NRK har gransket 187 dommer fra alle lagmannsrettene de siste seks årene. Sakene handler om foreldre som mishandler sine egne barn.

Halvparten av de dømte foreldrene har fått kortere fengselsstraff – på grunn av somling fra politiet og domstolene.

Dommene viser at 398 barn har vært utsatt for grov vold. Her er noen korte historier:

Ei mor slo sønnen og datteren på fem og seks år med sko og belte.

Hun klorte neglene ned i hodebunnen og kastet gjenstander etter dem.

Mishandlingen varte i åtte år før moren ble anmeldt og politiet startet å etterforske saken.

Det første halvåret ble lite gjort i etterforskningen.

Det tok tre år før saken ble avgjort i lagmannsretten.

Tre sommerferier, tre høstferier, tre julefeiringer.

Moren ble dømt til seks måneder i fengsel – hun fikk fire måneder strafferabatt.

Ei mor slo barna sine på to og fire år med pinner, belte, kost, sko og flat hånd.

Hun hentet pinner fra trær i hagen som hun brente i den ene enden før hun slo.

Barna ble slått jevnlig i flere år før politiet mottok en anmeldelse.

Saken lå urørt hos politiet i over ett år. Det tok tre år før saken ble avgjort i lagmannsretten.

Tre bursdager, tre luciatog, tre 17. mai-feiringer.

Moren ble dømt til to år i fengsel, men hun fikk strafferabatt. Ni måneder ble gjort til betinget fengsel.

En far holdt hodet til sønnen på fem år ned i toalettet og skylte ned.

Gutten ble ofte slått på kroppen og i ansiktet. Vanligvis tre slag, noen ganger fem.

Saken lå ubehandlet hos politiet i ett år. Det tok fire år fra saken ble anmeldt, til dommen falt.

Fire vinterferier, fire påskeegg, fire sommeravslutninger.

Faren ble dømt til ti måneder i fengsel – han fikk fire måneder fradrag i fengselsstraffen.

Barnevolds­paradokset

«Man skal tukte den man elsker».

Slik begrunnet faren hvorfor han straffet sønnen ved å smøre ansiktet og munnen med tannkrem, og deretter holde hodet hans ned i toalettet.

Sønnen ble slått av faren. Det var en del av oppdragelsen, står det i rettspapirene. Den femårige sønnen gråt ofte og unnskyldte seg.

Mishandlingen varte i to lange år. Både faren og moren ble dømt til ti måneders fengsel – hun hadde også medvirket til volden.

Men begge foreldrene fikk straffen redusert med nesten en tredjedel. Det på grunn av myndighetenes tidsbruk.

At saken hadde ligget ubehandlet hos politiet i ett år, mente lagmannsretten var et brudd på menneskerettighetene – som handler om «rettergang innen rimelig tid».

Halvparten får kortere straff

NRK har gransket de aller groveste barnevoldsdommene i alle lagmannsrettene i Norge, hvor foreldre har mishandlet sine egne barn.

I perioden 2013–2018 har vi funnet totalt 187 dommer – som involverer 200 foreldre og 398 barn.

Foreldrene er blant annet dømt for å ha slått barna i ansiktet, tatt kvelertak og truet med kniv. Til slutt ble mishandlingen oppdaget og anmeldt av barnehage, skole, naboer eller andre personer som har skjønt at barna kan ha blitt mishandlet av sine foreldre.

NRKs gransking viser at halvparten av disse foreldrene har fått strafferabatt, på grunn av sommel fra politiet og lang saksbehandlingstid i domstolene.

97 av 200 foreldre som ble dømt for barnevold mellom 2013–2018 fikk strafferabatt. Grafikk.

Mamma slo meg med tresleiv. Det var så vondt at jeg bare prøvde å tenke på at det går over.

Jente (8) / Utdrag fra en av dommene

Betydelig strafferabatt

Flere foreldre har fått redusert fengselsstraffen med over ett år – andre har fått avkortet fengselsoppholdet med en tredjedel. Mange har fått omgjort deler av straffen fra ubetinget til betinget fengsel.

