Den tungrodde veien inn i Nato

Hun ser alvorlig på de fremmøtte.

Klokken er 11.00. Det er 24. februar 2022.

Den fullskala krigen i Ukraina er noen timer gammel.

Magdalena Andersson har vært statsminister i Sverige i knappe tre måneder.

I manuset hun legger på talerstolen er Nato nevnt én gang.

I den svenske regjeringen snakkes det minst mulig om Nato.

Men hun vet likevel at spørsmålet vil komme fra journalister:

– I en slik situasjon er det viktig at den etablerte sikkerhetspolitiske linjen, som Sverige har hatt lenge, fortsetter. At vi er forutsigbare og tydelige med vår sikkerhetspolitiske linje.

– Dette er ikke tiden for vingling, svarer hun kjapt der hun står på talerstolen.

Tre måneder senere leverer Sverige sin Nato-søknad.

Den nøytrale fanen

Magdalena Andersson setter seg ned på et møterom i Socialdemokraternas fløy i den svenske Riksdagen. Hun smiler litt forsiktig. Kledd i en marineblå drakt med en pin med et svensk flagg festet til jakkeslaget.

Det har gått rundt ett år siden hun sto fremst i en av de mest dramatiske retningsendringene i svensk politikk noensinne.

Gang etter gang hadde hun avvist å snakke om en svensk Nato-søknad.

Det var ikke rom for diskusjon.

Det kunne komme verdenskriger, kalde kriger. Terrortrusler.

Det kunne være utenlandske, fortrinnsvis sovjetiske eller russiske, fly eller båter som krenket svensk territorium. Nato kunne utvides østover.

Sverige holdt, i hvert fall på papiret, en nøytral stilling.

Største øvelse siden den kalde krigen

Mai 2023: På marinebasen Berga litt utenfor Stockholm.

De står pent oppstilt. Bare et trenet øye kan se forskjell på uniformene. Det som skiller dem, er flagget på venstre overarm. Noen har svensk. Noen har finsk. Men nå skal de øve på sikkerhet i Østersjøen i den svenske skjærgården.

Viggo Larsson er kvartermester og arbeider om bord på en lett trossbåt – et støttefartøy for stridsbåtene i amfibiebataljonen.

Den svenske marinens fremste våpen om sikkerheten skulle bli truet sjøveien.

Det er tid for Aurora 23, den største militærøvelsen i Sverige på tretti år. Ikke siden den kalde krigen har det vært gjennomført øvelser av en slik størrelse på svensk jord.

26.000 menn og kvinner fra totalt femten land øver over nesten hele Sverige.

Stabil, men skjør situasjon

Med seks års erfaring fra det svenske Forsvaret har Larsson rukket å se en endring i hvordan de øver.

– Det finnes vel et nivå av alvor nå, som ikke var der tidligere. Øvelsen er mer virkelighetstro, sier han.

Hans sjef, kontreadmiral Ewa Skoog Haslum som er øverstkommanderende for den svenske marinen, støtter sin underordnede.

– Det er en stabil, men skjør situasjon i Østersjøen. Vi har egentlig ikke sett noen økt aktivitet fra Russland, men vi ser at Russland oppfører seg veldig uforutsigbart. Det er det skjøre. Vi er mer på tå hev nå, vi er mer observante og mer aktive.

Hun legger til:

– Vi ser veldig frem til å bli med i Nato.

Noe har også endret seg i hvordan man tenker sikkerhet i Sverige.

Måtte ha «sossarna» med

Andersson legger håret bak øret og tenker seg om. Et sekund kanskje. Maks to. Det er lenge for en rutinert toppolitiker.

– Normalt skulle vi jo tatt en slik avgjørelse på en partikongress, sier hun med det velkjente, forsiktige smilet om avgjørelsen om å ta steget inn i Nato.

Andersson forteller det ble holdt hyppige møter i partiledelsen våren 2022. Digitale møter, for de som Ikke kunne komme til Stockholm. Det var viktig å handle raskt.

I ukene etter Russlands invasjon av hele Ukraina kom det stadig nye meningsmålinger i Sverige. Støtten til svensk Nato-medlemskap økte omtrent i takt med de russiske angrepene i Ukraina.

– Det at vi fikk en Nato-debatt i Sverige etter invasjonen av Ukraina gjorde at vi havnet i en mer utsatt situasjon bare fordi vi hadde debatten. En slik situasjon vil man jo ikke skal vare lenge, forteller Andersson.

Så sent som i 1999 vedtok det første av de store svenske partiene, Folkpartiet (som nå heter Liberalerna), at de støttet Nato. Deretter kom høyrepartiet Moderaterna etter i 2003.

Etter Russlands invasjon av Krim vedtok også Centerpartiet og Kristdemokraterna å skifte retning.

Da også Sverigedemokraterna våren 2022 varslet at de endret syn og støttet Nato, sto alt og falt på Socialdemokraterna.

Statsminister Andersson gjorde det klart at for å endre sikkerhetspolitikken krevdes tre fjerdedels flertall i Riksdagen. Først da kunne Sverige søke Nato-medlemskap. Altså i bunn og grunn måtte alle de store partiene være med.

Men for å sikre tre fjerdedels flertall, så kom man ikke utenom Socialdemokraterna.

Uten deres 100 av 349 mandater så var man et stykke unna, selv om alle andre ville si «ja».

