Hjemmedød: Frode Flægstad (59) fikk kreft i hjernen og valgte å dø hjemme.
Foto: Siri Nordberg Malvik

Når døden kommer hjem

59-åringen som lå i sengen var klar. En uforutsigbar død var invitert hjem.

Våren spratt frem utenfor eneboligen i Trondheim. Det var irrgrønt på alle kanter. Inne skulle det rigges om.

De hadde diskutert mye om senga burde stå på stua eller på soverommet.

Det var mange fordeler med å ha senga i stua. Herfra kunne han nyte utsikten utover fjorden så lenge som mulig. Frode mente også det var praktisk med god plass rundt. De måtte også ha plass til ei seng ved siden av. Til henne, Guri. Han ville ha henne nær.

Utsikt måtte vike for tilgang til badet.

Guri fikk hjelp av guttene med å ommøblere soverommet. Den gode og trygge dobbeltsenga måtte ut. Den ble for upraktisk for det de hadde foran seg. Ei sykehusseng måtte inn. Med badet rett ved, var dette den mest praktiske løsningen.

Det var tid for det nå.

Alle visste at det nærmet seg.

Svulsten i hjernen

Guri Greiff glemmer ikke samtalen med nevrokirurgen. Han hadde sett svulsten som vokste langt der inne i hjernen til Frode Flægstad (59), kjæresten og ektemannen hennes gjennom 25 år.

Nevrokirurgen hadde sagt at det ikke var noe å gjøre. Ingenting.

Hjemmedød: Frode Flægstad (59) fikk kreft i hjernen og valgte å dø hjemme.

ELSKET FLOKKEN SIN: Frode måtte forberede seg på døden.

Foto: Siri Nordberg Malvik

Frode var åpen om sykdommen. Den 4. april 2020 skrev han dette på Facebook.

Fra Frode Flægstads Facebook
Som dere nok vet fikk jeg uhelbredelig hjernekreft i 2017. Jeg har hatt stråling og cellegiftbehandling siden da, men nå er behandlingen avsluttet da den ikke har effekt lengre. Så da får nok svulsten blomstre som den vil selv og knerte både meg og seg selv etterhvert. Det tar sikkert noen få måneder, men det betyr at jeg er inne i siste livsfase.
Familien Greiff Flægstad

FAMILIE: Frode, Guri og de tre sønnene brukte sommeren til å gjøre det klart for Frodes død.

Foto: Siri Nordberg Malvik

Frode og flokken hans var klare for å begi seg ut på den siste etappen. Frode var tidlig klar på at han ønsket å dø hjemme. En verdensomspennende pandemi gjorde det endelige valget enkelt. Både for Frode, Guri og guttene, men også mange andre tenkte det samme. Aldri har flere valgt å ta døden hjem.

Frode ville at familie og venner skulle komme og gå, for å få være der når det skjedde.

– Han ville være sammen med flokken sin så lenge som mulig, forteller Guri.

Familien ville holde på det de hadde sammen helt ut. Det var blant annet derfor de valgte å ta bildene.

Frode Flægstad og Guri feirer sølvbryllup.

SØLVBRYLLUP: Bildet hyller 25 års ekteskap mellom to som alltid har gått veien sammen. Nå skal de gå hver sin vei.

Foto: Siri Nordberg Malvik

En helt spesiell innspilling skulle vise seg å hjelpe familien den aller siste tiden.

Lytt gjerne på denne mens du leser historien.

Skynd deg å elske

Det har gått et år siden den facebookmeldingen. Guri sitter på kjøkkenet i den romslige eneboligen. Hun blar igjennom en mappe med fotografier på maskinen.

Det er bilder de har tatt i tiden etter at han fikk vite han skulle dø. En fotograf hjalp dem da Frode og de fine øyeblikkene de hadde sammen skulle foreviges.

Guri Ser på bilder på skjermen.

