Stoltenberg fortsetter: – Jeg er beæret

Jens Stoltenberg blir sittende som generalsekretær i Nato frem til 1. oktober 2024.

Forlengelsen ble gjort offentlig i dag, tirsdag og vil bli støttet av alle Nato-landenes ledere under toppmøtet i Vilnius 11.–12. juli.

I en uttalelse sier Stoltenberg:

– Jeg er beæret av de Nato-alliertes beslutning om å forlenge min periode som generalsekretær, sier han og legger til:

– De transatlantiske båndene mellom Europa og Nord-Amerika har vernet om vår frihet og sikkerhet i nesten 75 år, og i en farligere verden er vår sterke allianse viktigere enn noensinne.

Var på vei hjem

I hele år har Jens Stoltenberg svart omtrent det samme: At han ikke har andre planer enn å avslutte sitt arbeid i Nato til høsten og vende hjem til Norge. Og at Natos 31 medlemsland ville greie å finne «en utmerket etterfølger».

Det siste viste seg ikke å være så lett.

Derfor blir det ingen rydding av sjefskontoret i Nato-hovedkvarteret i Brussel før neste høst, verken for den tidligere norske statsministeren eller hans nærmeste krets av rådgivere.

Ukraina-krigen hindrer Oslo-retur

Jens Stoltenberg, som opprinnelig ble valgt for fire år, går nå inn i sitt tiende år som sjef for forsvarsalliansen.

Kun nederlenderen Joseph Luns, som var sjef mellom 1971 og 1984, er foran på statistikken.

Den opprinnelige perioden er forlenget tre ganger. De to siste skyldes krigen i Ukraina.

– Det er ikke trygt å skifte kaptein midt i en storm, sa en erfaren Nato-diplomat i forrige uke til nettstedet Euractiv.

Spesielt USAs president Joe Biden har presset på for at Stoltenberg skal fortsette som Nato-sjef. Som NRK skrev i juni kom saken på nytt opp under Natos-sjefens siste besøk i Det hvite hus.

Da bad Joe Biden innstendig Stoltenberg om å bli sittende.

Den amerikanske presidenten, utenriksministeren og forsvarsministeren har et svært godt forhold til nordmannen, og sier de er imponert over hvordan han har holdt alliansen samlet gjennom krise etter krise.

Selv om «konsensusmodellen» gjelder, og alle 31 medlemsland må være enige i avgjørelser som tas, har «de fire store» – USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike – mye å si. Og aller mest USA.

Grunnene til at han blir

Dette er hovedgrunnene til at Stoltenberg ikke pakker sammen sakene sine som planlagt:

• Ingen enighet om etterfølger: Det har blitt viktig for stadig flere at generalsekretæren har erfaring som regjeringssjef eller statsleder. Nederlands statsminister Mark Rutte vil ikke, og Danmarks Mette Frederiksen og Spanias Pedro Sanchéz, som skal ha vært inne i navnediskusjonen, samlet ikke nok støtte.
• Ukraina-krigen: Den ukrainske våroffensiven kom senere enn antatt, slik at det er for tidlig å si hvordan offensiven ender. Og hvor hele krigen ender. Mange ønsket ingen intens navnediskusjon nå, når fokuset bør være på krigen og støtten til Ukraina. Å la noen ta over den sentrale rollen midt i krigen anses som risikofylt.
• Tyrkia og Erdogan: Frykt for nye krav fra Tyrkia og mer krøll rundt Sveriges inntreden i Nato. Tyrkia stikker allerede kjepper i hjulene for svenskene og flere fryktet at president Recep Tayyip Erdogan skulle komme med nye krav for å støtte en etterfølger. Stoltenberg har personlig investert mye tid og krefter for å få loset Finland og Sverige inn i Nato på rekordtid, og mange mener han er den beste til å få overtalt Erdogan.
• «Stødig kaptein under stormene»: Stoltenberg regnes som en stødig og sterk generalsekretær, som er god på å få til kompromisser mellom de 31 medlemslandene.
  Han får mye av æren for at Nato-landene beholdt roen og Polen ikke utløste alliansens artikkel 4 da en ukjent rakettbit havnet innenfor landets grense.
  Han roses for måten Nato kom ut av den kaotiske tilbaketrekningen fra Afghanistan og Kabul på, da USA uten å varsle sine allierte trakk tilbake sine styrker.
  Sammen med Biden har Stoltenberg vært den mest sentrale i å forene Nato-landene og sikre den massive støtten til Ukraina.
  Han har brakt Nato og EU nærmere hverandre, men sørget for at Nato sitter i førersetet når det gjelder alliansens kjerneoppgaver.
  Han kalles fortsatt «Trump-viskeren», etter de turbulente årene hvor daværende Donald Trump stadig truet med å trekke USA ut av Nato.
• Reformvillig: Stoltenberg har sått i spissen for en rekke reformer innad i Nato, bl.a. ny langtidsstrategi og oppbyggingen av en hurtiginnsatsstyrke i tillegg til den eksisterende flernasjonale utrykningsstyrken. Han er også pådriver for at medlemslandene må bruke mer penger på forsvar.
• USA og EU: «Det fører ikke til noe. Amerikanerne vil ha Stoltenberg», sa Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace da han trakk seg fra kampen om å bli ny Nato-sjef. Det er i tillegg uenigheter blant landene som er medlem av både Nato og EU om den neste generalsekretæren må være fra et EU-land eller om man kan akseptere en utenfor-EU-kandidat.

La lederballen død

Det har vært bekymringer innenfor Nato-kretsene hvordan det tar seg ut utenfra at medlemslandene ikke makter å bli enige om en som kan ta over. Om det kan bli oppfattet som et tegn på svakhet.

Allerede i vår sa flere kilder at tiden for å finne en erstatter før toppmøtet i Vilnius 11. og 12. juli begynte å renne ut.

Derfor var blant annet Tyskland raskt ute og la lederdiskusjonen død da det ble klart at det ikke fantes en klar nok arvtaker. «Stoltenberg bør fortsette hvis han vil det selv», erklærte forsvarsminister Boris Pistorius og sa seg enig med USA.

Bra for samholdet

Statsminister Jonas Gahr Støre er glad for at hans tidligere sjef tar ett til år på toppen av Nato:

– Det er bra, viktig og betryggende at Jens Stoltenberg har sagt ja til å forlenge perioden som Natos generalsekretær med ett år. Det er også viktig at dette nå ble avklart før toppmøtet i Vilnius neste uke.

– Det at Nato-landene ønsker at Stoltenberg skal fortsette, er et uttrykk for den høye tilliten han har blant medlemslandene. Samholdet og enigheten i Nato er spesielt avgjørende i en urolig tid med krig i Europa.

Den amerikanske presidenten er også fornøyd:

– Med hans stødige lederskap, erfaring og dømmekraft, har generalsekretær Stoltenberg ledet alliansen gjennom de største sikkerhetspolitiske utfordringene i Europa siden andre verdenskrig, sier president Joe Biden i en uttalelse.

Han mener forsvarsalliansen er langt sterkere, mer forent og mer betydningsfull enn noensinne.

Stoltenberg blir nå sittende frem til neste høst, og får dermed også med seg jubileumsmarkeringen i Washington neste vår.

Der skal Nato feire 75 årsdag, i byen der Atlanterhavspakten ble underskrevet 4. april 1949.

Se flere reaksjoner i NRKs nyhetssenter: