Dødelig taushet

– Jeg var 16 år gammel da jeg mistet en venn i gatevolden.

Ordene tilhører Alexander Zadruzny. Han er 22 år gammel og oppvokst i Bredäng, en drabantby sørvest for Stockholm sentrum.

– Kort tid etter var det ytterligere noen man kjente, og enda noen flere man kjente ... Så lenge jeg kan huske har jeg sett minnestunder i sentrum. Det er et nærvær som fortsatt bidrar til uro og redsel. Bidrar til en sorg.

I dag er Zadruzny samfunnspoet. Han skriver dikt om minnene fra oppveksten, og han studerer til å bli lege.

All sin fritid bruker han på å endre samfunnet han vokste opp i til noe bedre. For noe er galt i Sverige.

Så langt i år har 47 personer blitt drept med skytevåpen i landet, viser tall fra politiet. Og volden har økt de siste ti årene.

Søndag 11. september er det valg. Aldri før har kriminalitet vært en så viktig del av en svensk valgkamp.

De tre største partiene, Socialdemokraterne, Moderaterna og Sverigedemokraterna, har alle dette som en av sine mest prioriterte valgkampsaker.

En undersøkelse fra Göteborgs universitet viser at 41 prosent av svenskene nevner kriminalitet som et av de viktigste temaene i dette valget.

For bare åtte år siden, i 2014, var det tilsvarende tallet 4 prosent.

Belønnes for lovbrudd

NRK har snakket med en rekke kilder tett på kriminelle miljøer. De tegner et skremmende og dystert bilde av hvordan rekruttering til kriminelle gjenger foregår i Sverige.

For mange starter problemene allerede i barneskolealder.

Det kriminalitetsforebyggende råd (BRÅ) og svensk politi har flere ganger undersøkt hvorfor noen ungdommer verves til kriminelle miljøer.

Det pekes på flere forhold:

• Ungdommene som blir rekruttert er ofte sent ute om kvelden. De får lite eller ingen oppfølging hjemme.
• Ungdom som er i risiko for å bli rekruttert har gjerne problemer med skolen. De er sjelden med på organisert aktivitet. Mange tester rusmidler i ung alder.
• De har eller får venner som bedriver ulike typer kriminalitet, og allerede har en kriminell løpebane.
• De kriminelle gjengene vet at straffen for ungdom under 18 år er lavere enn for eldre lovbrytere. Det vil de utnytte.
• Ungdom kan derfor brukes som kurerer, men også leiemordere, selv om det er andre i den kriminelle gjengen som står bak planleggingen og tilretteleggingen.

Ofrer ungdomstiden

– Er du femten år så kan du maksimalt dømmes til fire års fengsel for mord i Sverige, forklarer Joakim Palmkvist.

Han er forfatter og journalist i Sydsvenskan. Palmkvist har fulgt det kriminelle miljøet i Malmö, Sveriges tredje største by, i flere tiår.

I de tungt kriminelle miljøene er det et uttrykk som går igjen: «Att brösta en fyra for att bli en hundragubbe».

Det skal bety at man er villig til å begå et drap, tilbringe fire år på ungdomsinstitusjon, for å oppnå aksept i en gjeng.

Man må «brösta», gå rakrygget med brystet frem, i fire år. Være modig, ofre en ungdomstid. Gevinsten er å fremstå tøff, bli respektert, eller til og med fryktet – en «hundragubbe», forklarer Palmvkist.

La oss se på hvordan unge lovbrytere straffes i Sverige:

• Den kriminelle lavalderen er 15 år.
• Fra man fyller 15 til man fyller 21, er det spesielle regler for hvordan straff skal utformes.
• Dømmes man for grov kriminalitet (for eksempel drap) og er mellom 15 og 18 år, havner man i ungdomsfengsel. Her går man på skole og soner sammen med andre ungdommer.
• Straffen er maksimalt fire år i ungdomsfengsel.
• Er man over 18 år, men ikke fylt 21 ennå, får man straff som voksen. Men retten skal ta hensyn til personens lave alder, og straffen gjøres gjerne kortere fordi man er ung.

Unge lovbrytere som for eksempel har drept en leder i en rivaliserende gjeng, kan «innkassere en dusør» når de slipper ut av fengsel, ifølge Joakim Palmkvist.

Det innebærer at man blir tatt opp som fullverdig medlem i en kriminell gjeng, og kanskje får garanti om at familien vil få beskyttelse dersom noe skulle skje

I tillegg kan det være snakk om en pengesum i millionklassen som utbetales når fengselsoppholdet er over.

«Ikke si ett ord»

Disse metodene gir igjen grobunn for noe annet, som av Palmkvist beskrives som selve hjørnesteinen i det kriminelle miljøet i Sverige:

Taushetskulturen.