Så endret de standpunkt ville det bety at Sverige kunne søke om Nato-medlemskap.

Skipet snur

– For meg var det en prosess. Jeg ble bare mer og mer overbevist om at det var riktig å gå inn i Nato. En viktig grunn var at vi kunne gjøre det sammen med Finland, sier Andersson hun og følger raskt opp:

– En annen viktig grunn til at jeg endret mening var at vi fikk sikkerhetsgarantier fra en rekke land, deriblant Norge. Vi visste jo ikke den gangen hvordan Russland ville reagere på en svensk Nato-søknad.

Møtene ble flere og flere. Svarene til pressen ble mer og mer kryptiske.

I sin 1. mai tale i 2022 sa Andersson dette:

«Jeg, som statsminister, og vi som sosialdemokrater handler selvsagt ut fra hva som er best for det svenske folket og samfunnet. Og det gjelder også i spørsmålet om Nato»

Hun vil ikke si akkurat når hun endret mening. Men hun gjorde det.

– Beslutningen var både enkelt og vanskelig. Men så heter det jo «Sometimes a man’s got to do what a man’s got to do». Eller man kan jo si: «Noen ganger må en kvinnelig statsminister må gjøre det en kvinnelig statsminister må». Jeg ble mer og mer overbevist om at dette var riktig for Sverige. Så da handlet det om å samle bred parlamentarisk støtte.

Og det innebar først og fremst å få med partiledelsen på endringen.

Et parti med politikere som i årevis hadde sagt at Sverige ikke skulle endre sin alliansefrie linje.

Som hadde vært uttalte, og tidvis innbitte Nato-motstandere.

Kunne de endre mening på noen uker?

Vendepunkt og skjær i sjøen

Regjeringen nedsatte en gruppe riksdagspolitikere som skulle se nettopp på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Sverige.

Alle partier i Riksdagen var med. Selv om gruppen ikke entydig konkluderte, så var det lett å lese mellom linjene:

Det var flere fordeler enn ulemper for Sverige å gå inn i Nato.

Men omtrent samtidig med at rapporten ble lagt frem, kom de første meldingene fra Tyrkia.

President Erdogan støttet ikke et svensk og finsk Nato-medlemskap.

– Skandinaviske land er som gjestehus for terrororganisasjoner, sa Erdogan i en kommentar.

Det kom som lyn fra klar himmel.

I månedene med nordisk Nato-debatt hadde ikke Tyrkia nevnt at de var direkte motstander av en slik utvidelse.

Søndag 15. mai. 2022 var dagen da Socialdemokraterna skulle fatte sin Nato-beslutning – nå skulle de bestemme seg.

Ja, eller nei for å søke medlemskap.

«Socialdemokraternas partistyrelse har på sitt möte i dag den 15 maj 2022 beslutat att partiet ska verka för att Sverige ska ansöka om medlemskap i Nato.»

Søknaden underskives og blir sendt fra Sverige tre dager senere.

Nabolandet Finland – som har en 1340 kilometer lang grense til Russland – leverer sin søknad samtidig.

En tyrkisk hodepine

Tyrkia skulle likevel vise seg å bli et større problem enn mange først hadde trodd.

De hevdet at spesielt Sverige, beskyttet medlemmer av den terrorstemplede organisasjonen PKK, og de krevde flere personer som Tyrkia mente hadde koblinger til PKK utlevert.

Sverige gikk med på en hardere linje mot terrorisme og også å utvise enkelte med åpenbare bindinger til PKK, men understreket samtidig at dette var en avgjørelse domstolene, ikke regjeringen kunne ta.

Protestene fra det kurdiske miljøet i Sverige var sterke. Det ble hengt opp en dukke som lignet Erdogan utenfor rådhuset i Stockholm – og noen dager senere tillot svensk politi at den danske høyreekstreme aktivisten Rasmus Paludan fikk brenne koranen rett utenfor den tyrkiske ambassaden.

Ble irritert

Tydeligst ble problemene da Finland fortsatte Nato-prosessen alene, og ble medlem av forsvarsalliansen 4. april.

– Det er jo grunner til av vi ville gjøre dette sammen med Finland. Vi har en nær historie. Vi har et eksisterende militært samarbeid. Det er vanskeligere for Nato å forsvare Finland om ikke Sverige er med, sier Andersson og retter seg litt forsiktig opp i stolen.

– Det er dårlig for både Sverige, Finland og Nato om ikke Sverige kommer med.

Og hun vedgår at hun ble litt irritert på Erdogan.

– Det er ikke noe jeg liker at et land sier en ting først, og noe annet senere. Det liker vel ingen, sier hun med klar adresse til at alle Nato-landene hadde vært positive til svensk Nato-medlemskap.

– Men vi vet jo at Tyrkia har svingt raskt tidligere. Så vi var jo forberedt på at det kunne dukke opp hinder i veien. Så vi var jo sånn sett forberedt på det.

Men Kvartermester Larsson i den svenske amfibiebataljonen tror ikke Nato-medlemskap vil ha all verden å si for hvordan landene tenker sikkerhet.

– Vi har jo også vært i Finland. Vi har vært på deres hjemmebane. Det er viktig for at vi skal kunne arbeide side om side. Jeg tror det blir som nå. Vi har et veldig tett samarbeid med Nylandsbrigaden.