Politiet somler i grove barnevoldssaker – på tross av at dette har høyeste prioritet

Riksadvokaten har i flere år bedt politiet om å prioritere etterforskninger som handler om vold mot barn.

Men NRKs gransking av grove barnevoldsdommer avdekker at både politiet og domstolene somler i mange slike saker.

Vi har gransket dommer fra lagmannsrettene i perioden 2013-2018, hvor barn har blitt mishandlet på det groveste av sine foreldre.

Vi har funnet 187 dommer hvor volden har vært såpass alvorlig at foreldre er dømt til flere måneder i fengsel eller mer – for blant annet å ha filleristet, sparket, slått, tatt kvelertak og stengt barna ute fra hjemmet sitt.

I nesten halvparten av disse dommene har lagmannsretten konkludert med at saksbehandlingstiden har vært kritikkverdig lang:

«Total inaktivitet hos politiet»

Politietterforskningene har stått helt stille i over ett år i flere av sakene.

Her er noen eksempler fra de 85 barnevoldssakene som har tatt svært lang tid å få avgjort:

– Vanskelig for barna

Barnerettsadvokat Janne Rebecca Fjelnseth er svært kritisk til politiets sommel i så mange saker der foreldre er dømt for grov vold mot sine barn.

– Dette overrasker meg ikke, dessverre. Det samsvarer med oppfatningen jeg har, sier Fjelnseth som har vært både forsvarer og bistandsadvokat i barnevoldssaker.

Hun forteller at det er vanlig at barna som har opplevd vold, sliter med tanker om hvorvidt politiet tror på dem. De lurer på om saken ikke er alvorlig nok, sier advokaten.

– Det må en endring til – det er helt sikkert. Den lange tidsbruken får store konsekvenser for mange. Det er vanskelig for barna at ting tar sånn tid, sier Fjelnseth til NRK.

Hun mener det er åpenbart at Riksadvokatens anmodning om å prioritere slike saker, ikke blir fulgt opp av politiet.

– Når man gjentatte ganger over lang tid ser at disse sakene ikke gis prioritet, så kan samfunnet bli sittende med en oppfatning av at dette ikke er alvorlig nok. Det er i så fall skremmende, sier Fjelnseth.

Brudd på menneskerettighetene

NRKs kartlegging avdekker at tidsbruken i flere av barnevoldsdommene bryter med menneskerettighetene.

I 13 av sakene har lagmannsretten vurdert den lange saksbehandlingstiden som brudd på artikkel 6 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) – som handler om «retten til rettferdig rettergang» for dem som er tiltalt.

Politiet står for de fleste forsinkelsene, men flere av sakene har også stoppet opp i domstolene:

Kompliserte saker å etterforske

Politidirektoratet innrømmer at den lange tidsbruken ikke er tilfredsstillende. Spesielt med tanke på at grov vold mot barn er blant politiets mest prioriterte områder.

– Sånn sett er det ingen grunn til å være fornøyd med dette resultatet. Men dette er saker som er komplisert å etterforske, sier leder for politifagavdelingen i Politidirektoratet, Ole Sæverud, til NRK.

– Hva tenker du om at det har vært inaktivitet og passivitet i nærmest halvparten av sakene NRK har kartlagt?

– Årsaken til liggetid i mange saker er ikke at man ikke har gjort noe, men man har vært opptatt av andre saker som har kommet inn, sier Sæverud.

– Utfordrer oss på kapasitet

Han forklarer at politiet de siste årene har fått inn flere og flere volds- og overgrepssaker mot barn og voksne.

I perioden 2014–2018 har antall anmeldelser om mishandling i nære relasjoner økt med 20 prosent – noe som betyr at politiet klarer å avdekke mer slik kriminalitet, mener Sæverud.

– Vi tar flere, vi putter flere i fengsel. Vi redder flere barn ut av en voldelig situasjon. Samtidig utfordrer det oss på kapasitet – vi klarer ikke å gjøre etterforskningen fort nok.

– Hva gjør Politidirektoratet med dette?

– Her er det ikke noen enkle grep. Men politireformen vi har vært gjennom skal gjøre oss bedre egnet til å etterforske denne typen saker. Det handler om å bygge opp større fagmiljøer, bedre styring av politidistriktene, og opprettelsen av felles straffesaksinntak for å prioritere sakene som kommer inn til politiet, sier Sæverud.

Domstolene nedbemanner

Domstoladministrasjonen peker på knappe ressurser som en mulig årsak til at domstolene har brukt kritikkverdig lang tid i 34 av de 187 grove barnevoldsdommene som NRK har kartlagt – noe som tilsvarer i underkant av hver femte sak.

