Over halvparten av 700 dommer endte med strafferabatt

EIDSVOLL (NRK): – Dette er en hån mot familien. Vi hadde forventet en fengselsstraff, sier mannen NRK møter på tinghuset i Eidsvoll i Akershus.

Han er en av mange pårørende til ofre som rammes av at straffesaker går for tregt gjennom den norske straffesakskjeden.

Altså: Fra saken først blir anmeldt ved en skranke på en politistasjon, til dommen faller i en rettssal.

Mannen har en stesønn som er autist, og som har en hjerneskade. Han ble frastjålet bankkort og penger. Familien anmeldte saken, og de to tyvene ble tatt.

Men det var bare et problem.

Det tok flere år før begge gjerningsmennene ble dømt. I dommene står det at de egentlig skulle hatt en kort, ubetinget fengselsstraff.

– Men på grunn av den lange saksbehandlingstiden, fikk de betinget fengsel isteden. Det er fortærende, sier mannen til NRK.

Strafferabatt i minst én av to saker

Øvre Romerike tingrett er bygget med en lys og moderne glassfasade, og ligger idyllisk til ved vannkanten langs elven Vorma – men er samtidig et tinghus med en dyster statistikk.

I drøyt 350 av de rundt 700 dommene som ble avsagt her i årene 2016, 2017 og 2018, ble det gitt strafferabatt på grunn av lang saksbehandlingstid.

Det viser en undersøkelse lokalavisen Raumnes har gjort.

Mona Hertzenberg er påtaleansvarlig i Øst politidistrikt, og har ansvaret for straffesakene politidistriktet sender til Øvre Romerike tingrett.

– Jeg må jo si at jeg synes det er svært uheldig. Vi er ikke fornøyd med å ha en slik situasjon, sier Hertzenberg til NRK.

– Hva er årsaken til at det er blitt slik?

– Det er sammensatt. Vi har vært gjennom – og står fortsatt i – en politireform. Det har krevd mye ressurser.

Politiet: Får flere og krevende saker

Hertzenberg sier også kriminalitetsbildet har endret seg.

– Vi har fått en stor økning i anmeldelser av seksuelle overgrep og familievoldssaker. Dette er saker som er veldig krevende for politiet å etterforske.

Hun sier dette til sammen har gjort at de har fått for mange saker på en gang, men at det nå går bedre for politidistriktet – og at de har innført tiltak for å løse sakene raskere.

Rundt 1500 saker er blitt over ett år gamle, sier Hertzenberg. Disse sakene vil bli sendt til ulike tingretter i politidistriktet.

– Ikke alle sakene vil ende med en tiltale. Men en del av kan være i kategorien som retten kan gi strafferabatt, sier Hertzenberg.

– Familien NRK har snakket med sier de opplever det som har skjedd som en hån mot fornærmede. Hva vil du si til det?

– Jeg forstår at fornærmede i saker der de ser at tiltalte får strafferabatt, reagerer med frustrasjon og sinne. Det er ikke vanskelig å sette seg inn i den situasjonen. Det er helt naturlig at de bebreider både politi og rettsvesen for den tiden som er brukt unødvendig, sier Hertzenberg.

– Hva tenker du om at denne saken ble liggende så lenge i systemet?

– Det er svært beklagelig. Vi ønsker ikke å ha en slik situasjon. Det er sammensatte årsaker til at det er blitt sånn. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss slik at vi skal unngå slike situasjoner.

– Er det godt nok?

– Hittil har det ikke vært godt nok. Vi jobber for å bli bedre, sier Hertzenberg.

Sorenskriver: – Politikerne må slutte å strupe budsjettene

Lederen for Øvre Romerike tingrett, sorenskriver Odd Magne Gjerde, tar imot NRK i en av rettssalene i tinghuset.

Han sier de har fått flere nye dommere, og at de nå behandler sakene mye raskere enn tidligere.

– Vi mener det er sjelden at dommere nå må gi strafferabatt fordi det er brukt for mye tid på sakene i domstolen. Men når det gjelder saker som skyldes tidsbruken både hos politiet og domstolen, så gir vi fortsatt strafferabatt i en god del saker, sier Gjerde.

Gjerde oppsummerer problemet slik: For få folk, for liten tid, og for mange straffesaker.

– Du får ikke kjørt flere saker enn det er grunnlag for. Hvis det da kommer inn flere saker, blir det kø.

– Men kunne dere ha vært enda mer effektive i måten dere organiserer arbeidet på, for å få behandlet sakene raskere?

– Jeg tenker at vi er svært effektive. Vi jobber svært hardt, og vi jobber mye. Vi er veldig opptatt av saksbehandlingstid. Jeg klarer ikke å se at vi kunne ha organisert oss annerledes enn det vi gjør i dag.

Gjerde understreker at det også blir vanskelig å behandle sakene i retten, når de trekker ut i tid.

– Vitneforklaringer blir mye dårligere enn det de ellers ville ha vært. Har du en sak som er to år gammel, husker vitnene lite sammenlignet med om sakene blir behandlet etter to måneder.

Han peker på politikerne – og sier alle delene av straffesakskjeden må få nok ressurser.

– Dette skyldes knappe ressurser. Det er for få politijurister i politiet. Det er for få aktorer. Politikerne må slutte med å strupe inn budsjettene. De må se at det er viktig for rettssikkerheten at det gis tilstrekkelig med midler for å få gjennomført sakene, sier Gjerde.

Les også: Strafferabatt i hver femte dom

Les også: Ingen oversikt over strafferabatter