HOLDE FAST: Guri og Frode ville holde fast i de gode øyeblikkene så lenge som mulig.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

– Vi tenkte det var en fin måte å holde ham i live lengst mulig. Vi tenkte: Hva gir glede? Hva er det som gjør at en får lyst til å leve litt lenger?

Bildene forteller om øyeblikk som er vakre og gode, men samtidig så såre at det gjør vondt. De forteller om nærhet, omsorg, smil og øyeblikk hun aldri vil få oppleve igjen.

Hjemmedød "Kropp"
Foto: Siri Nordberg Malvik

Bildet hun har foran seg minner henne om følelsen av å bli holdt rundt av Frode. Om huden hans, lukten, følelsen av ham. Aldri mer.

Guri er full av beundring over måten han håndterte det hele på.

Fra Frode Flægstads Facebook:
Formen min er slakk og svak og uten sprett. Jeg har ingen smerter, men har litt krøll på venstre siden med nummenhet og dårlig førlighet. Jeg er mye trett og sover en del. Blir fort sliten og må hvile mye. En del dobbeltsyn. Andre i samme situasjon ser ut til å gli rolig ut av livet med stadig mer soving til de overgir seg. 
Tanken er å få avslutte hjemme på Tyholt. Da kan jeg ha mine folk og gode, elskede familie rundt meg uten så mange restriksjoner i disse koronatider.

Snart farvel

Det hadde vært mye som måtte på plass den sommeren. Et langvarig sykeleie mot døden hjemme, krevde ekstra hjelpemidler og praktiske løsninger.

Ommøblering av soverommet gjorde plass til sykehussenga. Håndtak på badet, dusjstol, doforhøyer og rullestolvennlige dørstokker ble montert. De fikk god hjelp fra kommunen og hjemmehjelpstjenesten.

Hjemmedød: Frode Flægstad (59) fikk kreft i hjernen og valgte å dø hjemme.

FINE SOMMERDAGER: Fra rullestolen kunne Frode nyte utsikten fra hjemmet sitt. Mens sensommersola la seg over Trøndelag, flyttet Frode inn på soverommet for godt. 

Foto: Privat

I løpet av sommeren hadde de fått forberedt seg godt. Så godt man egentlig kan på døden.

Ingen vet hvilket lynne døden er i når den kommer.

– Jeg jobber selv i helsevesenet og vet at døden har mange ansikt. Det trenger ikke se så pent ut på slutten, sier Guri.

– Det er noe med å være hjemme, i de vante omgivelsene sine, sant. Bruke badet sitt, kjøkkenet, og finne det du vil ha i kjøleskapet, sier hun.

For de tre guttene deres var det en stor fordel å kunne bruke rommene sine. De kunne trekke seg litt tilbake til sin egen seng og med sine ting rundt seg hele tiden. Men samtidig være nær.

– Og med hunden og katten som gikk og vimset, det har mye å si, sier Guri.

Det er jo ikke over på en dag. Frode lå jo til sengs de siste tre ukene av livet sitt. Og det mest intense er jo helt på slutten, og da er du veldig sliten, forteller hun.

– Det er slitsomt når en du er så glad i skal dø, sier Guri.

Foto: Siri Nordberg Malvik
Fra Frode Flægstads Facebook 
Nå er jeg 59 år i dag, ingen alder selvsagt, men jeg har hatt et veldig godt og rikt liv. Så takk til dere mine gode venner og familie for alle gode bidrag i alle disse år. Mest takk til Guri som har vært en bauta og klippe i tilværelsen. Vi fikk reist en fin familie sammen!
Hjemmedød: Frode Flægstad (59) fikk kreft i hjernen og valgte å dø hjemme.

FLOKKEN SAMLET: De fikk mye tid sammen helt til det siste.

Foto: Privat

Hjemmedød for flere

I dag dør om lag 13 prosent hjemme i Norge. Det er langt færre enn i andre land vi ofte sammenligner oss med. Guri er glad for den nye stortingsmeldingen som nylig ble vedtatt, «Lindrende behandling og omsorg». Den forteller om stor politisk vilje til at flere av dem som ønsker det, skal få dø hjemme.