Lang ventetid med usikkerhet oppleves som en ekstra belastning for foreldrene – derfor har lagmannsretten gitt kortere fengselsstraffer til 97 foreldre i saker som berører 130 barn.

Samtidig har straffen for å mishandle barn blitt kraftig skjerpet de siste årene av Stortinget.

Skal egentlig gi strengere straffer

Samfunnet har blitt mer bevisst på hvor skadelig denne typen vold er for barn. Straffenivået skal reflektere det, forklarer førstestatsadvokat i Trøndelag, Bjørn Kristian Soknes.

Derfor har Riksadvokaten, som har det overordnede ansvaret for all straffesaksbehandling i Norge, gitt føringer hva gjelder straffeutmålingen.

– I domstolene har det vært en betydelig økning av straffenivået i saker om vold mot barn, særlig grov vold. Samtidig har det tatt lang tid å få enkelte saker opp for domstolen, noe vi ikke setter pris på, innrømmer Soknes, som uttaler seg på vegne av Riksadvokaten.

– Tidsaspektet skal ikke være det avgjørende for en riktig straff, men det har det dessverre blitt i en del saker, sier førstestatsadvokaten til NRK.

Jeg hørte søsteren min ble slått. Det var det verste skriket jeg hadde hørt.

Jente (10) / Utdrag fra en av dommene

Bjørn Kristian Soknes, førstestatsadvokat

REAGERER PÅ NRK-GRANSKING: Førstestatsadvokat i Trøndelag, Bjørn Kristian Soknes, setter ikke pris på at nesten halvparten av foreldrene har fått strafferabatt i lagmannsrettene.

Foto: Morten Andersen / NRK

Barna frykter mer vold

Å leve med vold er en alvorlig påkjenning for barn, forteller rådgiver Kristin Dahl ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) i Midt-Norge.

– Barn kan leve med en fryktelig sterk uro og mye angst i seg. Når volden pågår, har de ingen til å regulere dem følelsesmessig og trøste dem, fordi volden foregår i familien, sier Dahl til NRK.

Dahl arbeider også ved familievernkontoret, og der møter hun mange familier og barn som opplever mishandling. Det er ikke bare volden i seg som går utover barna – men også frykten for å oppleve mer vold.

– Unger er jo avhengig av foreldrene, og de prøver å oppføre seg på en måte slik at de voksne ikke skal bli sinte. Foreldre som utøver vold bidrar til at barna blir redde og utrygge, sier Dahl.

Pappa slo meg. Jeg ble redd.

Gutt (8) / Utdrag fra en av dommene

Mener det er et paradoks

– Det er paradoksalt at de som har utsatt barna sine for vold eller overgrep, får strafferabatt om saken trekker ut, sier barneadvokat Thea Totland til NRK.

Totland har vært bistandsadvokat i mange saker, og hun er svært betenkt over at foreldre får mildere straff på grunn av myndighetenes lange tidsbruk i grove barnevoldssaker.

– Jeg skjønner at det er en påkjenning at saken trekker ut og tar tid. Men jeg kan samtidig forsikre om at ofrene for straffbare handlinger opplever ventetiden som svært belastende de også, sier Totland.

Advokat Thea Totland står ved et bord

VELDIG BELASTENDE FOR BARNA: – Ofre for den type straffbare handlinger får ikke gått videre ordentlig før saken er ferdig. Da oppleves en strafferabatt som en premiering av overgriper, sier barneadvokat Thea Totland.

Foto: Kari Stokke Nilsen / NRK

– Urovekkende

Totland påpeker at det gagner alle parter at de grove barnevoldssakene behandles raskere enn de gjør i dag. Hun mener man skal være veldig forsiktig med å gi strafferabatt i slike saker.

– Hva tenker du om at dette skjer forholdsvis ofte – samtidig som at straffen har blitt betydelig skjerpet av Stortinget?

– Da blir jo ikke straffen skjerpet i praksis. Og signalene man ønsker å gi om at dette er helt uønsket atferd – de signalene blir jo mye svakere når man samtidig gir strafferabatt, sier Totland og fortsetter:

– Jeg synes det er urovekkende. Jeg ser det samme i saker der barn har vært utsatt for seksuelle overgrep – at det mange ganger tar lang tid før saker blir behandlet.

