Hopp til innhold

Veg og jernbane vil ta én million kvadratmeter med matjord i året

Store områder med dyrka jord vil forsvinne til veiprosjekter og jernbane hvert år de neste seks årene. Det blir en utfordring for statens jordvernambisjoner.

E6-utbygging Bergshøgda i Hedmark

AREALKREVENDE VEIER: Bygging av E6 over Bergshøgda i Hedmark er ett av mange veiprosjekter de siste årene som er gjort på bekostning av matjord.

Foto: Nye Veier

CO₂ i atmosfæren
426,9 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Statlige vegutbygginger vil i årene som kommer gjøre et stort innhugg i jord som egentlig kan brukes til å lage mat.

Samferdselsdepartementet sine beregninger viser at det i løpet av de seks neste årene vil bli brukt seks tusen dekar matjord til ulike vegprosjekter og jernbane.

Det vil si i snitt tusen dekar, eller én million kvadratmeter, i året.

– Jordvernhensyn vil være sentralt i arbeidet med ny nasjonal transportplan, sier Landbruks- og matminister Sandra Borch til NRK.

Tall departementet har hentet fram viser at i underkant av fire tusen av de seks skyldes såkalt store prosjekter.

Nye Veiers skisse over ny E6, Trondheim-Værnes

E6 mellom Trondheim og Værnes er ett av de større veiprosjektene som er på gang. Veistrekningen er 23 km og går gjennom jordbruksområder.

Illustrasjon: Nye Veier

Resten er mindre tiltak på vei som utbedringer, gang- og sykkelveier og lignende.

Mest fjell i Norge

Norge består av mye fjell. Kun tre prosent av Norges areal er dyrkbar mark.

Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn.

Ingen EU-land har lavere andel.

Problematikken med matsikkerhet og evne til selvberging er blitt aktualisert med både pandemi og krigen i Ukraina.

Matsikkerheten i Norge er truet.

Lofoten Islands, Svolvær, Norway.

Norge er et land med mye fjell. Kun tre prosent av Norge er dyrkbar mark. Resten egner seg ikke til jordbruk.

Foto: John O'Nolan / Unsplash

I fjor vedtok Stortinget en ny, nasjonal jordvernstrategi med et innskjerpet jordvernmål.

Maksimalt 3000 dekar dyrka mark skal kunne omdisponeres i året, og dette målet skal nås innen 2025.

Det vil si at ikke mer enn 3000 dekar dyrka jord i Norge skal kunne brukes til annet enn jordbruk.

Fra 2015 til 2020 ble det omdisponert i snitt 1650 dekar dyrka jord årlig bare til samferdselsformål.

Det vil si at veier og jernbane alene tok halvparten av dagens «kvote» for omdisponering av dyrka jord.

Les også Byene truer den beste matjorda

Boligbygging i Trondheim

Nå vil regjeringen innskjerpe jordvernstrategien enda mer.

Målet i Hurdalsplattformen er at det skal bygges ned maksimalt 2000 dekar dyrka jord i året.

Er det realistisk å nå et nytt jordvernmål på 2000 dekar når det ligger inn nedbygging av i underkant av 6000 dekar i planene til samferdselsdepartementet de neste seks årene?

Det vil bli krevende og er ambisiøst, sier Borch til NRK.

Hun viser til at de vil vurdere dette når de skal behandle jordvernstrategien på nytt.

Et forslag om innskjerping legges fram av finanskomitéen, og skal behandles i Stortinget den 14. juni.

Sundsand, Inderøy

Kornåker i Trøndelag. Forrige uke gikk Stortingets finanskomité inn for at omdisponeringen av matjord ikke skal overskride 2000 dekar årlig. Etter planene skal saken opp i Stortinget 14. juni.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Etterslep på statistikken

I fjor var omdisponeringen av dyrka jord på rundt 2 900 dekar.

Det viser foreløpige tall fra kommunene og staten, såkalte KOSTRA-tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Borch viser til at hvis disse tallene blir de endelige, så vil det bety at landet er under Stortingets vedtatte jordvernmål på 3 000 dekar for første gang.

Det vil også være det laveste nivået på femti år.

Men allikevel er det en del usikkerhetsmomenter.

E6-utbygginga i Gudbrandsdalen sør for Vinstra

Bygging av ny EG gjennom Gudbrandsdalen sør for Vinstra i 2014. Dette er ett av mange veiprosjekter i Norge som har berørt matjord.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Stortingets jordvernstrategi dreier seg om å begrense tillatelser som blir gitt til å omdisponere dyrka jord.

Statistisk sentralbyrå henter også inn oversikt som viser den faktiske nedbyggingen som blir gjort.