– Den er helt avgjørende for at de kriminelle miljøene skal fungere, sier han.

– Det er en kultur som har vokst frem i løpet av de siste 30 årene. Det begynte med MC-gjengene på nittitallet som satte foten ned og sørget for at folk ikke snakket. I dag er det så ille at selv ikke ofrene vil stå frem og fortelle hva som har skjedd, forteller Palmkvist.

Han mener dette problemet må løses for at Sverige skal klare å takle kriminalitetsutfordringene.

Taushetskulturen sprer seg også utenfor gjengene og deres familier. Den har ført til at folk, tilfeldige forbipasserende, er blitt skremt til taushet.

– Selv ikke de vil stå frem og fortelle hva de så. Verken til politiet eller i retten, sier Palmkvist.

Politikerne har ulike løsninger

Førstkommende søndag ønsker Ulf Kristersson og høyrepartiet Moderaterna å ta makten fra Socialdemokraterna og Magdalena Andersson, som er statsminister.

Selv om Andersson bare har vært statsminister siden november i fjor, har partiet hennes styrt Sverige i åtte år. I disse årene har kriminaliteten i Sverige som helhet økt.

– Vi må ta den grove volden på et mye større alvor. Altså gjøre som Danmark, sier Ulf Kristersson til NRK under et besøk i Halmstad på den svenske vestkysten.

– Vi vil doble straffen for gjengkriminelle. Utvise utenlandske statsborgere som begår kriminalitet i Sverige og sikre at sosialmyndigheter og politiet får samarbeide bedre om forebygging. Vi må ta det på et langt større alvor enn det denne regjeringen har gjort, sier Kristersson.

Men regjeringspartiet har ikke tenkt til å gi seg uten kamp. Socialdemokraterna mener det finnes flere verktøy i verktøykassen enn dem Moderaterna peker på.

– Ingen ungdom skal bli kriminell. Da handler det om skoler. Førskoler. Man må ha et aktivt fritidstilbud. Det handler om sosialtjenesten og at man fanger opp unge gutter tidlig, slik at de ikke blir kriminelle, sier Tobias Baudin, partisekretær i Socialdemokraterna.

– Vi må være tøffe mot de kriminelle, men vi må også være tøffe mot årsaken til at noen blir kriminelle. Der har vi hele svaret. Det har ikke Moderaterna, er beskjeden fra Baudin.

Skuddene på Emporia

Men så skjer det likevel. Igjen og igjen.

La oss stille klokken noen uker tilbake i tid, til fredag 19. august.

Kl. 17.06:

Det er siste fredag i ferien for mange. I Malmö har sommeren vært sløv og varm. Denne ettermiddagen regner det. På Emporia, et av Nordens største kjøpesentre, skal det snart skje noe som vil komme til å prege den svenske valgkampen. En valgkamp som så vidt har startet.

Kl. 17.08:

I andre etasje på Emporia avfyres flere skudd. En 31 år gammel mann faller til bakken. Folk løper vettskremt unna. Mannen er en lederskikkelse i det kriminelle miljøet i Malmö. Han blir erklært død på sykehuset kort tid senere. En kvinne som tilfeldigvis var i nærheten, blir også skuddskadet. Alvorlig, men ikke livstruende.

Kl. 17.29:

En 15 år gammel gutt pågripes noen hundre meter fra stedet der skuddene falt. Han har fortsatt våpenet på seg. Han har ikke gjort noe reelt forsøk på å rømme, og han innrømmer med en gang å ha begått drapet. Gutten har kriminell fortid og er godt kjent for politiet fra tidligere. Han er på rømmen fra en svensk barnevernsinstitusjon.

Maksstraffen er fortsatt fire år. I ungdomsfengsel.

– Hendelsen på kjøpesenteret er ekstra alvorlig siden man her utsetter andre mennesker for alvorlig fare, sier politimesteren i Malmö, Mattias Sigfridsson, til NRK.

– Vi har i mange år hatt problemer med løst sammensatte nettverk som havner i konflikt med hverandre. Det kan være enkle konflikter på grunn av ære. Men også økonomiske konflikter, gjerne med bakgrunn i narkotikasalg, legger han til.

Politimesteren er, i likhet med Palmkvist, overbevist om at taushetskulturen er den største utfordringen akkurat nå.

– Vi arbeider veldig intensivt for å bedre tilliten til politiet i de utsatte områdene. I disse nettverkene finnes denne taushetskulturen. Selv ikke ofrene snakker, de vil heller løse konfliktene på andre måter. For å møte dette trenger politiet nye verktøy, sier Sigfridsson.

Han lister opp andre metoder politiet kan bruke for å få informasjon, som kronvitner og anonyme vitner, og økt kontroll med kameraovervåkning.