– Rettssikkerheten er grunnleggende i hver enkelt sak. Men ja, det er et høyt antall saker. Domstolsbudsjettene har vært lite prioritert de senere årene, vi har en pågående nedbemanning, sier seniorrådgiver i Domstoladministrasjonen, Iwar Arnstad, til NRK.

– Hva skal til for å få ned tidsbruken?

– Det er både et spørsmål om budsjettprioriteringer og om å arbeide mer effektivt – blant annet ved å løfte kompetansen og bli bedre på å bruke moderne og digitale løsninger.

– Men barnevoldssaker skal prioriteres i domstolene?

– Ja, familierelatert vold, og andre saker der barn involveres, skal prioriteres i domstolene. Men det er ikke bare straffesaker. Det gjelder for eksempel også barnefordelingssaker og barnevernssaker. Det er dermed mange saker som skal prioriteres, sier Arnstad.

Siktet for mishandling i tre år – var uskyldig

NRK har tidligere fortalt historien om «Kim» – en far som ble siktet for å ha mishandlet sin fire måneder gamle sønn.

I den saken fikk politiet kraftig kritikk for å ha brukt tre år før de henla saken mot «Kim» som intet straffbart forhold. Imens hadde sønnen hans vokst opp i et fosterhjem.

– Alt hadde vært annerledes om politiet hadde vært raskere. Jeg mistet sønnen min på grunn av dette, sier «Kim» til NRK.

Moren til barnet ble i lagmannsretten dømt til ett års fengsel for å ha filleristet babyen flere ganger.

Advokaten til «Kim», Finn Ove Smith, mener det er helt avgjørende at politiet arbeider raskt i barnevoldssaker, slik at barnevernstjenesten har et mest riktig grunnlag når de avgjør hva som er barnas beste.

– Det er et kjempestort problem, for det er et tosporet system. Man er ofte avhengig av straffesaken for å si noe om barnevernssaken, sier Smith til NRK.

Mistet sønnen, fikk 70.000 i erstatning

Hvis voldsmistanker mot foreldrene ikke blir avkreftet eller bekreftet fort nok, kan det få dramatiske og utilsiktede konsekvenser, utdyper advokaten.

– Barnas behov for stabilitet og forutberegnelighet er veldig viktig. Det kan være traumatisk å bli fjernet fra foreldre om de ikke har gjort noe galt, sier Smith.

«Kim» søkte om én million kroner i oppreisning fra Statens sivilrettsforvaltning, et organ som avgjør krav om erstatning etter strafforfølgning fra staten, for alt han hadde vært igjennom.

Han fikk 70.000 kroner.

Men det viser seg at denne historie ikke er unik. NRK har også gransket alle avgjørelser fra Statens sivilrettsforvaltning i perioden 2013–2018.

Der fant vi flere foreldre som har blitt utsatt for det samme som «Kim».

Rammer flere uskyldige foreldre

Vår gjennomgang viser at syv andre foreldre mellom 2013 og 2018 har fått økonomisk oppreisning fra Statens sivilrettsforvaltning – på grunn av unødvendig lang tidsbruk og stillstand i politietterforskningen.

I én av disse avgjørelsene pekes det på at politiets etterforskning synes å ha stått helt stille i flere perioder. En far var siktet i åtte måneder før saken mot ham ble henlagt. Han fikk 20.000 i oppreisning:

Riksadvokaten har gitt politiet pålegg

Førstestatsadvokat i Trøndelag, Bjørn Kristian Soknes, mener det er uholdbart at etterforskningen stopper helt opp i mange grove voldssaker mot barn.

– Selv om vi ikke kan kvalitetssikre tallene NRK har kommet fram til, vil vi på et generelt grunnlag si at passivitet og liggetid ikke skal skje, sier Soknes til NRK.

I hele 19 av dommene har liggetiden hos politiet vært på over ett år.

– Man kan godt forsvare lang saksbehandlingstid hvis saken har vært så kompleks at den har krevd det. Det som ikke kan forsvares, er at saker har blitt liggende uten å bli behandlet – at det ikke har skjedd noe med saken, sier Soknes til NRK,

Han uttaler seg på vegne av Riksadvokaten som har det overordnede ansvaret for all straffesaksbehandling i Norge. Riksadvokaten i flere år gitt politiet pålegg om å prioritere saker som handler om vold mot barn.

– Vi må forstå konsekvensene for dem som er involvert i disse sakene. Dette berører mange. Riksadvokaten er klar på at dette er en sakstype alle må jobbe bedre med. Det har blitt bedre, men ikke bra nok, sier Soknes.

• Les også: NRK har kartlagt barneovergrepssaker i tingrettene