Strafferabatt i hver femte dom

• En mann ble dømt for ransforsøk, drapstrusler og seksuell omgang med mindreårig. Han fikk straffen redusert med en tredjedel, og store deler ble omgjort til betinget fengsel. Årsak: Passivitet fra politi og påtalemyndighet.
• Et ektepar ble dømt for vold mot sine egne barn. Lang liggetid gjorde at fengselsstraffen ble kuttet med en tredjedel og gjort betinget.
• En mann utøvde alvorlig vold mot samboeren. Saken ble liggende i over 15 måneder hos påtalemyndigheten. Det førte til at fengselsstraffen ble halvert.

Dette er tre av mange eksempler på konsekvensene av at politi og påtalemyndighet bruker for lang tid på å få en sak for retten.

NRK har tidligere fortalt om Ingrid, som ble utsatt for grov mishandling av samboeren sin i nesten 20 år. På grunn av sommel i politiet tok det fem år før saken ble avgjort i retten. På grunn av lang liggetid ble rundt en tredjedel av straffen barbert bort.

Hver femte straffesak

Til nå har ingen visst hvor stort omfang bruken av strafferabatt i Norge har. NRK har derfor gjennomgått nesten 900 dommer i ti ulike norske tingretter i to måneder i 2017. I dette materialet har vi funnet 184 dommer der det har blitt gitt strafferabatt.

Det er 21,7 prosent, eller mer enn hver femte dom.

NRKs undersøkelse tyder derfor på at flere tusen kriminelle får reduksjon i straffen hvert år på grunn av sommel, dårlig saksbehandling og andre grunner.

I bedragerisaker er det gitt strafferabatt i over halvparten av sakene i NRKs utvalg – i tyverisaker i nesten hver tredje sak.

Sommel

– Disse tallene er altfor høye, sier Sverre Bromander, som leder fagforeningen for jurister i politiet, Politijuristene.

– Det handler om legitimiteten til straffesystemet vårt. Hva synes et offer som for eksempel er utsatt for voldtekt om at straffen blir halvert fordi man har somlet, eller ikke prioritert saken, sier han.

Bromander mener at den store bruken av strafferabatt også går ut over den forebyggende effekten av straff.

– Den effekten blir jo mye mindre jo mindre straffen er. Jo lavere straff, jo mindre avskrekkende blir den, sier han.

Dette er kategoriene der det har vært gitt mest strafferabatt i NRKs undersøkelse:

• Bedrageri. Strafferabatt i 42 av 81 dommer. 51,8 prosent
• Tyveri. Strafferabatt i 17 av 60 dommer. 28,3 prosent.
• Narkotika. Strafferabatt i 49 av 179 dommer. 27,3 prosent
• Trusler. Strafferabatt i 8 av 30 dommer. 26,6 prosent.
• Vold. Strafferabatt i 25 av 114 dommer. 21,9 prosent.
• Veitrafikk. Strafferabatt i 26 av 249 dommer. 10,4 prosent.

I de 884 dommene vi har lest, er det også gitt strafferabatt i voldtektssaker, overgrep mot mindreårige, ildspåsettelse, korrupsjon, seksuelle overgrep, og en rekke andre kriminelle forhold.

Lang tradisjon

Det er såkalt «liggetid» som er den vanligste årsaken til at det blir gitt strafferabatt til dømte forbrytere. Liggetid betyr at saken blir liggende lenge hos politiet eller andre myndigheter uten at noe blir gjort med den.

Både den norske grunnloven og den europeiske menneskerettighetsloven slår nemlig fast at alle har rett til å få saken sin avgjort av en domstol «innen rimelig tid». Hvis ikke det skjer, har man rett på kompensasjon.

Og hva er rimelig tid? Høyesterett har slått fast at en liggetid på rundt 12 måneder er brudd på den europeiske menneskerettighetsloven. Men også kortere liggetid gir ofte strafferabatt – da med henvisning til det norske lovverket.

Det er lang tradisjon i Norge for å gi rabatt på straffen på grunn av treg etterforskning hos politiet og andre myndigheter.

Brudd på menneskerettene

I 39 av de 192 dommene med strafferabatt NRK har lest, konkluderer domstolen med at liggetiden er så lang at det er brudd på menneskerettighetslovene.

Men hvorfor blir så mange saker liggende så lenge i det norske politi- og rettsvesenet?

Sverre Bromander i Politijuristene peker på hvordan arbeidet blir målt:

– Veldig mye av grunnen er at man er veldig kynisk i forhold til det man måles på i politiet og påtalemyndigheten. Man måler saksbehandlingstid fram til det blir tatt en beslutning om det skal tas ut tiltale eller ikke. Så stopper det. Man måler ikke hvor lang tid det tar før saken faktisk kommer opp for retten. Det er jo det tallet som er viktig, sier han.

– Bekymret

Det er Politidirektoratet som er ansvarlig for politietterforskning i Norge. De er bekymret over omfanget av strafferabatt som NRK nå har avdekket.

– Lang saksbehandlingstid setter livene på vent for både de fornærmede og de mistenkte og tiltalte i disse sakene, sier seksjonssjef Harald Bøhler i Politidirektoratet.

– Utgangspunktet vårt er at vi ikke ønsker at saksbehandlingstiden skal være så lang at det blir gitt strafferabatt. Det er flere ting som gjør at det likevel blir sånn. Vi har hatt en relativt voldsom økning i de alvorligste sakstypene. Det påvirker saksbehandlingstiden og kapasiteten vår. Det andre er at vi har hatt en politireform som også har påvirket produksjonen, sier Bøhler.

– Hva kan dere gjøre for å få ned bruken av strafferabatt?

– Vi har satt i verk flere tiltak. Vi har etablert felles straffesaksinntak i alle politidistrikter for å få en bedre behandling i starten av etterforskningen. I tillegg har vi iverksatt et meget stort opplæringsprogram for samtlige etterforskere og påtalejurister i norsk politi, sier han.

– Beklagelig

I Norge er det Riksadvokaten som har det øverste ansvaret for all behandling av straffesaker. Ingrid Wirum hos Riksadvokatembetet synes det er beklagelig at saksbehandlingstiden i mange saker er så lang at det blir gitt rabatt på straffen.

– Økningen i saksbehandlingstid kan ha en sammenheng med at man i den senere tid har sett en endring i kriminalitetsbildet. Det er flere alvorlige og komplekse volds- og sedelighetssaker som er ressurskrevende å etterforske og hvor bevisinnhentingen tar lengre tid, skriver hun i en e-post til NRK.

– Selv om utviklingen i noen grad kan forklares, er den etter riksadvokatens vurdering bekymringsfull og bør endres. Fra vår side er det et ufravikelig krav at straffesaksarbeidet holder kvalitetsmessig høy standard, og er tilstrekkelig effektivt, skriver hun.

Sverre Bromander i Politijuristene mener det enkleste man kan gjøre for å bøte på situasjonen er å endre måten man måler jobben til politi og påtalemyndighet.

– Jeg får tilbakemeldinger fra tillitsvalgte om politimestre eller andre ledere som sier at vi ikke bør prioritere å få sakene til retten – det viktigste er å få dem påtaleavgjort. Fordi det er det de måles på. De skynder seg å levere masse saker til påtaleavgjøring for å pynte mest mulig på tallene. Så går det ut over ofre for kriminalitet som opplever at det blir gitt strafferabatt. Det er dessverre ikke alle i politiet så opptatt av. Altfor mange bryr seg ikke så mye om ofrene for kriminalitet – de bryr seg mest om hva de blir målt på, sier han.