– Faktisk nedbygging er noe helt annet enn omdisponering. Omdisponeringen kan ha blitt gjort for mange år siden i reguleringsplaner, sier seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå Anne Rørholt.

Mellom 2017 og 2020 har den rapporterte omdisponeringen av dyrka jord vært på rundt 4 000 dekar per år.

Men den faktiske nedbyggingen har vært omtrent dobbelt så stor som den offisielle statistikken viser.

Nedbygging av jordbruksareal etter arealkategori 2016-2019. Hele landet. Dekar.

Tabell som viser faktisk nedbygging av jordbruksareal, og hvilken type jord det er bygd på. Gjelder for hele landet i årene 2016-2019. Tallene angir dekar.

Illustrasjon: Statistisk Sentralbyrå / SSB

– Det skyldes at det er et kjempestort etterslep mellom tillatelser som er gitt, og utbygginger som nå blir gjort. Statistikken har heller ikke fanget opp jordbruket sine egne omdisponeringer hvor for eksempel driftsbygninger eller veksthus er bygd på dyrka mark, sier Rørholt.

Hun viser til at det må gå lengre tid før en ser effekten av stortinget sine målsettinger.

Dyrka eller dyrkbar jord

Ambisjonene i jordvernstrategien handler om omdisponering av dyrka jord.

Men det pågår også utbygginger på det som kalles dyrkbar jord.

Det vil si jord som fint kan brukes til matproduksjon, men som ikke er i drift akkurat nå.

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2020 ble omdisponert 7 365 dekar med dyrkbar jord.

Til sammen ble det sagt ja til å bygge ned 12 031 dekar matjord dette året.

Frosta-grønnsaker

Dyrka jord, og dyrkbar jord er to ulike definisjoner for matjord. Den dyrkbare jorda er jord som kan bli egnet til for eksempel dyrking av grønnsaker, men som akkurat nå ikke er i bruk.

Foto: Hansd H. Bjørstad

– En jordvernstrategi bør omfatte både dyrka og dyrkbar jord. Den dyrkbare jorda er matreserven vår. Ved å bygge ned den, forskyver man problemet. Dyrkbar jord er framtidig matjord som kan gi oss økt selvforsyning, sier jordvernansvarlig i Norges Bondelag, Audhild Slapgård.

Bondelaget berømmer regjeringen for å sette jordvern på dagsorden, men etterlyser lovfestede virkemidler for å følge opp målsettingene.

– Vi blir ofte sammenlignet med våre naboland. I Danmark har de 59 prosent dyrka jord. Vi med bare tre prosent krever at vi må behandle jorda med respekt og gi den et langt større vern. Om noe skal gå tapt, må det være kun til kritiske samfunnsfunksjoner.

Les også Landbruksdirektoratet: Jorder må ikke sees på som «ledige» arealer

Rissa sentrum i Indre Fosen kommune

I jordvernstrategiene er det først og fremst en oppmerksomhet på dyrka mark, og det er det som løftes opp i Hurdalsplattformen også, sier Borch.

Men hun viser i tillegg til at den dyrkbare jorda, særlig i matkornområdene, vil bli vurdert framover.

Mye matjord allerede planlagt utbygd

En rapport fra SSB viser at det allerede ligger inn til sammen 83 000 dekar matjord i utbyggingsplanene til kommunene rundt om i landet.

Jord som er tenkt å skulle brukes enten til å bygge boliger eller til næring.

Borch ber om at kommunene, fylkeskommunene og statsforvalterne ser på muligheten for å ta noe av denne jorda ut av planene.

Utbygging på E6

Utbyggingen av E6 ved Ørbekk i Stange i 2014 med firefelts motorvei og ny Dovrebane. Matjord taper mot veier når samfunnsinteresser veies opp mot hverandre. Selv om den i første runde kanskje har stått imot for eksempel boligutbygging.

Foto: Hilde Lillejord / Jernbaneverket

Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) har tidligere etterlyst større fokus også på jorda som går til statlige utbygginger som vei og jernbane.

Landbruksdirektoratet viser til at i saker som hander om store veiutbygginger, er det samfunnsinteresser som veies opp mot hverandre.

Da er det ofte at matjorda taper.

– Store samferdselsprosjekter kan være lite fleksible ved valg av trasé, og de kan derfor være vanskelige å plassere utenfor dyrka og dyrkbar jord. I tillegg veies samfunnsnytte opp mot hverandre. Da vil i mange tilfeller nytten av vei gå foran hensynet til matjord, sier rådgiver i Landbruksdirektoratet, Oda Andrea Stensrud Gundersen.

Matjord Bodøsjøen

Skilt i bydelen Bodøsjøen i Bodø.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK