU.
• De krever at klimatiltak ikke skal gå på bekostning av landbruket.
• De krever skattelettelser for alle og at skatt ikke skal brukes til å finansiere klimatiltak.
• De krever strengere straffer for alle former for kriminalitet.
• Det krever at svenskundervisning skal være frivillig. Finsk skal være foretrukket språk i alle sammenhenger, unntatt i områder med svensktalende majoritet.

Det er spesielt punktet om klimatiltak som har lokket mange bønder over til Sannfinländarna. I denne yrkesgruppen mener mange at det grønne skiftet går for fort.

De liker ikke at det diskuteres begrensninger på bruk av naturressurser. De mener at landbruket er taperne i politikken som føres i regjeringskontorene.

Vil bryte samarbeidet

Lederen for Centern ser utover Senatstorget i Helsingfors fra kontorvinduet.

Den tyskfødte arkitekten Carl Ludvig Engels allegori for den politiske, religiøse, vitenskapelige og kommersielle makt i Finland.

Her ligger universitetet, domkirken, gamle kjøpmannsgårder og ikke minst Statsrådsborgen. Det er her Annika Saarikko, som også er finansminister, kikker ut av vinduet.

På et land som i stadig større grad ser ut til å snu ryggen til hennes parti.

NRK har fått et kort møte med henne. Hun vil ikke sitte på kontoret for lenge av gangen, forteller hun.

En pakke lommetørklær ligger foran henne på bordet. Men en partileder har ikke tid til å være syk midt i en valgkamp. Hun vil ut og reise, til områdene der hennes kjernevelgere befinner seg. Vinne dem tilbake.

Saarikko poengterer først at også Centern er tilhengere av en grønn omstilling fordi de tror det vil skape vekst i Finland. Men at de også er tilhengere av å bruke naturressursene.

Men regjeringsslitasjen er nå så ille at hun kort tid før valget varslet at partiet ikke lenger vil sitte i den nåværende regjeringen.

– Jeg tror vi har mistet velgere til ulike parti, sier hun bestemt.

– Det er ikke slik at det er én grunn til at vi har gått tilbake. Når det gjelder Sannfinländarna så er de populister. Det er veldig lett å sitte og si: «Hvis vi hadde hatt makten så skulle vi gjort det på en annen måte», sier Saarikko.

Før hun videre forklarer hvorfor partiet ikke vil støtte Marins regjering lenger.

– Denne koalisjonen er ikke bra for oss. Det er ikke mulig for oss å fortsette. Nå vil jeg ikke lukke døren til noe parti, men det er for stor forskjell i hvordan vi for eksempel ser på løsningene på gjeldsproblemene Finland har. Vi vil også bruke naturressursene, uten av vi mener det går på bekostning av grønn omstilling, sier hun.

Og legger litt tørt til:

– Jeg tror ikke dette er den beste koalisjonen for Finland.

Jevnt før valget

Det er altså tre partier som kjemper om å bli landets største parti etter valget. På meningsmålingene er det desimaler som skiller partiene på vei inn til valgkvelden, søndag 2. april.

Det kan bli vanskelig å kåre en sikker vinner før man er ferdig med den endelige opptellingen, onsdag i påskeuken. Etter påske starter trolig de virkelige regjeringsforhandlingene.

På gården har Jorma Lausteela sin egen gallupundersøkelse.

– Før hvert valg her i Finland arrangerer jeg grillfest for partimedlemmene her på gårdstunet. For hvert valg som går blir vi flere og flere, sier han og ler.

– Det er sannfinländare både på de store gårdene, og de små gårdene. Overalt i samfunnet, hevder han bestemt.

Nå håper han på valgseier, og på en politikk som gjør at de finske distriktene «ikke visner mer bort»

Én ting synes i hvert fall å være ganske sikkert.

Det er lenge siden finsk by og finsk land gikk hand i hand.