Tusenvis av tonn med matjord kastes på søpla

– Det er et stort tap av en viktig ressurs. En må spørre om regelverket er rigget på en samfunnsøkonomisk måte, sier Erik Joner.

Han er forskningssjef hos Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO.

Vegprosjekter, bygging av jernbane, industriutbygging og etablering av hyttefelt.

Dette er eksempler på prosjekter hvor matjord blir flyttet på.

Men i stedet for å bli brukt et annet sted, ender matjord hvert år i deponi.

Ingen vet hvor mye

Å bli lagt i deponi vil si at jorda ofte ikke brukes som matjord igjen.

Den blir i praksis kastet på søpla. Regelverk fører til at den dekkes til og graves dypt ned.

Men ingen vet akkurat hvor mye fint dyrkbar jord som hvert år blir deponert her til lands.

Det kan verken Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet eller Landbruks- og matdepartementet gi noe svar på.

Landbruks- og matdepartementet henviser videre til NIBIO.

NIBIO sitter heller ikke på noen oversikt, rett og slett fordi det ikke er noen offentlig etat som samler inn data om dette.

Det mangler kontroll på hvor mye av ulike typer jord som kastes og går ut av sirkulasjon her i Norge.

Les også Norsk jord trugar dansk bygd etter jordskred frå avfallsanlegg

Frykter ugressfrø

I veldig mange land er det et stort problem at fremmede vekster som opprinnelig ikke hører hjemme i området, brer om seg og tar over for lokale planter.

Norge har rigget seg med et regelverk som skal hindre uønskede arter i å spre seg.

Kanadagullris er blitt veldig dominerende mange steder på Østlandet. Den presser ut blant annet blåklokke og prestekrage.

Lupiner har spredt seg over hele landet og truer med å ta over for villblomster i Jotunheimen.

Eksemplene er mange.

I jorda ligger det frø og røtter. Er de fra fremmede, uønskede arter må jorda behandles som spesialavfall.

Entreprenørene må levere jordmassene til godkjent mottak.

Disse fins det flere av mange steder i landet, og de som leverer må betale til mottaket.

Et eget regelverk trer i kraft når jorda skal behandles som spesialavfall.

Men matjord er under press over hele verden.

– Det er uønsket at så mye matjord går tapt på denne måten, sier Joner.

– Det er ingen rapporteringsplikt på dette, sier seksjonsleder i Miljødirektoratet, Kjersti Gram Andersen.

– Misbruk av en svært viktig ressurs

EU vedtok i 2021 en ny jordstrategi med tiltak for å gi matjord et større vern og bedre jordhelse.

Ifølge FNs klimapanel står verden overfor store utfordringer med å forvalte tilgangen til jord, mat og vann. Jordvern er i Norge uttalt som viktig for å nå FNs bærekraftsmål.

FN har slått fast at alle land må ta i bruk de ressursene de har til å produsere mat.

Joner mener det er svært uheldig at matjord med ugressfrø blir behandlet som avfall.

– Å kaste eller deponere matjord som har lupin i seg er misbruk av en svært viktig ressurs.

Det tar tusen år å få dannet noen centimeter med matjord.

– Jord er i praksis en ikke-fornybar ressurs fordi den tar veldig lang tid å lage, sier rådgiver i organisasjonen Fremtiden i våre hender, Ingrid Kleiva Møller.

De reagerer på at matjord blir kastet.

Kan dampe jorda

I Stokke i Vestfold ligger bedriften Soil Steam.

Siden 2018 har Soil Steam i samarbeid med NIBIO testet ut hvordan varm vanndamp kan drepe fremmede arter i matjord.

Damping av jord er en kjent metode helt tilbake til 1800-tallet.

Det vil si at en varmebehandler jorda lenge nok til at ugressfrø og røtter dør. I tillegg kan en også bli kvitt uønskede nematoder og sopp.

Slik kan en berge noe av den infiserte jorda.

– Nitti prosent av maten vår kommer fra jord, da kan vi ikke behandle den som søppel.

Det sier grunnlegger av Soil Steam, Hans Kristian Westrum.

Han viser til at for hele Europa er det snakk om 673 millioner tonn masse som legges i deponi hvert eneste år. Det er alle slags typer jord- og steinmasse.

Én million tonn tilsvarer 50.000 lastebillass.

Lages en ny standard

Westrum mener mye av den verdifulle matjorda kunne vært berget ved å tenke annerledes.

De ser gode resultater med å varme opp jorda.

– Vi ser at jorda tar seg igjen fint etterpå. Det må opp i såpass høy temperatur at uønskede planter i den dør, men når matjorda spres utover bakken igjen, ser vi at organismer og livet vender fort tilbake.

Teknologien med moderne varmebehandling av matjord i stor skala er ganske ny i Europa.

– Hvis vi virkelig mener noe med jordvern må vi stanse denne sløsinga. Dette er noe som går under radaren i klimadebatten og det er et kjempeproblem, sier Westrum.

Det skal nå lages en Norsk Standard for varmebehandling av jord. Arbeidet her ledes av Standard Norge, hvor Landbruksdirektoratet er påkoblet som en ressurs.

Standard Norge definerer standard som en felles «oppskrift» på hvordan noe skal lages eller gjennomføres.

For Soil Steam sin del vil det bety at når standarden kommer kan utbyggere lettere ta i bruk deres teknologi.

– Myndighetene er trege og har ingen oversikt over hvor mye matjord som går ut av sirkulasjon. I tillegg er det en konservativ bransje, hvor man er vant til å frakte bort jord til deponi, i stedet for å tenke nytt, sier Westrum .

Han mener det er billigere å benytte seg av varmebehandling enn av deponering.

– Man må se på hva man skal gjøre med avfall i et større bilde og ta hensyn til ressursbruk, bærekraft, transport og samfunnsøkonomi, sier forskningssjef Joner.