Forsker ved NTNU, Anne-Tove Brenne, vet at trygghet hos pasienter og pårørende er en forutsetning for å få det til.

Hun har som kreftlege ved St. Olav hospital vært tett på mange pasienter i livets siste fase. Nå forsker hun blant annet på hjemmetid før døden og hjemmedød.

For å få flere til velge dette alternativet mener hun først og fremst at pasienter og pårørende må få vite at dette er en mulighet. Mange er nok ikke klar over dette alternativet.

Anne-Tove Brenne

FORSKER PÅ LIVETS SISTE FASE: Anne-Tove Brenne har jobbet med kreftpasienter i mange år.

Foto: Terese Samuelsen / TiTT Melhuus

– Og så handler det selvfølgelig om kompetanse og at en får til en organisering slik at pasienter og pårørende skal føle seg trygge.

– I dag er det nok ulik praksis i ulike kommuner, og noen lykkes bedre enn andre, forteller Brenne.

En død følger ikke vanlig arbeidstid. Det må planlegges og tilrettelegges når en uforutsigbar død skal inviteres hjem. En må ha en plan for alt.

Dødens mange ansikt

I midten av august føk hverdagslivet for de fleste av gårde i hektisk skolestartmodus. En god og kriblende forventning om en ny start for store og små.

Inne hos Guri, Frode og guttene sto alt stille.

En kveld la Guri merke til at pusten hans hadde endret seg. Hjemmesykepleieren hadde gått for dagen. Nå var det bare dem der hjemme. Frode strevde så mye med pusten, og Guri forsto at det nærmet seg. De var klare. Frode var klar.

– Vi hentet inn stoler så alle skulle sitte godt. Vi hentet puter og pledd. Alle skulle ha det varmt. Guttene var veldig klare på at de ville være der når han trakk sitt siste sukk, sier Guri.

Den lurvete hunden deres tuslet inn og la seg på gulvet, godt inntil den kalde metallfoten på sykehussenga. Katten strøk seg inntil føttene til Guri. Hun satt godt ved siden av Frode. Guttene satt godt. Guri strøk på den slitne hånda. Den var kraftløs.

Hjemmedød: Frode Flægstad (59) fikk kreft i hjernen og valgte å dø hjemme.
Foto: Privat

Selv om at de hadde planlagt godt, og hatt god hjelp og dialog med kommunen og hjemmehjelptjenesten underveis, så var det detaljer de ikke hadde tenkt på. Selv ikke hun som jobbet i helsevesenet var forberedt på alt.

En døende vil kunne få problemer med pusten på slutten. Guri sleit med å få Frode til å sove. De hadde ikke nok smertestillende og beroligende medisiner tilgjengelig for å få ham til å slappe av det siste døgnet. Apoteket var stengt og arbeidet med å skaffe de nødvendige medisinene skulle hun så gjerne vært foruten.

Denne kvelden skulle hun så gjerne ønske noen andre hadde vært der. Som kunne sagt: «Nå Guri, nå tar vi over. Nå skal du bare være mamma og kjæreste.»

– Det er ikke bare å skru av en bryter, og så er det over, forteller Guri.

Og så var det disse lydene. Lydene av ektemannen og faren som sleit med slimet, som kjempet med pusten. Det kunne ha gjort opplevelsen både skremmende og vond.

– Da kom jeg heldigvis på at vi kunne sette på litt musikk, så jeg satt på «Lyden av lys» av Anders Rogg. Det fikk tonet over de vonde lydene.

Den sarte og lette musikken hjalp dem de aller siste minuttene av Frodes liv.

Lytt gjerne med dem
Hjemmedød
Foto: Siri Nordberg Malvik

Far dør

– Vi spilte den, slik at det kunne overdøve litt av den rallingen som tross alt kom fra Frode. Hun smiler når hun forteller, for hun husker hvor godt og vakkert det likevel ble.

Det var midt på dagen, ute skinte sola.

