Her er endringene i den nye straffeloven som du bør vite om

Den nye straffeloven ble egentlig vedtatt i 2005, men fordi politiet har måttet oppdatere datasystemene sine, har vi ikke kunnet innføre den før nå.

Fra og med torsdag 1. oktober vil den være del av norsk lov. NRK gir deg noen av de viktigste endringene:

1. Medvirkning blir straffbart

Du tenker kanskje at det allerede er ulovlig å medvirke til kriminalitet, og du har rett: det finnes mye det er forbudt å medvirke til.

Men Norge har ikke hatt en generell bestemmelse om medvirkning. Med den nye loven vil alt som er straffbart, også være straffbart å medvirke til.

Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal, som har skrevet bok om den nye straffeloven, trekker frem et eksempel:

– Nå blir det blant annet straffbart å oppmuntre til å kjøre for fort, oppmuntre til promillekjøring og å skjenke en sjåfør, sier han.

2. Du slipper ikke like lett unna med selvforsvar

I norsk lov slipper du straff hvis du handler i nødverge og forsvarshandlingen ikke er uforholdsmessig i forhold til angrepet.

Men i den gamle loven kan du også slippe unna selv om du går lenger enn nødvendig når du forsvarer deg. Dersom du handler i frykt eller sinne (som en følge av du ble angrepet), blir du ikke straffet hvis du for eksempel sparker angriperen mens han ligger nede.

I den nye loven strammes dette kraftig inn. En person som går lenger enn nødvendig når han forsvarer seg, vil bare slippe unna i helt spesielle tilfeller.

3. Hatkriminalitet strammes inn

Det finnes allerede bestemmelser om hatkriminalitet. Men i den nye loven vil flere nye lovbrudd, blant annet skadeverk, bli ansett som grove dersom motivasjonen bak ugjerningen er offerets hudfarge, etnisitet, religion, legning eller nedsatte funksjonsevne.

Det vil også være mulig å skjerpe straffen i andre typer forbrytelser hvis disse motivene ligger til grunn.

Matningsdal opplyser imidlertid at endringene ikke nødvendigvis er så store som de kan se ut som. Han mener andre paragrafer allerede dekker mye av dette.

– Men nå blir hatkriminalitet mer synliggjort i loven, og kanskje blir det da også mer vektlagt, sier han.

4. Strengere straffer for familievold

I den gamle loven kan du få maksimalt seks års fengsel for familievold.

Nå blir straffen langt strengere. Såkalt grov mishandling i nære relasjoner skal kunne straffes med fengsel i inntil 15 år.

– Jeg har sett er en del tilfeller av brutalitet og psykisk mishandling som nesten overgår fantasien. Mitt syn er at det er på tide å innføre et høyere straffenivå for dette, sier den erfarne høyesterettsdommeren.

– Galimatias

Matningsdal ønsker også å trekke frem to mindre endringer som han mener aldri burde vært innført.

Han beskriver dem som «galimatias» og advarer mot konsekvensene:

1. Du kan stikke fra regningen hvis du identifiserer deg først

I den nye loven er det ikke lenger straffbart å dra fra en restaurant uten å betale for seg, så lenge du oppgir navn og adresse. Dette gjelder også andre tjenester, som for eksempel taxi.

Matningsdal frykter loven vil bli misbrukt.

– Hvis dette brer om seg, må man til slutt kanskje betale forskudd på restaurant, sier han.

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justisdepartementet understreker imidlertid at det fortsatt vil være ulovlig å stikke fra regningen.

– Spørsmålet lovgiver har endret syn på, er om det også skal være straffbart etter at identiteten er kjent. Hvis man ikke er betalingsdyktig, men gir inntrykk av at man kan betale, vil det kunne straffes som mindre bedrageri, sier han.

Justisdepartementets lovavdeling opplyser at man kan vurdere en lovendring «hvis det viser seg å bli et problem at man nå unntar tilfeller der den som forlater stedet har oppgitt navn og adresse».

2. Du kan settes i fengsel hvis du blir på festen for lenge

Den nye loven utvider også hva som kan straffes som innbrudd.

Dersom du på lovlig vis får tilgang til et sted, men så nekter å dra etter å ha mistet denne «tilgangen», kan du dømmes til inntil to års fengsel.

I forarbeidene til den nye loven trekkes pågående middagsgjester frem som eksempel: «når middagsverten ber gjestene om å forlate hjemmet hans fordi det begynner å bli sent», står det.

– Dette har ingenting med innbrudd å gjøre, men departementers visdom har funnet ut at det skal være slik, sier en oppgitt høyesterettsdommer Matningsdal.

Vidar Brein-Karlsen påpeker imidlertid at «uberettiget opphold» også regnes som straffbart etter dagens lov.

– Man har i den nye straffeloven endret strafferammen, uten at dette er ment for å skjerpe straffenivået for overtredelsen og for å komme mer i overensstemmelse med de andre nordiske landene, sier statssekretæren.