I mer enn ti år var Tyrkia på jakt etter et rakettforsvarssystem. Landet forhandlet med flere Nato-allierte, men har fremdeles ikke fått noe tilbud som er godt nok, ifølge Ahmet Berat Çonkar fra regjeringspartiet AKP. Han leder Tyrkias delegasjon til Natos parlamentarikerforsamling og sitter i utenrikskomiteen.
Utviklingen i Syria gjorde at det begynte å haste med å få på plass et forsvarssystem mot grensene i sørøst.
– Russerne forsto situasjonen vår og kom oss i møte, sier Çonkar til NRK.
En kald tid
Det siste året har forholdet mellom Russland og flere Nato-land blitt adskillig kjøligere. Russlands støtte til president Assad i Syria og mistankene om at russiske myndigheter står bak giftforsøket på en tidligere spion i Storbritannia, har satt forholdet på prøve.
Ikke siden den kalde krigen har forholdet mellom Russland og vestlige land vært så anspent.
- Les også: Russere utvises verden over
Da nyheten om at Nato-landet Tyrkia valgte å kjøpe det russiske S-400 bakke til luft-systemet for å forsvare seg i fjor, skapte det bekymring i Pentagon, skrev avisen Hurriyet.
- Les også: Nato-landet Tyrkia vil heller samarbeide med Russland
- Les også: Nært forhold tross konflikten om Syria
– Har Nato-allierte noe å frykte når Tyrkia inngår dette forsvarssamarbeidet med Russland?
– Nei, jeg tror ikke det. Dette er et system som hverken kan eller skal integreres med Natos militære systemer, sier Çonkar.
Utenrikspolitikeren understreker at det russiske rakettsystemet skal sørge for Tyrkias nasjonale sikkerhet og skal brukes mot «ukontrollerbare» grupper i Syria, militante kurdiske grupper som YPG, PKK eller islamistiske ekstremister.
– Tyrkias sikkerhet henger sammen med Natos sikkerhet, siden Natos sørøstlige grense er den tyrkisk-syriske grensen.
Dessuten er Tyrkia fortsatt åpen for å samarbeide med USA om et rakettsystem, forsikrer Conkar om.
Til nasjonalt bruk
Heller ikke professor Togrul Ismayil, ved Ankara Universitetet tror Nato-allierte har grunn til å frykte.
– Tyrkia ville kjøpe S-400-systemet for å tette et hull i sitt eget forsvar, forklarer eksperten på forholdet Tyrkia-Russland.
– Var USA tilbakeholdne med å selge patriot-raketter til Tyrkia på grunn av skepsis overfor president Erdogan?
– Nei, det er tvilsomt. Allerede før Erdogan kom til makten var signalene fra USA at «den kalde krigen er over, vi trenger ikke Tyrkia i regionen lenger». Men Midtøsten er som kjent en svært omskiftelig region.
Ismayil tror at president Putin ønsker å skape splittelse innen Nato ved å innlede det militære samarbeidet med Tyrkia.
– Fordi Tyrkia har hatt konflikter med både Nato-partnere og EU-land, ønsker Russland å utnytte situasjonen maksimalt.
Erdogan sint på Nato-allierte
President Erdogan har tordnet mot Nato i det siste fordi Nato ikke har støttet Tyrkias kamp mot YPG-militsen i Syria.
- Les også: Tyrkia godtar ikke unnskyldningen fra Nato
- Les også: Derfor reagerer Erdogan som han gjør etter Nato-øvelsen
–Tror han Tyrkia noen gang skulle ønske å forlate Nato?
– Å forlate Nato uten å ha et seriøst alternativt, er helt urealistisk. Tyrkia er ikke på vei ut av Nato. Husk at Erdogan er pragmatisk, han orienterer Tyrkia både mot øst og vest.
Professoren tror hverken EU, USA eller Nato ønsker å miste Tyrkia som ligger så strategisk til.
- Les også: – Kan ikke huske noe liknende i Natos historie