De byttet på å holde hånda hans, den trygge sterke hånda til far. Guri, hennes livs kjærlighet, tre gutter og deres far skulle si ha det.

Guri husker hun lente hodet sitt forsiktig på skulderen hans og hvisket.

– Du kan få gå nå. Det er greit. Du må bare gå nå. Ikke tenke på oss. Gå!

Guri hvisket det til ham flere ganger, husker hun.

Med flokken sin tett rundt seg, pustet Frode ut en siste gang.

Hjemmedød Farvel
Foto: Siri Nordberg Malvik

På kvelden, etter noen stille timer med bare dem i huset, fikk familie og venner komme og gå som de ville. De satt rundt ham, mimret, gråt og lo. Akkurat slik Frode ville ha det.

Dagen etter var alle med da Frode ble stelt og lagt i kista.

En vakker sensommerdag reiste Frode hjemmefra.

– Det ble veldig fint, forteller Guri.

Frodes død har blitt et vakkert og godt minne.

Stille i huset

Det har gått sju måneder siden han døde. Sykehussenga Frode døde i er erstattet med den gamle dobbeltsenga. Hverdagen snirkler seg gradvis tilbake.

Fra vinduet i stua kan Guri se ei lita øy dukke opp av den blanke fjorden. Det var dette Frode så på helt til det siste.

– Jeg har mange gode minner fra den tiden, selv om at det var veldig vondt. Det ga noen perspektiver som jeg tar med meg videre, sier Guri.

Men det sitter langt inne å forstå at han er borte, sier hun.

Frode var bare på sykehuset i to døgn i løpet av de tre årene med sykdommen.

– Vi var jo heldige som orket, som klarte det, sier Guri.

De er glade for at de valgte hjemmedød, men det er ting hun skulle ønske hadde vært annerledes.

Hun skulle gjerne hatt noen å støtte seg til, som kunne tatt det praktiske den aller siste tiden. Hun synes det var vondt ikke ha nok beroligende medisiner tilgjengelig.

Hun fikk kjenne på kroppen hvordan små ting kunne gjøre en stor forskjell. Bare det at de kom på å spille litt musikk hjalp. En av guttene sa det dagen etter at Frode døde, at musikken hadde vært så fin.

– Åh, da tenkte jeg, jeg var jo så redd for at de skulle sitte igjen med bildene av at faren slimet og hadde det trasig på slutten. Bare sånne ting, at folk kan få tips om sånt. Noe så lite, gjorde så mye.

Guri Greiff
Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Hun vet at hjemmedød ikke nødvendigvis passer for alle. Mange ønsker ikke å invitere døden hjem.

Familien deres hadde plass og Frode var villig til å planlegge for sin egen død. Hun håper den nye stortingsmeldinga vil gi flere muligheten, men understreker at en forutsetning er at det må være ressurser og erfaring nok i helsevesenet til å gi familiene tryggheten de trenger.

– Men om du har tenkt den tanken, så går det an å få det til! Og jeg håper at hjelpeapparatet ser at det er veldig verdifullt å kunne få lov til å være hjemme når du skal dø. For det er mye godt med det, sier Guri.

– Det handler om å ha de en er glad i rundt seg. Han var veldig opptatt av flokken sin, Frode. At guttene og jeg skulle være der, at venner skulle være der, og søsken skulle få komme og gå som de ville. Han var ikke så opptatt av det for sin egen del, men han sa: «De trenger det. Og de trenger det for tiden som kommer etterpå.»

Og han hadde så rett.

Frodes død har blitt et godt og vakkert minne.

Foto: Siri Nordberg Malvik

Musikk: «Evig» fra innspillingen «Lyden av lys» av Anders Rogg.

Takk for at du leste. Har du tanker eller tilbakemeldinger, så ta gjerne kontakt. Og tips meg gjerne om andre historier jeg kan fortelle. Jeg har blant annet skrevet saker om vitenskap, medisin og helse. Maris knuste ansiktSøstre i skammen og Før det er for sent og er noen av sakene.