Politiet er ikke fornøyd

Selv om politiet prioriterer barnemishandlingssaker, er det vanskelig å få etterforsket disse sakene kjapt og samtidig grundig nok, forklarer leder for politifagavdelingen i Politidirektoratet, Ole Sæverud.

– Vi har sett utviklingen i antallet saker og vi har vært gjennom en stor politireform. At det får slike utslag er ikke så veldig overraskende, men vi er ikke så fornøyd med det, sier Sæverud til NRK.

Politiet har de siste årene opplevd en sterk økning i anmeldelser om volds- og overgrepssaker mot barn og voksne. I perioden 2014–2018 økte anmeldelsene med 20 prosent.

– Grunnen til strafferabatt er at det har vært «inaktivitet» og «passivitet» i saksbehandlingen, ifølge lagmannsretten. Hva tenker om at det har skjedd i nesten i halvparten av sakene?

– Nei, det synes jeg ikke er gunstig i det hele tatt. Selvfølgelig skulle vi hatt større kapasitet, men det tar tid å bygge opp. Årsaken til liggetid i mange saker er ikke at man ikke har gjort noe, men man har vært opptatt av andre saker som har kommet inn, sier Sæverud.

– Trenger politiet flere ressurser?

– Politiet vil alltid trenge flere midler. Men denne typen saker handler kanskje like mye om prioritering som ressurstilførsel.

Både politi og domstoler har brukt kritikkverdig lang tidsbruk i grove barnevolddsaker. Grafikk.

– Bør avklares raskt

Det er ikke bare sommel i politiet som fører til strafferabatt i de grove barnevoldssakene. I 85 av de 187 dommene som NRK har gransket, stopper mange saker også opp i domstolene.

Domstolsadministrasjonen peker på knappe ressurser som en mulig årsak.

– Vi har en pågående nedbemanning, sier seniorrådgiver i Domstoladministrasjonen, Iwar Arnstad til NRK.

Han påpeker at det er Stortinget som har bestemt at det skal gis strafferabatt når saksbehandlingstiden er for lang.

– Men det er et tall som er altfor høyt. Sakene som omhandler familierelatert vold bør avklares raskt, slik at alle de involverte kan gå videre med sine liv, sier Arnstad.

Han får støtte av førstestatsadvokat i Trøndelag, Bjørn Kristian Soknes.

– Straffereduksjon er en konsekvens av at det har vært en belastning for domfelte å vente så lenge. Det er ikke noe vi ønsker, sier Soknes og fortsetter:

– Alle har fordel av at det skal gå så raskt som mulig. Men tiden bør alene ikke være et mål. Kvaliteten på etterforskningen er det viktigste.

Mamma slo meg med grillpinne og det gjorde veldig, veldig vondt.

Jente (8) / Utdrag fra en av dommene

Barna får psykiske lidelser

Mange av de 398 barna som har blitt mishandlet av foreldrene har i etterkant fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD), viser NRKs gransking.

57 barn er sterkt traumatisert, 23 andre barn har fått en alvorlig psykisk skade – og 19 barn trenger oppfølging på grunn av psykiske problem.

I den ene voldsdommen, hvor faren holdt hodet til den fem år gamle sønnen ned i toalettet og skylte ned, fikk sønnen etter hvert diagnosen PTSD.

Men han var ikke det eneste barnet i familien som ble mishandlet over flere år.

Alle fire søsknene – to brødre og to søstre – ble slått i ansiktet og kroppen av far og mor. Begge guttene fikk påvist posttraumatisk stresslidelse, ifølge dommen.

Volden mot barna begynte da de var i toårsalderen. Foreldrene tvang også barna til å slå hverandre som «avstraffelse» – mens de andre måtte se på.

30. mai 2013 ble alle fire barna akuttplassert i ulike beredskapshjem av barnevernet.

Foreldrene ble politianmeldt 20. juni 2013. Først etter fire år, 24. april 2017, ble faren og moren dømt i lagmannsretten.

Mamma dro oss etter håret. Det var så vondt at det ikke kan beskrives.

Jente (5) / Utdrag fra en av dommene