– Vi ser at når vi har en slik taushetskultur, så må vi presentere andre spor. Digitale spor og forensiske spor. Det er slik vi kan ha håp om å få folk dømt for disse kriminelle handlingene, sier politimesteren.

Men også han mener at det er avgjørende med god forbygging i ungdomsmiljøene.

Mer eller mindre utsatt

Malmö har faktisk klart det mange for noen år siden trodde var umulig: Her ser kriminaliteten ut til å synke. Den øker omtrent over alt ellers i Sverige.

Sveriges tredje største by har vært gjennom flere år med stor politiinnsats, og det er blitt opprettet en ny og større politistasjon i Rosengård-området. Privatpersoner har engasjert seg. Det er roligere.

Likevel ligger tre av de nitten områdene svensk politi mener er «særskilt utsatte» i nettopp Malmö. Og nevnte Rosengård er ett av dem.

Politiet har nemlig kategorisert 61 steder i landet som områder de vil ha spesiell oppmerksomhet rundt.

De deles av det svenske politiet inn i tre kategorier:

«Utsatt område»

Kjennetegnes av risiko for å bli tilfeldig offer for kriminelle handlinger. Det foregår åpenlyst narkotikasalg. Det er stor misnøye med samfunnet og myndighetene blant innbyggerne. Kriminelle ønsker å ta makten over og kontrollere lokalsamfunnet.

«Risikoområde»

Beskrives som et område som har mange av de samme problemene som et «utsatt område». Men her trengs det hurtige tiltak for å unngå ytterligere forverring.

«Særskilt utsatt område»

Her råder det en taushetskultur. Man ser parallelle samfunnsstrukturer. Ekstremistiske ideologier har fått fotfeste og truer religionsfriheten. Fundamentalisme innskrenker menneskers frihet og rettigheter. Det er høy konsentrasjon av kriminelle og stadige forsøk på å hindre politiet fra å gjøre jobben sin.

– En generasjon må endres

Tilbake i Bredäng viser Alexander Zadruzny oss energisk rundt i høstsolen. Han elsker hjemstedet sitt. Forteller om fotballbanen hvor det ble avholdt lokale «verdensmesterskap» for 10–15 år siden. Om skolen, vennene.

Men Bredäng har en skyggeside. Forstaden er også på listen over «utsatte områder» i Sverige.

Det er en av grunnene til ar Zadruzny har engasjert seg. Ikke bare for lokalsamfunnet, men også for de unge som vokser opp her i dag.

– Jeg vil gjerne møte ungdommene på skolen og snakke om hvilken akademisk vei jeg tok. Hvordan man går en lignende vei, sier 22-åringen.

Han forteller at han ofte hjelper ungdommer med å få sommerjobb. I flere år har han arrangert festival i skoleferiene for de litt yngre barna. Alt for å holde dem unna gjengkriminaliteten.

Han er også med i en organisasjon som heter «Kollektiv sorg». De vil rette oppmerksomheten mot at et helt samfunn rammes når noen blir drept.

– Vi tror mye mer på langsiktige løsninger. Alle som går ut av niende klasse må gjøre det med karakterer som kan ta dem videre til gymnaset. Også må integreringen fungere. Alle ungdommer må føle en tilhørighet til samfunnet de vokser opp i, sier Zadruzny.

– Jeg vil arbeide med prosjekter som bryter utenforskapet, fremfor de tiltakene som bidrar til mer utenforskap, fortsetter han, med klar adresse til politikere som har foreslått harde tiltak i de utsatte områdene.

– Er du enig i at integreringen har slått feil i Sverige.

Han venter. Tar en pause. På fotballbanen noen meter unna høres glade skrik og skrål. En kvinne roper barna sine inn til middag fra kjøkkenvinduet. En ungt par lufter hunden.

– Alle som kommer til det svenske samfunnet, eller vokser opp i det svenske samfunnet, skal kjenne seg som en del av det, sier Alexander Zadruzny.

– Jeg kan absolutt synes at det har vært en sviktende integrering over noe tid. Men det vi ser i dag er resultatet av 20-30-40 år og flere forskjellige regjeringers svik.

Det er forfatter og journalist Joakim Palmkvist enig i. Han tror det vil ta lang tid å snu den negative utviklingen med økt kriminalitet.

– Det kommer å ta lengre tid enn fire år. Dette stikker veldig dypt. For å løse det må man se 20–25 år frem i tid. En hel kriminell generasjon må snus.

Politikerne som stiller til valg på søndag er uenige om løsningen, men deler mål:

At ingen svensk tenåring skal være villig til å «brösta en fyra». Og at det skal helt andre ting til for å bli en «hundragubbe».